November 2012

”Hellige Maria, Guds mor, be for oss syndere nå og i vår dødstime. Amen”

November er måneden for ”alle”. Vi begynner med Allehelgensdag og Allesjelersdag og på denne måten inkluderer vi ”alle”. Ja, alle er vi kalt til å bli helgener, - og muligens er det langt flere av oss enn vi aner som, ved Guds nåde, får det til. Til tross for personlighetsfeil og andre feil, skavanker og svakheter.

Siden det gjelder en prosess, en modning, glir prosessen ubemerket forbi i vår opplevelse av livet som en serie av øyeblikk. Grotid tar tid! Vekst skjer ikke over natten. Men siden det dreier seg om å modnes i Kristus, kan hver og én brette opp ermene nå, i øyeblikket, for å ”gjøre noe vakkert for Gud”, - slik Moder Teresa pleide å si. Vi har lett for å miste motet, føle at vi ikke får det til liksom. Men hvert forsøk innebærer at vi vender oss mot Kristus, slik at hvert forsøk teller med! Vi får be Maria lære oss å gjemme slike tanker i våre hjerter, for å la dem modnes der og gjøre oss utholdende i bønn. Når vi ikke lenger har vin til livets fest som Guds glade og frie barn, - ja, da er det en våken mor som vet råd, - og vi får beskjed om å gjøre som hennes Sønn sier!

Maria er også til trøst i vår sorg. Annen november tenker vi på alle de avdøde, særlig de som døde i løpet av det (kirke)år som snart ebber ut. Vi ber ”Ave Maria”, ber om hennes nærvær og bønn mot livets slutt. Under mange begravelser synges ”Ave Maria”, men dessverre er det sjeldent at de sørgende får en oversettelse til et språk de forstår i folderen som deles ut. De kjenner igjen melodien, men bare katolikkene kjenner bønnen og dens trøstefulle budskap. Som kunne ha gitt trøst til andre.

Hele november kan være en måned i bønn MED Maria, - bønn med henne for alle de døde vi får høre om for eksempel i nyhetssendinger. Hvem ellers ber for ofrene for vold, ulykker og krig? Hvem ber for alle de fortvilede pårørende? Ufattelig mange av disse er ute av stand til å be selv, midt i sjokk og sorg. Slik forbønn blir en fin kjærlighetshandling og ved å dele andres sorg får vi selv del i den tredje av Jesu saligprisninger. Vi bryr oss om våre søsken som har det vondt, og det kan være sunt å glemme egne bønneemner en stund, ikke sant?

Den 15.november er dødsdagen til maristenes grunnlegger, Jean-Claude Colin. I det siste er det fornyet interesse for å fremme hans sak for kirkens anerkjennelse ved saligkåring. I år vil maristpatrene selv be Gud fornye Colins visjon blant dem. De innbyr alle venner om å være med på en refleksjon over en Guds tjener som nyere forskning viser var sannelig forut for sin tid. Hans kirkeforståelse allerede før Det første Vatikankonsil var på linje med mange av Vat.IIs tanker, ikke minst om legfolkets rolle. I tråd med Colins holdning skal vår bønn om kall alltid gjelde bade marister uten (legfolk) og med ordensløfter. Og vi ber om kall for at denne spiritualitet kan være med i Kirkens rike mangfold også i fremtiden.

Den 21.november feirer Kirken ”Marias fremstilling i templet og bruker hennes ”Magnificat” som salme etter messens første lesning. Litt overraskende er evangeliet for dagen Mt.12,46-50 der Jesus benytter seg av forstyrrelsen da Maria og brødrene ville snakke med ham, til å påpeke hvordan alle som gjør Faderens vilje er å regne som sin bror, sin søster og sin mor. Ingen gjorde Faderens vilje mer konsekvent og helhjertet enn nettopp Maria, men vi skal huske at dette, i Guds øyne, teller mest, til og med mer enn å ha født Frelseren. Denne tanken åpner for en dypere dimensjon til vår bønn med Maria.

Rory Mulligan, sm

”(Maria) … lærte Jesus å kjenne langsomt og gradvis gjennom de alminnelige år av hans skjulte liv. La henne være deres veileder, for å bli kjent med ham!”

– Pave Benedikt XVI, 26.sept 2006