Mars 2012

… en kvinne i folkemengden ropte:

”Salig er det morsliv som bar deg og det bryst du diet”.

Men Jesus svarte: ”Si heller:

Salige er de som hører Guds ord og tar vare på det”

Lukas 11,27,28

Med festen for Herrens bebudelse feirer vi starten på Guds inngrep i menneskers historie, det vi kaller for FRELSESVERK. I år faller den 5. søndag i fasten på den 25. mars, slik at festen feires dagen etter. Og hva er det vi feirer? Guds Sønn ble menneske ved å unnfanges av den unge jødiske piken, Maria, i det hun sa ja til Engelen Gabriels budskap. Engelens hilsen er mest kjent i dens latinske form ’Ave Maria’ og initialene utgjør monogrammet på maristenes våpenskjold. Under en stjerne som representerer Maria som inspirasjonskilde og veileder.

Marias ja var avgjørende for at Guds plan ble satt i verk, og for Jesus selv ble hennes ja det vesentlige, til og med viktigere enn at hun var hans mor, - som sitatet over viser med all tydelighet. Selvfølgelig ønsker vi alle å ære henne også som frelserens mor, men vi må ikke glemme Jesu replikk til kvinne i folkemengden. Maria var Herrens tjener og disippel, som tok i mot Guds Ord og tok vare på Det, trofast helt til Golgata.

Noen dager før Bebudelsens fest feirer vi festen for Marias mann, St Josef som, i følge Matteus, var en rettskaffen mann av Davids ætt. Det var ved sin adoptivfar at Marias sønn ble regnet for å være Davids sønn, etter jødisk skikk. Matteus gir oss flere glimt av denne trofaste og besluttsomme tømmermann som englene besøkte med beskjed fra Gud: - at han ikke skulle sende den gravide Maria fra seg, - at han skulle gi Barnet navnet Jesus, d.v.s. ta en fars ansvar for det, - at han skulle ta Barnet og moren med seg og flykte til Egypt, - at han senere skulle ta dem tilbake til Israel. Josef må ha vært en skikkelig mann, slett ikke noen tøffelhelt, - noe helt annet enn søtladne bilder og statuer gir inntrykk av. Evangeliets Josef kan hjelpe oss til å se Maria i Nasarets virkelighet, fri for fromhetens prakt og glitter.

Fromme bilder, statuer, i blant også salmer, har gjort Maria mer fremmed for oss. Kirken har fremhevet hennes plass som Jesu Mor på bekostning av hennes betydning som disippel. Dette har gjort henne som modell for det kristne liv, lett for kvinner å identifisere seg med, men tilsvarende vanskelig for menn. På norsk kan den etter hvert så gammeldagse feminine form ’tjenerinne’, ha bidratt til å forsterke dette. Uansett kan de menn hun måtte forholde seg til, Josef, Jesus og hennes adoptivsønn Johannes, gi oss en mannlig bekreftelse av Marias rolle og betydning som tjener og som disippel.

I fastetiden kan vi være disipler som henne, være litt mer rause, litt med trofaste som Herrens tjenere, litt mer innstilt på å si ja, også til utfordringer, personer eller oppgaver vi ikke liker eller forstå betydningen av. Vi kan være mer innstilt på å grunne på livets mysterier foran Gud, - i våre hjerter. Hans Ånd vil lede oss til klokskap litt etter litt.