Oktober 2011

”Den tredje dagen var det et bryllup i Kana i Galilea. Jesu mor var der, og Jesus og disiplene hans var også innbudt. Da tok vinen slutt, og Jesu mor sa til ham: De har ikke mer vin!”

Johannes 2,1,2

Oktober er Rosenkransens måned, med festdag den 7. Denne andakten er oftest forstått og brukt som en inntrengende bønn til Jesu mor, om å gå i forbønn for oss når vi, i overført betydning, ikke lenger har vin til livets fest.

For marister får Rosenkransen en litt spesiell vri, i det vi tenker å be den sammen med Maria, slik at hennes Sønn blir mer tydelig i vår meditasjon. Til vår store glede foreslo Pave Johannes Paul II en fjerde serie emner om Jesu offentlige liv, i tillegg til Rosenkransens tre tradisjonelle emneserier. De fem han foreslo er lett å be sammen med Maria, Jesu disippel.

1. Jesu dåp: Marias Sønn slutter å være en privat person, ved å la seg døpe av Johannes. Fra nå av må hun følge ham i en diskret tjeneste blant de hellige kvinner.

2. I Kana: på et bryllup blant hennes slektninger oppstår det en pinlig situasjon, - og hun drister seg til å be ham handle, selv om dette betyr at han avslører seg som Guds utsending.

3. Det glade budskap: Dette blir nå forkynte over hele Galilea og Judea. Vi kan tenke oss Marias glede over det gode hennes Sønn gjør og den glede han spredte blant folket.

4. Jesu forklarelse: Dette emne innbyr oss til å tilbe ham og grunne på inkarnasjonens mysterium i våre hjerter, slik Maria grunnet på alt hun ikke forsto.

5. Eukaristien innstiftes: Vi fordyper vår undring og takknemlighet for messen, at Guds Sønn gir seg for oss og til oss, - sammen med henne som fødte ham inn i vår menneskefamilie.

Rosenkransen var opprinnelig en forenkling av klosterets tidebønner. Disse var tenkt som en fortsettelse av den jødiske skikk å be salmene 7 ganger daglig, men var da forbeholdt de som kunne lese. Ved å lage ”salmer” av 10 Ave’r med emner fra frelseshistorien fikk vanlige folk et redskap for å helliggjøre dagliglivet.

Rosenkransen har vist seg å være et slitesterkt og anvendelig redskap gjennom århundrene. Kanskje kan vi få den tilbake i familien? – f.eks. i form av ett ledd om ett emne etter middagen på hverdager? Alle familier som ønsker å holde sammen er på leting etter ting å gjøre sammen, så hvorfor ikke bønn? For legmarister kan den godt justeres på ulike vis, f.eks. et ledd fulgt av en meditasjonsstund i stillhet og enda et ledd som avslutning.

”Hvis jeg skulle ha ansvar for noviser, ville jeg bare forsøke å lede dem til å nærme seg Gud, til å leve i bønn. … Når Gud er tilstede i et hjerte, gjør han alt. Uten dette ville alle andre bestrebelser være fånyttes.” J-C Colin (ES 63,2)