Juli 2018

Publiseringsdato: Jun 28, 2018 7:53:50 PM

En blid Guds moder med et smilende Jesusbarn

Om sommeren er det mange av oss som er ute og reiser. Blant de mange severdigheter som fascinerer, er det de gamle kirker i alle land. Rart hvordan den ro og trygghet og skjønnhet som utløses av troen på Guds barmhjertighet og inkluderende kjærlighet kan bety så meget, også for dem som knapt aner hva det er, de ikke tror på!

Vi som har fått troens gave, har lett for å se enda flere Guds gaver som kommer til uttrykk i bygninger, glassmalerier, kalkmalerier og statuer. Med troen er vi bevisste om giveren bak gavene. Feriene kan gi tid til undring og takknemlighet. Naturen omkring oss taler til Guds ære, men også vår kultur formidler noe av Guds fryd og vesen. Han har skapt oss til å skape. Han finner sin fryd i leken blant menneskers barn (Ordspråkene 8, 22-30)

Maria skildres i ulike situasjoner, - under Herrens bebudelse, etter Jesu fødsel, Under han kors. Men like ofte er det simpelthen som mor med Barnet på fanget. Et tilfelle er Røldal Madonna’en, som man kan se på Kunsthistorisk muséum i Bergen. Det spesielle med statuen er den glede og energi den uttrykker. Maria ser ut som en lykkelig og kanskje ikke så lite stolt mor. Jesus ser ut til å ha energi til alt en guttunge kunne finne på. Og han er glad.

Undertegnede fikk anledning til å besøke utstillingen i Bergen for noen måneder siden. Etterpå slo det meg at all den kunst fra middelalderen gav uttrykk for et intimt og personlig forhold til en glad, kjærlig og omsorgsfull Gud. Altså noe ganske annet enn det som vår tids gudsfornektere avviser.

Byr Maria i kunsten på en gunstig anledning til å vekke nysgjerrighet om en annerledes forståelse av ordet ‘gud’? Er det på tide å be våre kunstnere om å skildre henne mer som jordnær husmor og like livsbejaende som statuen fra Røldal? Er tiden inne for en ny vinkling på henne, for å åpne for en annerledes forståelse av hennes Sønn, som ledd i en ny evangelisering?

Ikke et vondt ord om gamle tradisjoner, men å holde liv i skikk og bruk, uttrykk for tidligere tiders fromhet og ulike lands kulturarv, er neppe det som trengs for å nå de nye ateister. Disse er preget av en ny mentalitet med et nytt verdensbilde. De tar f.eks. menneskerettigheter (ukritisk og ubegrenset!), som en selvfølge. Oftest er de lite gjennomtenkt i sin vantro, med et gudsbilde som de fleste av oss forkastet som tenåringer. Er ikke vi nødt til å tenke og reflektere ut fra vår tids premisser, hvis vi vil forkynne Det Glade Budskap for våre samtidige?

Rory Mulligan, sm

«Marias kirke gleder seg og synger. Istedenfor å klage over sin skjebne og verdens elendighet er den i undring over jorden og menneskehjertets skjønnhet, når den ser hva Gud utfører der.»

Francois Marc, sm, ca. 1990

Fester og søndager:

01 13. søn B, ev: Mk 5,21-43 (helbredelse av en pike og en litt eldre kvinne)

03 Apostelen Tomas

08 14. søn B, ev: Mk 6,1-7 (Jesus avvist i Nasaret)

09 Kinesiske martyrer

10 Hl Knut (DK)

11 Hl Benedikt

15 15. søn B, ev: Mk 6,7-13 (Jesus sender disipler ut i forveien)

16 Jomfru Maria av Karmelberget

20 Hl Thorlàkr (IS)

22 16. søn B, ev: Mk 6,30-34 (ugress i åkeren)

23 Hl Birgitta

25 Apostelen Jakob

26 Hl Anna og Joakim

29 Hl Olav ev: Mt 16,24-28 (Den som setter livet sitt til, … skal finne det)

31 Hl Ignatius av Loyola

Pavens bønneintensjoner:

At prester som opplever utmattethet og ensomhet i sitt pastorale arbeid, må finne hjelp og trøst gjennom nærhet til Herren og i sine vennskap med brødre i presteskapet.