Sentralt plasserte bevilgninger

En del midler er budsjettert sentralt, og mesteparten av disse er knyttet til pensjon. Under andre formål ligger kostnader som foreløpig er plassert sentralt. Kostnadene vil senere fordeles på de aktuelle tjenesteområdene. Tabell 5-2 viser en oversikt over sentralt plasserte bevilgninger.

Pensjonskostnader

Budsjetterte utgifter til avtalefestet førtidspensjon (AFP) i Trondheim kommunale pensjonskasse (TKP) antas å bli 68 millioner kroner i 2018. Kostnadene er på samme nivå som i 2017.

Rentegarantipremien forventes å øke med 8 millioner kroner fra vedtatt budsjett 2017. Dette skyldes at markedsrenten faller. Pensjonsordningene til kommunen er ytelsesbasert. Det vil si at lønnsmottakerne vil motta en garantert utbetaling som pensjonister. Utbetalingen vil være mer eller mindre uavhengig av avkastningen som oppnås på pensjonsmidlene i opptjeningsperioden. Kommunene betaler en rentegarantipremie til TKP for at pensjonskassen skal kunne garantere utbetalingen til pensjonistene. Når renten faller øker premien, fordi den neddiskonterte verdien av pensjonsforpliktelsene til kommunen øker.

Reguleringspremien i Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og TKP er forventet å øke neste år, som følge av forventet høyere lønnsoppgjør.

Som beskrevet i kapittel 4 har utbetalingene til pensjon (pensjonspremiene) de siste femten år vært høyere enn de regnskapsførte pensjonskostnadene. Som en følge av dette vil kommunen ha et akkumulert premieavvik på om lag 1 280 millioner kroner ved inngangen til 2018. Amortisering av tidligere års premieavvik forventes å øke de neste årene, og blir høyere enn de årlige premieavvikene. I 2018 forventes premieavviket å bli 54 millioner kroner lavere enn amortisering av tidligere års premieavvik, og i 2021 forventes differansen å øke til 98 millioner kroner. Dermed reduseres det akkumulerte premieavviket i økende takt. Kommunens akkumulerte premieavvik anslås å falle til om lag 950 millioner kroner ved utgangen av 2021. Endringen i fireårsperioden forventes å bli i overkant av 300 millioner kroner og gir en tilsvarende bedring i kommunens likviditet.

Andre formål

Egenandel kommunale forsikringer

I forbindelse med forsikringssaker er kommunens egenandel på eiendom og tingskader på 400 000 kroner. Skade over dette beløpet dekkes av forsikringsselskapet. Egenandelen finansieres med en intern egenandel på 25 000 kroner, som enhetene må dekke selv. Resten av egenandelen dekkes sentralt. Utgiftene har vært ganske stabile rundt 8-9 millioner kroner de siste årene. Rådmannen foreslår derfor at det settes av åtte millioner kroner til dette hvert år i perioden 2018-2021.

Utredninger

Rådmannen foreslår, jf. omtale i kapittel 4, at det hvert år settes av fire millioner kroner til å foreta utredninger i forbindelse med drifts- og investeringsprosjekter. Regnskapsreglene gir ikke adgang til å finansiere mulighetsstudier som investering, og disse må derfor budsjetteres som driftskostnader. Rådmannen har på forhånd ikke full oversikt over hvor det er behov for slike utredninger. Posten er derfor plassert sentralt.

Kompensasjon for befolkningsvekst - barnehage og sosialhjelp

Tjenesteområdene får kompensasjon for merutgifter knyttet til befolkningsvekst basert på prognoser på veksten. Kompensasjonen er innarbeidet i driftsrammene til tjenesteområdene. Unntaket er kompensasjon til barnehager og sosialhjelp, som foreløpig er plassert sentralt. Kompensasjonen til barnehager vil tildeles området når barnehageopptaket for 2018 er gjennomført. Demografikompensasjonen til sosialhjelp plasseres sentralt da det ikke er en direkte sammenheng mellom befolkningsvekst og sosialhjelpsutgifter. Tjenesteområdet kvalifisering og velferd får tilført kompensasjonen dersom utviklingen i sosialhjelpsutgiftene tilsier at det er behov for det.

