Desember 2011

”Bryt ut i jubel, Sions datter, Israel, rop av fryd! Gled deg Jerusalems datter, og juble av hele ditt hjerte! … Herren, … er hos deg. Du skal ikke lenger frykte noe ondt.

Profeten Sefanja 3, v. 14,15

Marias glede, som kom til uttrykk i hennes ”Magnificat” ble neppe mindre i løpet av de åtte måneder etter at hun kom på besøk til Elisabet. Da skjønner vi at profetens budskap til hele Israel, gjelder i særdeleshet Sions datter, Jesu vordende mor. Vi kan la vår adventstid preges av hennes glede.

Det ufattelige ved hennes kall er ikke blitt tydelig og forståelig; tvert imot med en utidig og ubekvem reise til Betlehem i sikte, er alt blitt enda mer komplisert. Men kan det tenkes at hun er blitt tryggere i forhold til hele mysteriet, nå som hun selv er blitt en del av det? Hun hadde jammen mye å grunne på i sitt hjerte!

Den 8.desember feirer kirken fest for Marias ’Uplettede unnfangelse”, - en læresetning om henne som det var delte meninger om gjennom århundrene. Saken ble først avklaret på 1800-tallet og erklært som kirkens offisielle lære eller dogme i 1854. Fire år senere fortalte den unge Bernadette Soubirous at damen som hadde vist seg for henne i en fjell grotte, hadde sagt til henne ”Jeg er den Uplettede unnfangelse”. Jentungen forsto ikke ordene en gang, - og ante ingenting om pavens og teologers presisering av kirkens lære. Åpenbaringen i Lourdes ble en troverdig bekreftelse, av kirkeledernes oppfatning.

Dessverre er det mange kirkefremmede som misforstår hva festen dreier seg om. Noen tolker det så banalt som at det gjelder Marias unnfangelse av Guds sønn, uten samleie med en far! At hun ble fritatt for arvesynd da hun selv ble unnfanget, en virkning av Jesu frelsesverk på forskudd, ligger langt utenfor de flestes horisont. Det kan være på plass for oss å gi litt katekese i hver vår omgangskrets, når anledningen byr seg, ikke sant? Vi kan spre litt uventede glede ved å nevne følgende: Hver og en ble vi unnfanget først i Guds skapertanke, - og da uten spor av skadene etter arvesynd, - uplettede altså! Det er ikke vi som er de ”normale” og Maria noe sær, men omvendt! Med Guds nåde kan vi lære av hennes eksempel til å leve som ekte og sanne mennesker, harmonisk, kjærlig, omsorgsfull, oppfinnsom, fredlig.

Ettersom julen nærmer seg kan vi meditere over Marias ventetid. Hva var Gud i ferd med å gjøre i og gjennom henne? Hva vil Han med oss og vårt kall? Hva ser Han at verden vår trenger, som vi, hver av oss, kan ta i mot i troen og siden dele med våre samtidige? Vi er blitt betrodd en finfølende sans for andres verdi og kan gi dem tegn på hvordan vi kan tro på dem, ut i fra Guds tro på oss. At også det håp og den kjærlighet vi lever av, er nådegaver til deling med andre.

Vi blir neppe lysende stjerner som kan lede alle søkende frem, men vi kan være et blekt lite lys som er nok for noen av dem vi møter blant vanlige folk, til å finne tilbake til sin barndoms Betlehem, til stallen der selve Ordet ble født i all enkelhet, - for dem. God jul!

Hennes ’Magnificat’ består egentlig av et strålende kor

med stemmer fra over tyve steder i Det gamle testamente.

Guds mor svarte ikke på Elisabets hilsen med en tale, men ved å la Guds ord,

som hun hadde meditert over i kjærlighet, strømme fra sitt hjerte.

- Paul Glynn, sm Australia, Japan