April 2019
Publiseringsdato: Mar 31, 2019 8:10:34 PM
«Marias kirke står ved foten av korset. Den søker ikke tilflukt i en festning eller i et kapell eller i en forsiktig taushet når mennesker blir knust. Den er sårbar både i ord og gjerning. Med ydmykhet står den ved siden av den mest ubetydelige.»
Francois Marc sm, Frankrike
April i år blir dominert av gudstjenester til minne om Jesu lidelse og oppstandelse, særlig Langfredag og Påske. Mellom disse to er det en tom, men megetsigende stillhet. Det gjelder ‘lørdagen da det ennå ikke hadde vært en oppstandelse’, slik sangeren og dikteren Tone Ringen har uttrykt det i sitt ‘Maria kabaret’.
Overgangen fra fredagen til søndagen er voldsom. Det utgjør et veritabelt kvantumsprang, - fra Peters fornektelse og mengdens raseri og Jesu avvisning som en kriminell folkefiende til Maria Magdalenas famlende gjenkjennelse, Peters vantro, Johannes’ tro, disiplenes tvil – og den gryende glede som sprenger all tenkelig glede. Å leve seg inn i Marias og Jesu venners erfaring på denne lørdagen setter vår fantasi på prøve. De var sønderknuste der og da, mens vi er etterpåkloke fordi evangeliene og den kristne tro som vi har arvet, sperrer for oss. Dette var sannelig lørdagen forut for Oppstandelsen.
Maristpatrenes generalsuperior, John Larsen, har nettopp sendt oss et fastetidens brev med denne lørdagen som tema. Han påpeker at mange i vår tid kjenne både skuffelse og fortvilelse som likner på disiplenes følelser, dagen etter Langfredag. Skandaler i kirken, til og med blant kardinaler, som Pell (Australia), McCarrick (USA) og Barbarin (Frankrike), har satt troen på prøve for mange. Massakren av bedende muslimer i New Zealand skapte den samme avsky og selvransakelse som den hos oss på Utøya for noen år siden. I smerten som vi deler med så mange av våre trosfeller og nylig med mange muslimer, er det mengder av knuste håp, svik og rådvill maktesløshet som ulmer.
Som marister vender vi oss til Jesu mor, stående under korset (Joh 19, 26). På lørdagen kan hun umulig ha forstått det som skjedde dagen før. Poenget er at hun stod fast. Hun rømte ikke fra den virkeligheten som rammet sin Sønn. Ordløs, knust og uten forståelse var hun fremdeles Herrens tjener. Med et blindt håp gjemt i sitt hjerte, forble hun det som hele Israel og Kirken, den nye Israel, er kalt til å være.
Vår karisma er å forbli trofaste sammen med henne, skriver Larsen. Som ‘Herrens tjener’, kollektivt og hver for oss, er vi kalt til å tilby våre samtidige vårt nærvær og diskret tegn på det blinde håp som er gjemt i våre trofaste hjerter. Vi er trygge, forvisset om at ‘våren kommer’ også i kirken, at den barmhjertige Gud vil vise seg å være trofast, selv om vi mennesker fortsetter vår svikefulle ferd.
Maria synger i sin lovsang «Sultne mettet han med gode gaver» og at han «kom i hu sin tjener, Israel». Vi og hele Kirken, den nye Israel, Guds Folk og Guds Tjener, er kalt til å handle i håp. Sammen med Maria skal vi være et lys for våre samtidige som tier i fortvilelsens taushet, som disiplene på lørdagen mellom Langfredag og Påsken.
Rory Mulligan, sm
Fester og søndager:
07 5.søn fasten C, Ev: Joh 8, 1-11
14 Palmesøndag, Ev: Lk 23, 1-49
18 Skjærtorsdag, Ev: Joh 13, 1-15
19 Langfredag, Ev: Joh 18,1 – 19,42
20 Påskevigilien, Ev: Lk 24, 1-12
21 Påskedag, Ev: Joh 20, 1-9
28 2.søn påske C, Ev: Joh 20, 19-31 (Hl. Peter Chanel)
29 Hl Katarina av Siena
Pavens intensjon:
For alle leger og deres humanitære medhjelpere som risikerer livet for å redde andre i krigssoner
Forslag til forbønn:
For alle muslimer i vestlige land som føler seg utrygge etter massakren i New Zealand og enkelte lederes uttalelser i senere tid.
For alle som vil ‘bygge broer og åpne dører’ i vår splittede verden.
Jubileer: Maristpatrene i Norge markerer i år ulike jubileer for løfteavleggelse, ordinasjon og runde år, med en fellesfeiring i St Gudmund kirke, Jessheim den 1.mai. De innbyr alle som har anledning til det, til å delta i messe kl.12.00 og kirkekaffe.