Februar 2012

Simeon velsignet dem og sa til hans mor Maria: ”Dette barnet skal bli til fall og oppreisning for mange i Israel, - et tegn det skal stå strid om. Ja, også ditt hjerte skal bli rammet av et sverd!” - Lukas 2,34-35

Marias smerter har inspirert kunstnere og musikere gjennom århundrer. Blant tusener av bilder, statuer, dikt og musikkstykker er trolig Michelangelos ”Pietà” og Jacopone da Todis ”Stabat mater” som synges i korsveiandakter, de mest kjente. Alle troende har kunnet kjenne noe av sin egen smerte og fortvilelse i Jesu mors sorg, som derved er blitt til en allmenngyldig kilde til trøst og lindring.

Den 2. februar minnes kirken Herrens fremstilling i templet. Maria og Josef følger moselovens forskrifter når det gjelder et førstefødt barn av hankjønn. I denne anledning bemerker Lukas hvordan de undret seg over Simeons lovsang ved synet av Jesusbarnet, før han tilføyer at Barnet blir et tegn det skal stå strid om, og at morens hjerte vil bli rammet av et sverd.

Hvordan kan Marias smerte berøre alle så inderlig? Kanskje fordi den har så mange høyst alminnelige trekk blant det meget dramatiske. Matteus forteller om Herodes som vil ha Barnet drept, om flukten til Egypt og Lukas forteller om de fortvilte foreldre som lette etter ham som tolvåring (nykonfirmert!) i Jerusalem. Vi aner også en vanlig mors smerte i det Jesus flytter til Kapernaum og begynner sitt offentlige virke, - noe som Maria selv har utløst i følge Johannes, under bryllupet i Kana. Noe verre ble det da Jesus kom tilbake til Nasaret og prekte i synagogen. Folk reagerte ved å avvise ham og prøvd å drepe ham.

Men det som betyr mest for vår spontane identifikasjon med Marias sorg er selvfølgelig det at hun var i sorg over selve Livet, Lyset, Kjærligheten. Guds egen Sønn, godheten selv, for å bruke et slitt uttrykk, men denne gang med dens fulle betydning, var blitt avvist, torturert og drept. Alle våre vennskaps- og familieforhold har rike elementer av Kristi budskap om Guds forståelse av og kjærlighet for oss mennesker. Derved bærer vår sorg alltid noe av Marias sorg. Hennes er vel den sterkeste tenkelige menneskelige sorg, rettet som den er mot den sterkeste tenkelige menneskelige godhet, Guds Ord, hennes sønn.

Tanken på en mor blant tilskuere, mens sønnen ledes til henrettelsesstedet sjokkerer oss. Bildet av henne stående under korset som vitne til hans siste timers lidelser, viser oss med all tydelighet at hun var i sannhet ’Herrens tjenerinne’ som tok i mot Gods Ord og var tro mot det. Hennes sorg den sabbatsdag forut for at Oppstandelsen ble en del av vår historie, er helt ufattelig, men desto større som kilde til trøst og håp.

”MARIAS KIRKE står ved foten av korset. Den søker ikke tilflukt i en festning eller i et kapell eller i en forsiktig taushet, når mennesker blir knust. Den er sårbar både i ord og gjerning. Med ydmykhet står den ved siden av den mest ubetydelige. – Francois Marc, sm

OBS! Legmarister og venner innbys til et maristtreff på Røldal 30. juni/1. juli i år. Av hensyn til innkvartering på Hordatun (og evt. fellesreise fra ulike kanter) må interesserte ringe til Annefi Torp, 41 25 68 88 i løpet av februar.