Mål 2018-2021
Skolen
Embedded Files
Skole har et særlig ansvar for følgende delmål i Kommuneplanens samfunnsdel
Skole har et særlig ansvar for følgende delmål i Kommuneplanens samfunnsdel
1.1: I 2020 har barn og unge i Trondheim kompetanse som styrker dem i møtet med framtidas utfordringer
1.2: I 2020 er kompetanseutvikling og livslang læring en mulighet for alle
2.1: I 2020 er barn og unge aktive i miljøarbeidet og utviklingen av Trondheim som bysamfunn
3.1: I 2020 opplever barn og unge i Trondheim trygghet i hjem, barnehage, skole og fritid
Bystyret vedtok i 2014 fire felles periodemål for skole, barnehage og barne- og familietjenesten. Periodemålene foreslås videreført i hele perioden.
1. Barn og unge utvikler tilfredsstillende grunnleggende ferdigheter
1. Barn og unge utvikler tilfredsstillende grunnleggende ferdigheter
Grunnleggende ferdigheter er nødvendige forutsetninger for læring og utvikling. I Kunnskapsløftet er disse definert som å kunne lese, regne, uttrykke seg muntlig og skriftlig, og å bruke digitale verktøy.
Gode skoler formidler verdier og holdninger, gir elevene grunnleggende ferdigheter og kunnskaper, og gir elevene trening i aktiv deltakelse i et fellesskap med andre barn/unge og med voksne utenfor familien. Gjennom godt arbeid med grunnleggende ferdigheter og tidlig innsats, legges grunnlaget for mestring i de ulike fagene. Dette vil også bidra til at flere gjennomfører videregående opplæring.
Arbeidet med grunnleggende ferdigheter og vurdering for læring berører kjerneområdet i skolen – elevens læringsutbytte. Det er en nær sammenheng mellom underveisvurdering og arbeidet med grunnleggende ferdigheter. Et godt vurderingsarbeid fører til økt faglig og sosialt læringsutbytte for alle elever.
De som sliter med lesing, skriving og regning på barnetrinnet er i størst risiko for å falle ut av det 13-årige læringsløpet. Det er derfor viktig å sørge for god begynneropplæring for alle, og følge opp de som tidlige viser vansker. De som ligger under kritisk grense på kartleggingsprøver må følges opp spesielt.
For å kartlegge utviklingen av grunnleggende digitale ferdigheter, gjøres Utdanningsdirektoratets kartleggingsprøve for digitale ferdigheter på fjerde trinn obligatorisk for alle trondheimsskolene.
Indikatorer på måloppnåelse:
- Færre elever ligger under kritisk grense på kartleggingsprøver på 1.-3.trinn.
- Elevene utvikler de fem grunnleggende ferdighetene gjennom hele læringsløpet, med progresjon ut i fra sitt nivå.
- Flere elever fullfører det 13-årige løpet.
- Flere elever går ut av grunnskolen med over 3.0 i gjennomsnittskarakter (30 grunnskolepoeng).
2. Barn og unge har gode læringsmiljøer
2. Barn og unge har gode læringsmiljøer
Læringsmiljøet er de miljømessige faktorene som har innflytelse på sosial og faglig læring og barn og unges generelle situasjon i hverdagen. Disse faktorene handler om vennskap og deltagelse i sosiale og faglige fellesskap, relasjoner til jevnaldrende og voksne, normer og regler, verdier, forventninger til læring, og det fysiske miljøet. Samlet kan dette omtales som barn og unges arbeidsmiljø.
Elevenes egne tilbakemeldinger er særlig viktig for å fange opp hvordan de opplever sitt læringsmiljø. Elevundersøkelsen gjennomføres årlig på 7. og 10. trinn og gir en god pekepinn på hvordan elevene opplever læringsmiljøet. Særlig viktig er det å følge med på det aller mest alvorlige, om elever opplever å bli utsatt for krenkelser og mobbing. Det vil framover særlig være oppmerksomhet rundt digital mobbing og voksne som utsetter elever for mobbing, og det skal fremlegges en egen politisk sak om arbeidet mot mobbing i trondheimsskolen i løpet av 2017. Men læringsmiljø har også sammenheng med mange andre deler av skolens virksomhet, og læring og læringsmiljø henger tett sammen. Elevenes opplevelse av egen mestring og relasjonen til læreren er derfor også en viktig del av læringsmiljøet.
Indikatorer på måloppnåelse:
- Elevene møter fysiske læringsmiljø som fremmer helse, læring og trivsel.
