Hvordan å bli marist

 Maristpatrene er, som navnet sier, en orden av prester. Katolikker i Norge er vant til å tenke på søstre og prester, men kallet til å bli ordensbror uten å bli prest, er et verdifullt profetisk vitnesbyrd, som kirken trenger. Det er godt mulig å avlegge løfter som marist uten å tenke på å bli prest, og det kan være et ekte svar på et pastoralt og apostolisk kall. Kallet til å bli marist i Norge er et kall til å være nær til vanlige katolikker og hjelpe dem til å leve sitt kall som katolske kristne, kort sagt, kallet til å være marist er både pastoralt og apostolisk, men ikke nødvendigvis sakramentalt prestelig. Det er i så fall ”et kall i kallet”.

 For å slutte deg til maristpatrene, må du være katolsk ugift mann. Kandidater bor noen måneder i en maristkommunitet for å fordype den første kontakten med maristene. Deretter kommer prenovisiatet og det formelle novisiat i et engelsktalende land, tilsammen to år. Novisiatet er en tid til å prøve sitt kall og fordype bønnelivet og kunnskapen om maristenes historie og spiritualitet. Etter novisiatet avlegges de midlertidige løfter, om lydighet, fattigdom og kyskhet, for tre år. Samtidig begynner de fleste sine prestestudier (filosofi og teologi). Andre fagstudier (som for eksempel språk, jus, sosiologi) kan også være aktuelle, alt etter interesser og ordenens behov. Det kan være særlig aktuelt for marister som ikke tenker på prestegjerningen. Prestekandidatene avlegger de endelige løfter før diakonvielsen.