August 2015

Publiseringsdato: Aug 01, 2015 9:28:11 AM

”Selv om Maria var Guds mor og det fullkomne bilde på Kirken, holdt hun seg blant apostlene i den nyfødte kirken som en vanlig troende. For pater Colin var et liv som ble levd så i det skjulte og som likevel var så fruktbar for Kirken, forbildet på hva maristenes liv skulle være i enhver tidsalder.”

Søstrenes regel nr.3

Marias opptagelse i himmelen (15. august) skaper ikke avstand fra oss troende. Hun er ikke opphøyet over kirken, men er heller den i kirken og blant oss som har uavbrutt kontakt med kirkens hode, hennes Sønn. På denne måten kan hun fungere som mor til hele Kristi legeme, til hver troende til enhver tid.

Maria er blitt oppfattet og erfart slik fra tidlig i kirkens historie, - en forbeder, en håpets stjerne for sjøfolk, en trøst for døende, en med omsorg for de lidende og med et budskap om Guds barmhjertighet for syndere. En variant av denne funksjon har vært av stor betydning for pave Frans. Et maleri av ”Maria som løsner på knutene” hjalp ham finne en vei ut av mange ugreie og kompliserte problemer som han ble lammet av midt i livet.

Med de motsetninger som kom til uttrykk under fjorårets synode om kirkens lære om seksualitet og familieliv i ferskt minne og med bange anelser om hva som kan ventes under årets oppfølgende synode i oktober, kan vi bare be Maria å tre støttende til nok en gang. Både paven og kirken som helhet kan bli bundet av de mange knutene.

Samtidig får paven ”pepper” fra enkelte som liker svært dårlig at han engasjerer seg i miljøvern, som de delvis nekter for å være et problem og ellers regner for å være økonomenes og politikernes ansvar. Mange av disse betrakter religion som begrenset til individets forhold til Vårherre. Men bryllupet i Kana viser oss en Maria som tar affære, tar et problem på alvor, ber sin Sønn om en løsning og deretter bebuder: ”Gjør som min Sønn sier.”

Pavens ”Laudato ’Si” virker som et ekko av Kana; verdens fattige har ikke vin til livets fest, har ikke adgang til et liv i verdighet, og dét i stor utstrekning på grunn av feilslått økonomisk politikk. Han ber verden forandre på dette, omvende seg til Skaperens og Frelserens vilje.

Paven påpeker at vår utarmede moder jord gråter og roper til oss, hun ber oss pleie henne med omsorg, ikke bare utnytte henne til kortsiktig vinning. For ham forener jorden og naturen sin røst med de fattiges nødskrik. Det gjelder ikke søt naturromantikk, men å kjempe mot urett for alvor. Vi kan neppe tro at Maria vil være uberørt av de knuter han strir med.

Og nærmere hjemme, har vi mye å be Maria gå i forbønn med oss om. Alle knuter som er oppstått sentralt i kirkens administrasjon er av samme art som de som lammet pave Frans for 30 år siden. Er ikke vi marister forpliktet til å gå i forbønn med henne om en så alvorlig sak? La oss be for biskopen og for alle involverte. La oss be om løsninger på de ulike elementer i dette forgrenede uføre, løsninger som hver og en kan bidra til forsoning og til å få ”skuta av skjæret”, og ut i roligere farvann snarest.

Rory Mulligan, sm

”Ordet ble kjød i Maria. Kirken i dag er kalt til å la Ordet igjen bli ”kjød” ved å begynne på nytt i denne nye sivilisasjonen. Den må møte denne nye verden på dens egne betingelser. Det er slik vi i dag må forstå vår grunnleggers kall at marister må være med på å starte kirken på ny.”

Jan Snijders, sm

Fester og søndager:

02. 18.søn.B Ev.Jo.6,24-35

04. Jean Vianney (curé d’Ars) legmarist

06. Herrens forklarelse

08. Dominikus

09. 19.søn.B Ev.Jo.6,41-51

11. Clara

15. Marias opptagelse I himmelen

16. 20.søn.B Ev.Jo.6,51-58

22. Marias dronningverdighet

23. 21.søn.B Ev.Jo.6,60-69

24. Apostelen Bartolomeus

27. Monika

28. Augustin

30. 22.søn.B Ev.Mk.7,1-8, 14-15, 21-23

Forslag til forbønn:

… at hele registreringsproblematikken i OKB blir bragt til en ærlig og harmonisk avslutning.

… at alle involverte i de konflikter som er oppstått finner frem til forsoning i gjensidig respekt.

Pavens intensjoner:

… at frivillige sjenerøst vil gi av sin tid til tjeneste for de trengende.

… at alle må lære å være en neste for de marginaliserte.