Juni 2015

Publiseringsdato: Jun 01, 2015 9:2:36 PM

”Marias selskap må begynne en ny kirke, om igjen. I dette uttrykk legger jeg ikke den bokstavelige meningen det har, - det hadde vært bespottelig, - men på et vis må vi begynne en ny kirke om igjen.”

Jean-Claude Colin, sept. 1846

Juni er måneden for fullføring av kurs, skolegang, prosjekter, vår rengjøring i huset, våronn i hagen m.m. Juni er opptakt til sommerens vektløse tilstand i feriemodus. Juni gir oss anledning til å takke for så meget og gjøre opp regnskap. Folkelig sagt; stikke fingeren i jorden og lukte hvor vi står etter et halvt års strev.

Kirkelig sett blir det mange dåp, 1.kommunion, konfirmasjon og bryllup i juni. Blir det alltid nok vin til festen, i overført betydning av glede, samhold og takknemlighet kan vi spørre med Maria. Vi kan be Vårherre om en forvandling av det hverdagslige vann til tro, håp og kjærlighet, både mellom mennesker og seg selv, men også mellom familiemedlemmer, nabolag og skole- eller arbeidskamerater.

Slik kan juni innby oss marister til forbønn og til ettertanke. Vi får grunne på livets mange mysterier som vi haster forbi til daglig. Kanskje kan vi med tilbakeblikk legge merke til noe av den godhet og skjønnhet som Gud ser i våre nærmeste. Da vil vi begynne å tenke, føle og handle som Maria og derved stille oss åpne for Den hellige Ånds veiledning.

Reiseplan så vel som selve reisen kan preges av samme holdning. Selv reiser som formelt sett ikke er tenkt som valfarter, kan likevel berikes av elementer av valfart. Og vi kan velge å dra på en indre valfart i Marias ånd og benytte ferietidens lavere puls til å komme tilbake til vårt åndelige ståsted, der hvor Gud har gitt seg til kjenne for oss. Det kan være mer å hente der, og kanskje vil Gud gjøre oss bedre kjent med sin Sønn og hans mor.

På ferie om vi reiser eller ei, får vi oppleve naturens skjønnhet. Vi kan printe ut pave Frans rundskriv om naturvern når det kommer i midten av juni og lese det i pausene som oppstår f.eks. i fergekø. Ifølge forhåndsomtalen vil det stimulere oss til en radikal vurdering av vårt forbruk og holdning til skaperverket.

Hvis ferien byr på besøk i gamle kirker, stavkirker eller selve Nidaros her hjemme, eller praktbygg i andre land, henter vi inspirasjon også der. Vi kan se symboler og kunstverk i en teologisk sammenheng som gir mening. Der ikke- eller lite troende ser bare en mor med et barn som henger rundt halsen på henne, ser vi Guds sønn som er blitt menneske og viser sin kjærlighet for det menneske som fødte ham som menneske. Og vi ser stjernen på morens slør, over hennes panne og stjernen på hennes ledige skulder, slik at vi står foran en symbolsk presentasjon av selve Treenigheten, Far og Helligånd som stjerner og Sønnen som Jesusbarnet, - der andre ikke aner noen dypere mening.

Alt dette åpner for en bedre forståelse av vår kirkelige situasjon her hjemme, - vi får se det hele i historisk kontekst. Da blir det lettere å holde øye med det positive og bære over med alle motsetninger som preger oss for tiden. Med Maria kan vi marister gå i forbønn for alle parter, uansett hva vi får høre eller tenker om personer og saker, med et rolig sinn.

Må den Gud som velsigner vårt arbeid, velsigne også vår sommer!

Rory Mulligan, sm

”Kirken begynte med enkle mennesker med lite lærdom, men så foldet det seg ut og omfavnet alt. S.M. likedan. Også vi må samle alt ved våre legmarister”

J-C Colin, 1846