August 2013

”Gud har villet at Marias Selskap skulle fødes i en tid preget av stolthet og vantro. Det var derfor han ønsket at det skulle fødes som liten og beskjeden. Når vi likevel har utviklet oss såpass er det fordi vi har vært liten og på grunn av vår enkle livsstil”

- Jean-Claude Colin, ”A Founder speaks” 89:9

På Mariavalfartsstedet Aparecida i Brasil den 24. juli ba pave Frans om Marias forbønn for alle unge katolikker som var samlet til Verdens ungdomsdag I Rio de Janeiro. Han fortalte om de latinamerikanske bispekonferansenes fellesmøte samme sted seks år tidligere, i 2007. ”Noe spesielt vakkert skjedde her, noe jeg selv var vitne til” fortalte han de troende i den stappfulle basilika, ”Jeg fikk se hvordan biskopene ble oppmuntret, støttet på en måte, av de tusener av pilegrimer som kom dag etter deg for å be om Jesu mors forbønn” Paven påstod at biskopenes slutterklæring var sterkt preget av bønnelivet rundt dem mens de arbeidet. De hadde hentet mot, håp og iver av folkets fromhet og Marias forbønn, - noe som statistikk, analyser og meningsbrytninger aldri kunne bidra med.

Forhåpentlig har også våre norske deltakere i Rio fått noe av pave Frans’ begeistring for Maria med seg hjem. Heller dette, får vi marister håpe, enn alle latinske varianter på Mariakultus, - folkelige, men akk så lite evangeliske som de oftest er. Her er en oppgave for marister etter hvert: å bidra til en bevisstgjøring om Det 2. Vatikankonsilets erklæring om Marias plass i kirkens liv. Konsilfedrene så henne først og fremst som en modell både for hver kristen, og for hele kirkens fellesskap.

I midten av august gleder vi oss alle over festen for Marias opptagelse i himmelen. Også her kan vi marister være litt tilbakeholdende. Kirken har aldri sagt at Maria ikke døde eller ’sovnet inn’, - bare at hun ved slutten av sitt liv ble tatt opp til himmelen. Det er forståelig at kunstnere og folkelig fromhet har hatt lettere for å forholdet seg til bilder av en meget levende Maria på skyer (som et tydelig parallell til Jesu himmelfart) enn til bilder av et dødsleie. Denne siste skildres best symbolsk, f.eks. musikalsk som i Olivier Messiaens ”Dormition de la Vierge” (Marias innsovning).

Skolestarten legger vi merke til alle sammen, om vi er foreldre, besteforeldre eller ei. Vi ser de små håpefulle med nye ransler på vei til og fra skolen. Vi ser ungdom på alle trinn, i blant provoserende i sin adferd. Vi skyller dem vår forbønn i en fase av livet som Jesus selv opplevde som en utfordring. Vi kan høre et refreng av Marias ”Barn, hvorfor har du gjort dette mot oss” i mange foreldres omtale av de unge. Også foreldre og lærere fortjener vår forbønn.

Og vår forbønn er virkningsfull, uten at vi alltid ser resultatene. Mange i vår tid er ute av stand til å be selv, mange er for forvirret om troen til å kunne be, mange har det for travelt. Ja, dette er en oppgave for oss. Både voksne og unge kan få mot, håp og iver ved vår forbønn, bekreftet av Marias forbønn, - akkurat som de fortvilede biskopene i Aparecida for seks år siden, som pave Frans kunne fortelle ungdom om.

Rory Mulligan, 1. august

”Marias kirke gleder seg og synger. Istedenfor å klage over sin skjebne og verdens elendighet, er den i undring over jorden og menneskehjertets skjønnhet, når den ser hva Gud utfører der”. Francois Marc, sm i ”En drøm for Kirken”.

OBS! Maristinteresserte? Sett X i din 7de sans på lørdag 5te oktober, høstens en-dags seminar på St Joseph retrettsenter, Grefsen. Engelsk legmarist, Pat O’Connor vil innlede om ”Colins tankegods i møte med sekularisering og Kirkens utfordringer i England”