Mai 2016

Publiseringsdato: Apr 30, 2016 8:24:15 PM

«Da Han hadde sagt dette, ble han løftet opp mens de så på, og en sky skjulte ham for deres øyne. … Da vendte de tilbake til Jerusalem … Alle (apostler) holdt sammen og var utholdende i bønn; også kvinnene og Maria, Jesu mor, og hans brødre var med dem.»

Ap.gj.1,9,11,14.

Festen for Kristi himmelfart (5.mai) utfordrer vår forståelse av Kirken. Hva venter Gud av de elleve ubehjelpelige som står igjen på fjelltoppen? Messias har betrodd dem ansvaret for å forkynne det glade buskap for hele menneskeheten, vel vitende om samtlige disiplers skavanker og begrensninger. Heldigvis har Jesus lagt inn en pause og et løfte. De skal vente med forkynnelsen inntil de mottar Den hellige Ånd. Er de mottagelige for Den hellige Ånd og dens virke? Forstår de hva oppdraget består i? Kan det tenkes at de, som de fleste av oss når vi er skremte, tenkte negativt, så bare vanskeligheter, hindringer og hverandres og kanskje egne feil?

Likevel holder de sammen og ber. Der finner vi Maria blant dem. Hun har ingen lederstilling; hun er ikke lærer for dem, men hun er med dem i bønn. Hennes holdning til mysterier, å gjemme dem i sitt hjerte og grunne på dem, kan ha vært et forbilde for disse ellers så barske mannfolk. Messias mor kan vel ha vært en lyn – avleder mellom bønneøktene siden disiplene hadde lett for å krangle og påkjenningen av frykt og usikkerhet ville gjort dem enda mer hårsåre.

Likhet med vår egen tid er slående. Verden går av hengslene på så mange måter: fra ISIS til fosterreduksjon er menneskeverd og liv truet. Kirken er tydelig i utakt med verden omkring, med krav om reservasjonsrett og broer for murer. Og vår tids apostler, biskopene, som er pålagt å forkynne det glade budskap for hele menneskeheten, går i tottene på hverandre om deres leder, paven, er helt tro mot Kristi lære eller faktisk går på akkord med den. Skal ikke vi gå i forbønn for dem, be Den hellige Ånd styrke og veilede dem, skremte som de er.

Altfor ofte glemmer vi at løsningen ligger i Den hellige Ånds veiledning. Det er der ufeilbarheten hører hjemme, og tryggheten. Disiplene skulle vente på Ånden. Er vi i dag villige til å la oss lede av Ånden som blåser der den vil, spontant, uforutsigbart, etter en ubegripelig guddommelig logikk. Kan vi, trygge i troen, forholde oss til et slikt mysterium? Tør vi følge Maria i bønn for og med vår samtids disipler? Tør vi tro på en pinsevind som vil fornye kirkens forkynnelse, for å få verden på rett kjøl?

Vi gleder oss til pinsen som ofte betraktes som Kirkens bursdagsfest. Forhåpentlig er kirken her hjemme kommet inn i roligere farvann innen da. Senere kan vi nyte festen for Marias gjesting hos Elisabet. Åpne for Den hellige Ånds glede kan vi synge med i hennes ‘Magnificat’.

    • Rory Mulligan, sm

Det Colin husket av historien fra Le Puy var disse ordene av Maria: «Jeg var Kirkens støtte under dens fødsel; jeg skal være det igjen ved tidenes ende».

- fra Craig Larkins «Troende og Tro» s.24

Forslag til forbønn

    • At alle kristne i Norge må ha mot til å kjempe for legers og sykepleieres reservasjonsrett, og for menneskelivets ukrenkelighet.

    • At alle troende må støtte vår biskop under den vedvarende tautrekning med offentlige myndigheter.

Pavens intensjoner

    • At kvinner må bli respektert i alle land og at deres avgjørendebidrag til samfunnet må verdsettes høyt.

    • At familier og grupper må be rosenkrans for evangelisering og fred.

Fester og søndager

01 6.søn i påsken, Ev Jo.14,23-29 (Ånden skal lære dere)

03 Filip og Jakob, apostler

05 Kristi himmelfart Ev, Lk 24, 46-53

08 7,søn i påsken Ev Jo 17, 20-26 (la alle bli ett)

14 Mattias, apostel

15 Pinse Ev Jo 14, 15-16; 23-26

22 Treenighetssøn. Ev Jo 16, 12-15

29 Kristi legeme og blods fest Ev Lk 9, 11-17

31 Marias besøk hos Elisabet Ev Lk 1. 39-56