Klæbu kommune

Klæbu kommune har en anstrengt kommuneøkonomi, jf. omtale i Klæbus handlings- og økonomiplan for 2017-2020, budsjett 2017. Driftsutgiftene er i hele perioden høyere enn driftsinntektene. Klæbu kommune hadde ved inngangen til 2017 et disposisjonsfond på 43 millioner kroner. I Klæbu kommune budsjetteres det hvert år fram mot kommunesammenslåingen med Trondheim ved å bruke av disposisjonsfondet. Dette gjøres for å opprettholde tjenestenivået på det nivået som forventes i den sammenslåtte kommunen. Disposisjonsfondet antas å være brukt opp i 2020.

Både Trondheim og Klæbu kommune må hver for seg legge fram handlings- og økonomiplaner for perioden 2018-2021, selv om de to siste årene vil være som del av en ny felles kommune. Rådmannen i Klæbu kommune forventer ved inngangen til deres budsjettprosess at de vil ha et udekket merforbruk på 10 millioner kroner i 2020 og 15 millioner kroner i 2021. Anslaget er basert på den versjon av Klæbu Helse- og velferdssenter som ligger i Klæbus handlings- og økonomiplanen for 2017-2020; en investering på 227 millioner kroner.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har varslet at de vil godkjenne et budsjett for Klæbu som er i ubalanse, dersom det innarbeides en tilsvarende utgiftspost i Trondheim kommunes økonomiplan for samme periode. Økonomiplanen for den sammenslåtte kommunen vil da være i balanse. For å balansere merforbruket i Klæbu, foreslår rådmannen i Trondheim at det settes av 10 millioner kroner i 2020 og 15 millioner kroner i 2021. Rådmannen antar at det over tid bør være mulig å redusere administrasjonsutgiftene i den sammenslåtte kommunen.

Trondheim og Klæbu kommune mottar engangstilskudd fra staten i forbindelse med kommunesammenslåingen. I 2017 vil staten utbetale 35,9 millioner kroner. Tilskudd til reformstøtte på 30,8 millioner kroner vil bli utbetalt når den nye kommunen er sammenslått i 2020. Tilskuddene blir utbetalt til Klæbu kommune som fører regnskap over bruk av tilskuddene. Tilskuddsutbetalingene vil fremgå i Klæbus handlings- og økonomiplan for 2018-2021.

Avlasterdom

Etter en høyesterettsdom 23. juni 2016 vil en avlaster - som i dag er oppdragstaker - som hovedregel ha krav på å være arbeidstaker i kommunen. Endringen vil føre til merutgifter for kommunen og vil kunne føre til endringer i tilbudet til brukerne.

Oppdragstakere er ikke omfattet av arbeidsmiljøloven eller ferieloven, mens arbeidstakere er omfattet av disse lovene, herunder regler om arbeidstid. Fra 01.07.17 er det trådt i kraft en egen forskrift om arbeidstid for avlastere som gjøre at samlet arbeidstid kan være lengre enn det som angis i arbeidsmiljøloven, men det krever en avtale med arbeidstaker. Endringen vil føre til ekstra kostnader i form av pensjon, arbeidsgiveravgift, tillegg for ugunstig arbeidstid og overtidsgodtgjørelse.

KS jobber med en sentral særavtale om lønn som skal gjelde for avlastere som er arbeidstakere. Det er uklart når denne ferdigstilles, men den skal gjelde fra 1. juli 2017.

Rådmannen har foreløpig satt av ti millioner kroner for å håndtere merutgiftene. Det er stor usikkerhet knyttet til tallet, og merutgiftene kan bli høyere. Rådmannen vil informere når vi vet mer om hvilke konsekvenser dommen får, både for tjenestetilbudet og for kommunenes utgifter.