April 2018
Publiseringsdato: Apr 03, 2018 8:31:37 PM
«(De elleve) holdt sammen og var utholdende i bønn; også kvinnene og Maria, Jesu mor, og hans brødre var med dem.» Apg 1,14
Hvordan opplevde Maria påskemorgen? Vi kan godt spørre, men vi finner ikke svar i evangeliene, ikke en gang i Lukas II (Apostlenes gjerninger). Ja, vi kan spørre, og vi kan fundere videre over Jesu mors erfaring av hans seier over døden. Vi vet dessverre ikke hvor mye innsikt hun hadde fått om betydningen av hans offerdød for hele menneskeslekten, men det kan tenkes at hun forstod at målet med hans oppdrag og med hennes kall var nådd.
Tradisjonell fromhet har kretset rundt hennes SORG, med ‘Stabat mater’ som det sterkeste uttrykk for dette. Mange kunstnere har ytet sitt ypperste i poesi, i musikk, i billedkunst for å beskrive denne gudsmoders sorg. Michelangelos ‘Pietà’ ruver høyt i folks bevissthet, mens flere komponister har gitt oss sin tolkning av ‘Stabat mater’.
Men hva med den tilsvarende GLEDE påskemorgen, da Det onde og døden selv var blitt beseiret? Her et det et kapittel i Marias historie som mangler, får vi lov å si. Vi må akseptere at det mangler og ikke gi etter for fristelsen til å fantasere en menneskelig lykketilstand for henne. Slik kan avsløre mer om oss enn om henne, ikke sant?
Men enhver edruelig meditasjon over Marias glede i påsketiden vil reise spørsmålet om hvor mye innsikt Jesus hadde gitt henne i forveien. Han tok de nærmeste disipler opp på Taborfjellet, ble forvandlet foran øyne på dem og lot dem vitne sin samtale med Moses og Elia om sin forestående død. Vi kan bare gjette om Maria ble noe skånet for den groteske ondskapen som ble utløst på langfredag, ved en liknende privat åpenbaring.
Hva da med lørdagen? Døden bringer en egen ro. Med den blir sorgen enklere, angsten fordamper, de fysiske smertene tar slutt og den man sørger over lider ikke mer. Men de sørgende er utmattet av alt de har vært vitner til. I tillegg er det et tomrom og et savn. Er det sannsynlig at Maria identifiserte seg med sin sønns lydighet til Faderen til de grader at hun delte hans smerte fullt og helt, og på sin menneskelige måte kunne be med ham: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?’ I så fall skal ikke kunstnere vise oss en rolig, fattet kvinne som kan trøste disiplene og de andre kvinner, – i forkant av Oppstandelsen.
Heller ikke på påskemorgen beretter evangelistene om Maria. Hun er bare blant dem og ber sammen med dem. Skånet for arvesynden må Jesu mor vært ytterst sårbar overfor Den ondes herjing på Langfredag, – og tilsvarende overlykkelig da oppstandelsen var et faktum. Som mor til den Oppstandne var hun endelig blitt ‘kvinnen’ som slangen måtte frykte. Endelig var hun den som kunne gå i forbønn for alle syndere. Kanskje kan vi si at hennes glede i påsken, en berøring med Guds egen glede og en ‘Magnificat’ uten grenser, består i å kunne dele denne dype gleden med oss alle.
Rory Mulligan, sm
Fester og søndager:
01 Påskedag Joh 20,1-9
08 2.søn i påske Joh 20,19-31
09 Herrenes bebudelse (fra 25.03.)
15 3.søn i påske Lk 24,35-48
22 4.søn i påske Joh 10,11-15
25 Markus evang.
28 Peter Chanel, sm martyr
29 5.søn i påske Joh 15,1-8
Pavens intensjon:
at de som har ansvar for økonomi i ulike land har det som mål å inkludere alle, slik at samfunnets goder kan fordeles rettferdig.
Forslag til forbønn:
at påskens glede må prege alle våre menigheter og gi alle troende et oppkom av energi og engasjement for Kristi sak.
at Gud må velsigne alle som gjør en innsats for de nødlidende i vår verden. De gir tegn på håp, sprer kjærlighet og forsterker eller gir grobunn for tro.