Om psykisk helse og rus

Tjenesteområdet består av tre enheter; Enhet for rus og psykisk helse, Enhet for botiltak og treffsted for psykisk helse og Enhet for rustjenester.

I løpet av ett år vil 10-30 prosent av den voksne befolkningen ha psykiske plager som fyller kriteriene for minst én psykisk lidelse, og av disse vil halvparten fylle kriteriene for minst to lidelser (Kessler, 2005b). De lidelsene som oftest opptrer sammen er angst og depresjon, samt ruslidelser og andre stemningslidelser.

Verdens helseorganisasjon har slått fast at depresjon er en av de ledende årsaker til sykdom i verden. Depresjon er en av de viktigste årsakene til arbeidsfravær, sykemelding og uførhet. Det er altså ikke bare store personlige lidelser og tap av livskvalitet som er forbundet med depresjon, men også omfattende økonomiske og samfunnsmessige omkostninger.

Personer med rusmiddelproblemer og/eller psykiske helseproblemer er overrepresentert blant de bostedsløse og vanskeligstilte på boligmarkedet. I følge rapport av mai 2017 var 146 personer bostedsløse i Trondheim. Dette er en nedgang på 30 prosent i forhold til kartleggingen fra 2012. Kartleggingen viser at over 90 prosent av de bostedsløse i Trondheim hadde enten et rusproblem eller en psykisk lidelse.

I 2016 var det 72 overdoser hvorav 10 overdosedødsfall i Trondheim. Per august 2017 har det vært 23 overdoser og 4 overdosedødsfall.

I 2017 er 44 nye boliger for rusmiddelavhengige i Jarleveien etablert, samt tre nye småhus for målgruppen tatt i bruk.

I 2017 ble det et statlig krav om at kommunene skulle opprette kommunale akutte døgnplasser (KAD) for personer med psykiske lidelser og / eller rusmiddelavhengige (på lik linje som for somatiske pasienter). Østbyen helsehus, avdeling Leistad opprettet inntil fire KAD plasser per 1. september 2017.

Sykefravær

Tabell 11-1 viser enhetenes sykefravær for perioden 2.kv 2017 til 2013

Psykisk helse og rus enhetenes sykefravær fra 2016 til 2017 viser en betydelig økning på hele +3,4 prosentpoeng, mens sykefraværet for hele helse og velferd viser en reduksjon på -2,8 prosentpoeng. Selv om enhetene arbeider systematisk for å redusere fravær som kan relateres til psykososialt arbeidsmiljø eller andre faktorer som gjelder arbeidsplassen, skal enhetene forsterke innsatsen for å redusere fraværet.