Om barne- og familietjenesten

Barne- og familietjenesten (BFT) yter tjenester til barn, unge og deres familier innen helsestasjon og skolehelsetjeneste, helse og habilitering, pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og barnevern. BFT har en enhet på hver bydel og byomfattende enheter for helse- og avlastningstjenester og for oppfølging av barn som er plassert utenfor hjemmet og barneverntiltak og enslige mindreårige flyktninger.

Trondheim prioriterer barnevernet høyere enn gjennomsnittet i ASSS og sammenlignet med Oslo og Bergen. Enhetskostnadene er også betydelig høyere. Årsakene til dette er sammensatte, men barneverntiltak til enslige mindreårige flyktninger og gode forebyggende tiltak er medvirkende årsaker til høy ressursbruk. Økningen i bosettingen av enslige mindreårige i 2016 er en medvirkende årsak til økningen i ressursbruk fra 2015 til 2016. Trondheim har også lavere andel barn med hjelpetiltak i hjemmet enn andre kommuner i ASSS.

Helsestasjon og skolehelsetjeneste

Tjenester til gravide rusmiddelavhengige og deres barn ytes fra et spesialisert team i hver bydel fra høsten 2017. Teamene er tverrfaglig sammensatt . Dette er en sårbar gruppe, som har høy risiko knyttet til egen helse, barnets helse og øvrige familie og nettverk, jobb og bolig. Ved å knytte teamet til bydel og nærmiljø, vil teamet få lettere tilgang til bydelens øvrige ressurser.

Det er gjennomført Ungdataundersøkelse våren 2017, som følges opp i 2018. For psykisk helse hos ungdom, viser resultatene av undersøkelsen at det fortsatt er langt flere jenter enn gutter som rapporterer at har psykiske helseplager. I ungdomsskolen var det i 2013 12 prosent som var mye plaget av depressive symptomer. Dette har i 2017 økt til 15 prosent (begge kjønn).

Skolen og skolehelsetjenesten vil avdekke problemer hos elevene som sliter og sette inn hjelp og støtte så tidlig som mulig. Bemanning i skolehelsetjenesten på barnetrinnet er lav i forhold til antall elever, og rådmannen foreslår derfor å øke bemanningen i tråd med Opptrappingsplanen for skolehelsetjenesten. Det er utviklet en norm for åpningstid for skolehelsetjenesten, som skal gjøre tjenesten mer tilgjengelig og forutsigbar for elevene.

Sør-Trøndelag fylkeskommune og Trondheim kommune har inngått en samarbeidsavtale for å fremme psykisk- og psykososial helse og skolemestring for ungdom samt samarbeide om det rusforebyggende arbeidet ved skolen. Arbeidet skal gi en helhetlig bruk av felles virkemidler.

Helse- og omsorgstjenester til barn og unge med varige og sammensatte behov

Det er i 2017 etablert et botiltak med plass til ungdommer med sammensatte behov, utfordrende atferd, uavhengig av diagnose, og som trenger oppfølging inn i voksen alder. Tilbudet er et samarbeid mellom BFT og helse og velferd. Det skal knyttes kompetanse til boligen, og kompetansen skal både l benyttes innad i forhold til ungdommene i tiltaket, men også utadrettet overfor familier. På sikt kan dette også utvides til å omfatte råd og veiledning til de grunnskoler og videregående skoler som ungdommene går på.

Botiltaket blir en pilot i forhold til samarbeid på tvers, og et kompetansesenter for foreldre, skoler og andre. Selve boligen er en bygning som må rehabiliteres om noen år. Gjennom piloten gjør man seg erfaringer, som danner grunnlaget for prosjektering og bygging av en ny bolig mot slutten av økonomiplanperioden.

Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PP-tjenesten)

PP-tjenesten har de siste to årene overholdt fristen for saksbehandling. PP-tjenesten skal både arbeide med individrettet sakkyndig arbeid og organisasjons- og kompetanseutvikling. Det har vært nødvendig å prioritere sakkyndig arbeid foran organisasjons- og kompetanseutvikling i skole og barnehage for å holde fristene, noe som har medført at PP-tjenesten ikke har fått arbeidet så mye forbyggende som ønsket. PP-tjenesten har en bemanning som ligger rett under gjennomsnittet for ASSS-kommunene unntatt Oslo.

Barneverntjenesten

Tabell 9-2 viser nøkkeltall for aktiviteten i barnevernet pr 30.06.17, sammenlignet med situasjonen ved siste årsskifte.

BFT har gjennom flere år jobbet med utfordringene innen barnevernet knyttet til økonomistyring og kvalitet på tjenestene, men andelen barn som plasseres utenfor hjemmet er fortsatt høyt sammenlignet med andre kommuner (ASSS). Det har vært en nedgang i antallet institusjonsplasseringer, men tjenesten kan fortsatt bli mer treffsikre på hvilke barn som kan få et bedre tilbud med hjelpetiltak i hjemmet. Det er også et mål å redusere antallet hasteflyttinger i kommende økonomiplanperiode.

