Felles innsats for en bedre kommune

Innledning

Forslaget til driftsbudsjett tilsier at det skal utføres forvaltning og produseres tjenester for om lag 38 millioner kroner i gjennomsnitt per dag hele året. Av dette utgjør lønn- og sosiale kostnader om lag 23 millioner kroner. En annen måte å synliggjøre kommunens virksomhet på er å gi noen tall om tjenesteomfanget:

• 10 700 barn har daglig tilbud i kommunale og private barnehager
• 21 000 elever gis opplæring i 53 offentlige grunnskoler
• 1 100 barn har tiltak fra barnevernet
• 304 personer benytter aktivitetstilbud i regi av kommunens bo- og aktivitetstilbud
• 1656 plasser med heldøgns omsorgstjeneste for eldre fordelt på 24 helse- og velferdssentra og 3 helsehus
• 820 personer deltar i introduksjonsprogrammet for innvandrere per august 2017
• 2000 kilometer vann- og avløpsledninger skal driftes og vedlikeholdes
• 1000 mål park og 10 000 trær i byen skal skjøttes
• 800 kilometer gang- og sykkelveg skal driftes og vedlikeholdes
• 1 000 000 kvm brutto bygningsareal skal driftes og vedlikeholdes (i tillegg kommer innleid areal på 230 000 kvm).

For å gjennomføre kommunens totale virksomhet i et år kreves det en arbeidsinnsats på om lag 11 000 årsverk. Det henvises forøvrig til kapitlene om tjenesteområdene for mer informasjon om virksomhetene.

Trondheim kommunes tjenestetilbud sammenlignet med ASSS-kommunene er vist i figuren nedenfor.

Figur 2.1 Ressursbruk, korrigert for variasjoner i utgiftsbehov på ulike tjenester. Avvik fra ASSS-snittet i kroner per innbygger 2016. ASSS er eksklusive Trondheim og Oslo. Kilde: KS

Hovedbudskapet som formidles ved hjelp av figuren er at Trondheim kommune bruker vesentlig mindre ressurser på pleie- og omsorg enn ASSS-snittet, og at vi ligger noe over på de fleste andre områdene. Det henvises til kapittel 4, punkt 4.1, for en nærmere drøfting av innholdet i figuren.

Figur 2.3 Et mulig scenario for utslippsreduksjoner mot 2030

Det er viktig å understreke at figuren ovenfor ikke er et resultat av en detaljert plan for hvordan målet om reduksjon i klimagassutslippene skal nås, men et tenkt scenario for utvikling med mulige tiltak i perioden. Konkrete og mer detaljerte tiltak legges frem i det 4-årige handlingsprogrammet og styres gjennom de årlige klimabudsjettene.

Det henvises til kapittel tre for mer utførlig informasjon om klimabudsjettets oppbygging og innhold.

Samspill mellom mål

I forslaget til handlings- og økonomiplan er det lagt frem forslag til mål med tilhørende indikatorer for alle tjenesteområdene. I tillegg er det tidligere vedtatt en del målsettinger for styringen av kommunens økonomi, jf omtale i kapittel 4, punkt 4.2.

Målsettingene for de enkelte tjenesteområdene har til hensikt å tydeliggjøre prioriteringer av ressurser, og å fortelle innbyggerne hvilke forventninger til tjenestenes omfang og kvalitet som stilles. Og det er selvsagt et poeng at måloppnåelse skal kunne vurderes i ettertid. Målsettingene som er satt for styringen av kommunens økonomi; gjeldsgrad på maksimalt 70 prosent av driftsinntekter, netto driftsresultat på 2-2,5 prosent av driftsinntektene og disposisjonsfond på fem prosent av driftsinntekten, er mål som skal bidra til stabile og forutsigelige rammebetingelser for kommunens tjenesteproduksjon. Målene skal også bidra til at kommunen over tid ivaretar sine finans- og realverdier til beste for fellesskapet.

Det er viktig for rådmannen å presisere at foreslåtte mål for tjenesteområdene og fastsatte mål for økonomistyringen står i et gjensidig avhengighetsforhold. God styring på tjenesteområdene ved hjelp av konkrete og evaluerbare mål er en forutsetning for styringen av kommunens totale økonomi, og tilsvarende er stabile rammebetingelser for tjenesteområdene en forutsetning for gode tjenester.