- Elevene møter læringsmiljø som stimulerer til utforskende, praktiske og varierte arbeidsmåter.
- Færre elever opplever mobbing og krenkelser og ingen elever blir krenket av voksne.
- Alle elever opplever sosial og faglig mestring.
- Alle elever opplever gode relasjoner til og støtte fra lærerne og andre medarbeidere.
3. Flere barn og unge får hjelp og støtte i de ordinære tilbudene
3. Flere barn og unge får hjelp og støtte i de ordinære tilbudene
God klasseledelse og god vurderingspraksis fremmer elevenes utbytte av opplæringen. Prinsippene for god vurderingspraksis beskrives slik i den nasjonale satsingen Vurdering for læring: ”Elevenes forutsetninger for å lære styrkes dersom de forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem, får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen, får råd om hvordan de kan forbedre seg og er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling.”
Alle elever har krav på tilpasset opplæring innenfor det ordinære tilbudet. Men noen elever har behov for tilrettelegginger ut over det som gis innenfor den ordinære undervisningen. Denne spesialpedagogiske tilretteleggingen skal gis på bakgrunn av grundige utredninger, og må følges opp av spesielt kompetente voksne på skolene. Et godt skolemiljø der det drives god klasseledelse og der det er gode relasjoner mellom læreren og eleven, er den beste tilpasningen for alle elever, også de som trenger ekstra hjelp. Det er derfor avgjørende viktig med god, relasjonsorientert klasseledelse.
Skoler skal samarbeide med barne- og familietjenesten for å sørge for riktige tiltak til riktig tid for elever som trenger det. I løpet av skoleåret 2017/2018 startes en pilot ved Lianvatnet skole for en liten gruppe elever med store atferdsmessige utfordringer.
Indikatorer på måloppnåelse:
- Elevene involveres i vurderingsarbeidet og melder om at opplæringen er i tråd med prinsippene i vurdering for læring.
- Spesialundervisning gis bare til elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av det ordinære tilbudet.
- Alle elever får tilpasset opplæring innenfor rammen av det ordinære opplæringstilbudet.
- Spesialpedagogiske tiltak gis som hovedregel i fellesskap med andre elever.
- Spesialundervisning settes inn raskt og i tråd med god forvaltningspraksis.
4. Samarbeidet med foresatte styrkes, herunder samhandling for å sikre koordinert innsats i et familieperspektiv
4. Samarbeidet med foresatte styrkes, herunder samhandling for å sikre koordinert innsats i et familieperspektiv
Skole-hjem-samarbeidet påvirker elevenes motivasjon for læring. For å få til et godt samarbeid, må foreldrene ha reell medvirkning og medbestemmelse. Flere aktører i kommunen yter tjenester til barn som trenger ekstra oppfølging. Denne hjelpen må være samtidig og koordinert, slik at familiene opplever at de får nødvendig støtte fra kommunen.
For skolen er det særlig viktig at dialogen med foresatte er tillitsfull og god. Skolen har ansvaret for å sørge for at også foreldre som opplever skolesituasjonen som vanskelig for sitt barn, har tillit til at skolen tilrettelegger riktig. Ofte er det i slike saker at skole-hjem-samarbeidet er vanskeligst. Det stilles store krav til at foreldre følger opp sine barn, og forskning viser at barn av foreldre som følger opp på en god måte, gjør det bedre faglig og sosialt. Skolen må derfor ta ansvar for å gi nødvendig veiledning og bistand til foreldre som trenger det.
I dag er digitale hjelpemidler nyttige supplementer til dialogen mellom skolen og hjemmet. Dette vil øke i framtida, og skolen må finne riktige verktøy og arenaer for digital kommunikasjon.
I løpet av skoleåret 2017/2018 startes et samarbeidsprosjekt mellom rådmann, Kommunalt råd for grunnskolen og rektorgruppa om en felles foreldremøteplan.
Indikatorer på måloppnåelse:
- Flere foresatte er fornøyd med kommunikasjonen mellom hjem og skole, herunder med felles foreldremøter, foreldremøter på trinn og utviklingssamtaler.
- Flere foresatte er engasjert i elevenes skolearbeid, foreldrefellesskapet og i skolens brukerutvalg.
- Mer av kommunikasjonen mellom skole og hjem skjer via egnede digitale verktøy.
- Tillitsfullt skole/hjemsamarbeid rundt elever som viser faglige eller atferdsmessige vansker.
Report abuse