juli 2015

Publiseringsdato: Jun 30, 2015 7:50:0 PM

”La oss altså være fulle av mot, la oss alle ha ett hjerte og ett sinn. La oss ikke være opptatt av at folk snakker om oss. La oss etterligne vår Mor: Ingen snakket om henne - Evangeliet nevner henne bare fire ganger ved navn – og likevel, tenk så mye godt hun gjorde!”

Jean-Claude Colin, 21. sept 1846

I feriemåneden juli har jeg lyst til å meditere over Marias opphold hos Elisabet. Litt overraskende vil noen si, men det har en forklaring. Ja, jeg vet at kirken allerede den 24. juni har feiret Johannes’ fødsel, men våre liturgiske datoer som stort sett stemmer med hverandre, stemmer ikke helt med evangeliet.

I forhold til engelen Gabriels budskap den 25. mars, må Maria ha kommet til Elisabet tidlig i april, men en minnedag midt i påskefeiringen hadde passet dårlig. Kirken har da valgt en senere dato, den 31. mai, - likevel forut for Johannes fødsel. Lukas avslutter sin beretning med å fortelle at ”Maria ble hos Elisabet omkring tre måneder, og vendte så hjem”. La oss meditere litt over hennes opplevelse av disse tre måneder.

I all sannsynlighet var Maria fremdeles i tenårene og vi kan forestille oss noen av de tankene som svirret rundt i hodet på den unge kvinne. Elisabets svangerskap skulle være et tegn for henne, et tegn hun så gjerne ville se. En voksen kvinne ville neppe våget å legge ut på en slik reise alene, - enda mindre sannsynlig at en ung, inntil da hjemmeværende ugift datter, ville fått lov til det. Hvem ville hun få med seg? Hvordan skulle hun forklare det hele for sin trolovede, Josef? Eller kunne hun regne med at Vårherre selv ville ordne det? Hva skulle hun fortelle sine foreldre, de som den kristne tradisjon har gitt navnene Joakim og Hanna?

Allerede i sitt første svar til Gabriel identifiserte Maria seg som ’Herrens tjener’. Derved identifiserte hun seg med hele Guds Folk, Israel. I Jesajas bok er Herrens tjener en som forkynner Guds ord og får svi for det, som blir forfulgt, trakassert og avvist på det groveste, men som til slutt blir oppreist av Gud til forferdelse for sine fiender. Marias ’Magnificat’ avsluttes med de trøstende ord ”Han tok seg av sin tjener Israel, - så han kom i hu sin tjener Israel.” Men iblant må hun ha vært engstelig, - hvor skulle dette ende, hva ville barnet bli til og gjøre som voksen?

Vi er i feriemodus i juli og mens vi mediterer over Marias opphold hos Elisabet er det nærliggende å tenke at for henne kan dette ha vært en ferie i en viss grad. Og hva snakket de to gravide om, den ene noe for ung til å bli mor og den andre altfor gammel? Guds nærvær og forsyn? Egen helse og fremtid? Barnas fremtid? Og hvordan hjalp Maria til med det praktiske, det som ville blitt vanskelig for den eldre kvinne mot slutten av svangerskapet?

Lukas nevner ikke at Maria var tilstede da Johannes fødtes, men kan ikke vi ta det for gitt? Er det ikke utenkelig at den unge vordende mor ville reist tidligere? Da må hun ha fått med seg at Johannes’ far, Sakarias, fikk stemmen igjen og kunne synge en lovsang tilsvarende hennes egen. Nok et tegn på at hun var en del av den Allmektiges frelsesplan.

Rory Mulligan, sm

”(Til alle medbrødre i Oseania) skriver jeg at de ikke vil bære frukt, om de ikke går ut som apostlene, for å overvinne sjelene. Apostlene lot alt ligge, de stolte ikke på noe menneskelig, men på deres gode Mesters nåde og styrke. Å ja, med ham som deres eneste hjelp, forandret de verden.”

Jean-Claude Colin, 14.sept 1848

FORSLAG til FORBØNN:

… At Gud må velsigne og styrke alle personlige forhold i ferietiden; at reiser og fritid må gi anledning til å styrke vennskap og åpne for bedre innsikt i hverandres verd,

… At Gud må styrke alle katolske troende i Norge, særlig Biskop Bernt og hans stab, - inntil krisen er overstått; må Han gi alle involverte forsoningens nådegave.

Pavens intensjoner:

… At politisk ansvar på alle nivåer må praktiseres som en edel form for nestekjærlighet.

… At latinamerikanske kristne, til tross for sosiale forskjeller, må bære vitnesbyrd om kjærlighet til de fattige og bidra til et mer broderlig samfunn.

…………………………………………………………………………………………………………

Fester i juli:

03 apostelen Tomas,

08 Hl Sunniva,

11 Hl Benedikt,

16 Vår Frue av Karmelberget,

22 Hl Maria Magdalena,

23 Hl Birgitta og de første maristenes løfte på Fourvière, Lyon, i 1816,

25 apostelen Jakob,

29 Hl Olav,

31 Hl Ignatius av Loyola