Juli 2012

”Og Simeon velsignet dem og sa til hans mor, Maria: ”Se, han er satt til fall og oppreisning for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt. … Men også gjennom din sjel skal det gå et sverd.

Lukas 2,34,35

Feriemåneden byr på så meget. Ikke alle reiser utenlands, men de fleste reiser likevel. De besøker nye steder, oppdager et nytt landskap, får se nye sider ved vår kulturarv. Mange som ellers aldri går i en kirke, vandrer inn i kirker langt hjemmefra. Avslappet og nysgjerrig, hva får de se? I gamle kirker katolske land og f.eks. i middelalderens kirker i Danmark, får de se krusifikser, bilder fra bibelen og mange bilder av Jesu mor.

Kanskje nettopp i år, i skyggen av ettårs markering for terrortragedien 22.juli i fjor, vil mange nordmenn være mottagelige for budskapet i flere av disse visuelle uttrykk for troen. Krusifiksene stadfester ondskapens herjing med Frelseren, ofte med hans sørgende mor som vitne. Kan hende at dette blir litt av en overraskelse for en del ikke-katolikker som sjeldent har tenkt over følgene av gamle Simeons ord til Maria, - at også gjennom hennes sjel skulle det gå et sverd.

Marias plass i altertavler, kalk- og glassmalerier og annen kirkekunst viser med all tydelighet hvordan Guds Sønn ble virkelig menneske og trekker oss mennesker inn i Guds plan. Denne religiøse sammenheng for alles smerte, sorg og savn i denne minnemåned kan være til betydelig trøst for dem som er åpne for den. Få sørgende vil føle seg uberørt av Michelangelos Pietà eller andre mer enkle skildringer av Marias sorg over Sønnens død.

I sorg kan den kjente ”Ave Maria” få en ny aktualitet, og andre kristne kan velge å gjøre bønnen om hennes forbønn ’nå og i vår dødstime’ til sin. Maria gir oss en medmenneskelig forankring foran den grensesprengende guddommelighet og den ufattelige tragedie.

16. juli holder Kirken fest for Vår Frue av Karmel. Mye tyder på en spinkel og udokumentert kontinuitet mellom profetskolen på Karmelfjellet (like sør for kystbyen Haifa, i Israel) fra Elijas tid og Karmelitterordenen slik vi kjenner den i dag. I Norden er de representert ved både biskop Arborelius i Stockholm og den kjente forfatter Wilfrid Stinissen. Vi kan takke Gud også for Karmelitterklosteret i Tromsø, som er en berikelse for kristenlivet i hele landet.

26. juli feirer Kirken en fest for Marias foreldre. Evangeliene forteller oss ingen ting om dem, men vi kan gå ut i fra at hun hadde foreldre og at de hadde jødiske navn! I følge tradisjonen het de Joakim og Anna. Selvfølgelig er det også oppstått søte fromme legender om dem og om Marias barndom. Den siste må ha vært erfaringsgrunnlaget for hennes oppdragelse av Jesusbarnet, - som alminnelige jøde. Verdt å reflektere over, Ikke sant?

”Selv om Maria var Guds mor og det fullkomne bilde på Kirken, holdt hun seg blant apostlene i den nyfødte kirken, som en vanlig troende. For pater Colin var et liv som ble levd så i det skjulte og som likevel ble så fruktbart for Kirken, forbilde på hva maristenes liv skulle være i enhver tidsalder”.

fra Maristsøstrenes grunnregel, nr.3