April 2016

Publiseringsdato: Mar 31, 2016 9:4:27 AM

«Societas Mariæ tilhører Maria og er ønsket av Gud for kirken … For meg innebar dette å la seg omfavne av henne, den mest omtenksomme av alle mødre, for å utføre den gjerning som hun har tatt seg mål av å utføre i vår tid.»

Renato Frappi, sm Italia

April i år ligger i påsketiden, og hele kirken synger den tradisjonelle «Regina Coeli» for å dele Marias glede over Jesu oppstandelse. Denne tanken er vevd inn som en lysende tråd i hele påskens liturgiske billedvev. Mens vi minnes og deler Tomas’ tvil og Peters anger og de hellige kvinners og menns beundring og glede, er vi vár Marias rolige, men grenseløs glede.

Maria nevnes ikke i påskeberetningene og hun kommer ikke til orde. Vi kan være sikker på at hun var blant Jesu samlede venner. I noen enkle ord passer «Regina Coeli» utmerket som avløsning til «Stabat Mater» Påsken kommer over 30 år etter engelen Gabriels besøk da Maria sa ja til å føde Guds Sønn. Årene har satt spor etter seg, og som 50 åring begynner Maria å bli en eldre kvinne, i forhold til den tids levetid.

I «Regina Coeli» synger vi at hun skal fryde seg fordi den som hun ble funnet verdig til å bære, er oppstanden, slik han forutsa. Hans oppdrag er nå fullført, hennes også. Ringen er sluttet og hun kan grunne over alle de mysteriene hun har vært vitne til, men ikke lenger bare i tro og håp. Nå er det bare glede og takknemlighet.

Det er den aldrende Maria vi ber om å gå i forbønn med oss og for oss. Hun har opplevd så meget mellom det som evangeliene forteller, da Jesus var barn og da de nevner henne igjen på Golgata. Hun har vært skremt av naboenes avvisning av Jesus i Nasaret og av ryktene om ham på folkemunne. Til slutt måtte hun tåle å se ham korsfestet som en tarvelig kriminell. Endelig trer han frem som Guds Sønn, den oppstandne, og Maria kan synge en Halleluja som oppsummerer hennes Magnificat. Lovsangen hennes er blitt oppfylt.

Alle søte bilder og sentimentale statuer til tross, er det en sterk kvinne som maner oss til å rette ryggen som Herrens tjenere, for å møte dagens utfordringer i og utenfor kirken. Hun går foran oss i fotsporene til ham som er den egentlige Herrens Tjener.

I slutten av april feirer kirken fest for maristmartyren St Peter Chanel. Han døde for troen i 1841 etter noen få år som misjonær på en liten øy, Futuna, uten å oppnå særlige resultater. Han ble inspirert av Marias styrke og mot som Herrens tjener. Han sa at han elsket Maria og ville gjerne lede andre til å elske henne. Chanels død førte til at hele Futunas befolkning ba om dåp, og han har betydd mye for kirkens vekst på Stillehavsøyene.

Rory Mulligan, sm

«Mange evangeliseringsoppgaver kan lettere utføres av legfolk enn av prester… (vi må ikke være) blind for det større ansvar Marias Selskap har for å fremme og forutse en kirke hvor prestene forlater sin privilegerte rolle, trekker seg tilbake blant Guds folk og samarbeider med dem på lik linje. Vår første og evige superior er en legkvinne»

Jan Snijders, sm, Papua-Ny Guinea og Nederland

Fester og søndager;

03 2.søn.påske Miskunnssøndag Ev.Jo.20,19-31

04 Herrens bebudelse (fra 25.mars)

10 3.søn.påske Ev: Jo.21,1-19

17 4.søn.påske Ev: Jo,10,227.30 Gode Hyrde søndag

24 5,søn.påske Ev: Jo.13,31-35

25 Hl Markus, evang.

28 Hl Peter Chanel martyr

29 Hl Katarina av Siena

Forslag til forbønner:

    • At flyktninger over hele verden blir møtt med respekt og omsorg.

    • At ledere i alle konflikter må bli innstilt på å finne fredlige løsninger.

    • At alle som er fanget i en form for slaveri må reddes og få friheten igjen.

    • At alle som sliter med depresjon må få et glimt av håp og glede.

Pavens intensjoner:

    • At alle arbeidere må få en lønn, som de kan leve av.

    • At kristne i Afrika må vitne om Kristi kjærlighet, for å løse konflikter