Over tid er det registrert en uheldig turnover blant ansatte i barnevernet i bydelene, særlig i barnevernadministrasjonen. Ansatte med lang erfaring søker andre stillinger i og utenfor kommunen, slik at mindre erfarne medarbeidere må håndtere de mest kompliserte sakene. Ifølge evalueringen av BFT i 2017 kan noe av årsaken være at det er for lite ledelse tett på, og veiledning og oppfølging er ikke tilfredsstillende. Dette følges nå opp i gjennomføringen av helhetlig ledelse og ny avdelingslederstruktur i BFT.

Voldelig ekstremisme

Innsatsen med å forebygge at unge og unge voksne trekkes mot miljøer som støtter radikal islam, eller er høyre- og venstreekstreme, er styrket ved at det er engasjert en person ved Uteseksjonen. Arbeidet organiseres sammen med Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging(RVTS) og koordinator for lokale kriminalitetsforebyggende tiltak(SLT).

Det er utviklet en veileder og en handlingsplan. Alle ungdomsskoler, videregående skoler, NAV, Helse og velferd og Kulturenheten har ressursperson knyttet til den enkelte enhet. Disse har fått opplæring, og fungerer som diskusjonspartner for ansatte ved den enkelte skole eller enhet. Politiet og PST håndterer i samarbeid med våre mentorer personer der bekymringen løftes. Det kommer et økende antall bekymringer fra skole, det minoritetsspråklige miljøet, politiet og PST. Våre seks mentorer håndterer de mest alvorlige, der bekymringen er høy. Resten håndteres gjennom det ordinære hjelpeapparat.

Evaluering av BFT

BFT vært gjennom en treårig organisasjonsutvikling med å bedre kvaliteten i tjenestene Stikkord her har vært tidlig innsats, helhetlig tilnærming og å bistå barn, unge og deres familier i eget lokalmiljø. Evalueringen viser at ansatte trives godt med de faglige utfordringene. De aller fleste er stabile arbeidstakere, og trives med sine kolleger og har et godt arbeidsmiljø. De sier videre at roller og beslutningsmyndighet må bli klarere enn i dag. Barnevernsadministrasjonen ønsker et bedre system for veiledning og oppfølging. Resultatet av evalueringen danner grunnlaget for BFT sitt arbeid med helhetlig ledelse og ny avdelingslederstruktur.

Sykefravær

Sykefraværet varierer mye mellom enhetene i BFT, med høyeste fravær på 15,9 prosent og laveste på 6,3 prosent. Sykefraværet i barnevernet var 10,6 prosent i 2016, som er en nedgang på 1,2 prosent fra 2015 og under snittet for ASSS-kommunene. Både korttids og langtidsfravær følges opp gjennom lokale handlingsplaner på hver enhet.

Internkontroll og kvalitetssikring

BFT skal sikre bedre internkontroll ved hjelp av nytt felles årshjul for alle seks enheter. Årshjulet og internkontrollen medfører gjennomgang av fjorårets hendelser, avvik, og mulige forbedringer. Enhetsledere og avdelingsledere skal årlig gå gjennom BFT's fagtjenester med et kritisk blikk for å forbedre tjenester og kvalitet. Aktuelle metodeverktøy og oversikt over klager til fylkesmannen skal benyttes. Alle seks enheter skal ha handlingsplaner for å følge opp aktuelle funn med preg av risiko.

Rådmannen vil sammen med ansatte gå gjennom lov og regelverk og interne rutiner, som er spesielt utfordrende i en tverrfaglig tjeneste som BFT.

Familiesentra i bydelene

BFT vil i løpet av 2018 samlokalisere en helsestasjon og tverrfaglige støttetjenester i et familiesenter i bydelene. Det vil fortsatt være helsestasjoner ute i bydelene , og disse vil ha tilgang på den tverrfaglige kompetansen i familiesenteret. Skolehelsetjenesten er lokalisert på skolene.

Folkehelse

Det er etablert en tilskuddsordning; Program for folkehelse for å utvikle kommunenes langsiktige og systematiske arbeid med å fremme befolkningens helse og livskvalitet. Programmet skal bl a bidra til å integrere psykisk helse for å styrke barns og unges trygghet, mestring og bruk av egne ressurser. Utjevning av sosiale ulikheter i barn og unges helse og livskvalitet er en sentral ambisjon. Fylkeskommunen søker tilskudd for 2018, og Trondheim kommune vil delta for å utvikle arbeidsmåter, tiltak og verktøy innen satsingsområdet.