November 2013

”Da renselsestiden som Moseloven påla dem var forbi, tok de ham med til Jerusalem for å bære ham frem for Herren.”

Lukas 2, 22

”Be for oss syndere, nå og i vår dødstime.” Ordene i slutten av Ave Maria er et kjent refreng i katolsk fromhet verden over. Hvert år i november minnes vi de som har forlatt oss. Samtidig blir vi minnet om vår egen dødelighet. Spontant ber vi om Guds miskunn, gjerne også hans trøst, den dag vi skal forlate dette liv, slik vi kjenner det.

Slutten av Ave Maria er en henvisning til Jesu mor, som var med ham mens han døde på korset, om å bli med oss i bønn, når vi en gang følger ham inn i døden. Ordlyden til tross ber vi ikke Maria om å be på vegne av oss, i betydning istedenfor oss. Vi ber selv og ber henne om å bli med på vår bønn, om å be sammen med oss.

Som en nestekjærlighets bønn for våre avdøde er Ave Maria velegnet. Vi ber for slektninger og nære venner selvfølgelig, men også for dem vi så vidt kjenner, de vi leser om i aviser eller som nevnes i nyhetssendinger. For mange av disse er det ingen annen som ber. Samtidig som vi ber Maria slutte seg til vår bønn, kan vi slutte oss til hennes bønn for alle døende i verden, alle ofre for vold, alle forulykkede, alle ensomme og glemte, alle de små.

Den 15. nov 1875 døde maristenes stifter, Jean-Claude Colin. Det er blitt fremgang i å legge hans ’sak’ frem for myndighetene i Roma, i det siste. Nyere forskning viser at det er god grunn til å se om kirken kan erklære ham for ’salig’, eventuelt ’hellig’. Det som historikere har avdekket etter hvert vitner om en helhjertet innsats for å gjøre Guds vilje etter Marias eksempel.

Colin hadde fått en overraskende klar innsikt i Det 2. Vatikankonsilets fokus på Maria som modell for hele kirken og for hvert medlem av kirken, heller enn et objekt for vår oppmerksomhet, - og samtidig som den ene som i kirkens fellesskap virkeliggjør alt som kirken er kalt til å bli. Nå er det tillatt å be om Colins forbønn, og i tilfelle oppsiktsvekkende bønnesvar er vi bedt om å si i fra til p. Carlo Maria Schianchi, sm som er den offisielle ’postulator’ i Roma. Siden Colin selv ble alvorlig syk og døden nær som ung gutt, kan det være nærliggende å be om hans forbønn for syke barn.

Lukas forteller at Maria og Josef tok Jesusbarnet med seg til templet, for å fremstille ham for Herren. Etter de gjeldende regler måtte hun ha en ’renselse’ i Guds øyne, etter å ha født et barn. Dette minnes i kirken med festdag den 21. november. Som så mange andre regler i Det gamle testamentet var denne heller av hensyn til helse enn til etikk. Maria føyer seg etter reglene for alle jødiske kvinner. På en måte ligner festen litt på Jesu Dåp i Jordanelven: begge handlinger var unødvendige for dem de angikk, men var viktige for oss, - de tydeliggjør at Jesus og hans mor identifiserer seg med oss.

- Rory Mulligan, sm

”… og la dem tenke, vurdere, føle og handle slik som Maria gjorde”

- Jean-Claude Colin, i maristenes grunnregel.