Budsjetttekniske forhold

Pris- og lønnskompensasjon

Rådmannen har lagt til grunn at lønnsveksten i kommunal sektor i nasjonalbudsjettet for 2018 blir estimert til 2,8 prosent og at prisveksten blir estimert til 1,6 prosent. Dette gir en kommunal deflator på 2,4 prosent. Estimatet er basert på makroøkonomiske anslag fra ulike byråer per juni 2017.

Rådmannen har i samsvar med vedtatt økonomiplan lagt inn et generelt effektiviseringskrav på alle tjenesteområder på 0,3 prosent. For å gjennomføre dette har rådmannen brukt en lavere sats enn 2,4 når områdene har fått pris- og lønnskompensasjon. Konkret kompenseres driftsutgiftene med en lønnsvekst på 2,55 prosent og en prisvekst på 1,10 prosent. Dette gir en deflator på 2,07 prosent.

Forutsetninger om vekst i frie inntekter

Rådmannen har i forslaget til budsjett 2018 lagt til grunn at kommunene får en vekst i de frie inntektene på 3,6 milliarder kroner, og at veksten fordeler seg med 1 750 millioner kroner på skatt og 1 850 millioner kroner på rammetilskudd. For perioden 2019-2021 har rådmannen lagt til grunn at kommunene får en reell vekst i de frie inntektene på 1,3 prosent årlig.

Trondheim kommune har hatt høyere skattevekst enn landsgjennomsnittet så langt i 2017. Trondheim hadde en skattevekst fra august 2016 til august 2017 på 5,9 prosent, mens skatteveksten på landsbasis var på 3,9 prosent. Veksten hittil i år ligger, både for Trondheim og landet, godt over årsanslaget i revidert nasjonalbudsjett (RNB) som var på èn prosent. Kommunalministeren har i et skriftlig svar til stortingsrepresentant Frank Jenssen sagt at ny informasjon om skatteinngangen indikerer at kommunesektorens skatteinntekter blir fire milliarder kroner høyere enn lagt til grunn i RNB. Dersom man legger til grunn at om lag 83 prosent går til kommunene gir dette en skattevekst på landsbasis på 3,3 prosent i 2017. Rådmannen forventer at regjeringen vil informere nærmere om skatteanslaget i statsbudsjettet for 2018.

En mulig forklaring på at veksten hittil i år ligger over årsanslaget kan i følge KS være at skattbart aksjeutbytte i 2015 var usedvanlig høyt, og at dette nivået for mange skatteytere er videreført i forskuddsinnkrevningen for 2017. Skatteytere som ikke endrer skattekortet sitt vil betale for mye i skatt i 2017, men de vil få det igjen i 2018. Det gjenstår fortsatt to store skattemåneder i 2017, september og november. For å ta hensyn til at Trondheim kan få skattevekst som blir lavere enn det vi har observert hittil i år anslår rådmannen at vi vil få en skattevekst på 3,9 prosent 2017. Dette gir en merskattevekst på 140 millioner kroner i 2017. Dette er også omtalt i 3. økonomirapport for 2017.

Skatteinngangen for 2017 anslås totalt til 5 586 millioner kroner. For 2018 anslår rådmannen at skatteinngangen blir 5 732 millioner kroner, en økning på 2,6 prosent sammenlignet med anslag på regnskap. Med en anslått deflator på 2,4 prosent gir det en reell økning på 0,2 prosent. Årsaken til at veksten ikke blir høyere er at kommunene som hovedregel kun får beholde merskattevekst etter skatteanslaget i revidert nasjonalbudsjett det året det oppstår.

Rådmannen anslår at Trondheim kommune i hele perioden 2018-2021 vil få en skattevekst som er noe høyere enn veksten på landsbasis. Årsaken er at Trondheim forventes å få høyere befolkningsvekst enn landsgjennomsnittet. Skatteinngangen per innbygger i Trondheim forventes å utvikle seg på linje med skatteinngangen per innbygger på landsbasis.

Rådmannen anslår at rammetilskuddet vil utgjøre 3 690 millioner kroner i 2018. Rådmannens anslag er basert på at kommunens beregnede utgiftsbehov vil reduseres fra 91,29 prosent i 2017 til 90,76 prosent i 2018. Et utgiftsbehov på 90,76 prosent indikerer at kommunen er 9,24 prosent rimeligere å drive enn landsgjennomsnittet. Reduksjonen i utgiftsbehov fra 2017 til 2018 har blant annet sammenheng med reduksjon i indeksene for barn i alderen 2-5 år, innbyggere i alderen 80-89 år, dødelighetskriteriet og opphopningsindeksen.