Kommunesammenslåing

Kommunesammenslåingen mellom Klæbu kommune og Trondheim kommune ble vedtatt av Stortinget 8. juni 2017, jf Prop. 96 S (2016-2017) Endringer i kommunestrukturen. Fellesnemnda for Klæbu og Trondheim hadde møte 13. juni 2017 hvor de vedtok å etablere fellesnemnda i tråd med inndelingslova og kommunestyrenes vedtatte mandat.

Rådmannen har, i samsvar med intensjonserklæringen for kommunesammenslåingen, lagt inn midler i investeringsbudsjettet til bygging av tursti langs Nidelva og til skiløype fra Tiller til Vassfjellet.

Les mer om kommunesammenslåingen og konsekvenser for økonomiplanen i kapittel 5.

Tidlig innsats

Tidlig innsats som strategi innebærer at innsats settes inn ved problemer i ung alder eller tidlig i problemutviklingen. Strategien er viktig, fordi problemene mest sannsynlig vil øke dersom innsatsen utsettes. Jo tidligere et problem oppdages og innsats settes inn, desto større er sannsynligheten for en positiv utvikling. Gevinsten av tidlig innsats er høy, fordi færre vil utvikle alvorlige problemer. For enkeltmennesker og for familier kan tidlig innsats ha stor betydning for resten av livet. For kommunen har innsatsen både en etisk og en samfunnsøkonomisk dimensjon. Etisk er det riktigere å gripe inn og hjelpe til tidlig enn å risikere uheldig utvikling. Samfunnsøkonomisk vet vi at det over et livsløp er rimeligere å forebygge enn å reparere.

Tidlig innsats omfatter ikke bare tjenester og tiltak som retter seg mot enkeltpersoner og grupper av personer, men også av fysiske tiltak som forebygger uheldige effekter av klimaendring, stimulerer til økt fysisk aktivitet eller etablerer møteplasser for inkludering.

Overordnet perspektiv - styrke folkehelsen

Vi vil at innbyggerne i Trondheim skal ha en god helse og trives. Det er dette perspektivet om tidlig innsats i folkehelsearbeidet handler om. I Folkehelselovens § 3 er kommunene pliktig til å ha oversikt over befolkningens helsetilstand. Kommunen har ansvar både for forvaltningsoppgaver og utviklingsarbeid på folkehelseområdet. Dette omfatter ikke bare innsats innenfor helsetjenestene, men også andre samfunnsforhold og faktorer som påvirker innbyggernes levekår og helse. Eksempler på slike faktorer kan være lys, støy, stråling, klima, kosthold, utfartsområder, boligstruktur og sosiale nettverk. Dette innebærer blant annet at vi i planlegging og prioritering vektlegger omgivelser som fremmer god helse og trivsel gjennom tiltak som sikrer tilgang til sjø, strandsoner, parkanlegg og andre frilufts- og utfartsområder. Overordnet mål for folkehelsearbeidet i Trondheim kommune er å bidra til innbyggernes mulighet for å leve et godt liv og minske sosiale ulikheter i kommunen. Folkehelsearbeid er et tverrfaglig og tverrsektorielt arbeid. Det betyr at alle fagområdene i kommunen jobber med å gjøre Trondheim til en god kommune å bo i. Kommunen har gjennom folkehelseloven plikt til å iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer.

Flere eldre - nye arbeidsmåter

Helse- og velferdssektoren er sannsynligvis den sektor som først vil merke de demografiske utfordringene, siden eldreomsorgen påvirkes så sterkt av denne. Her forventes det også at kommunen skal ta et utvidet ansvar for helsetjenester, og da særlig for rehabilitering. Sektoren er stor, og det vil derfor være særlig krevende å skape forståelse for og gjennomføre endringer. Nye måter å organisere og utføre arbeidet på har derfor vært et sentralt tema i mange år.

Innen helse- og velferd er tidlig innsats og mestring kjerneverdier når tjenester planlegges, og det pågår mange utviklingsprosjekter for å systematisere arbeidsformer og samhandling. Hverdagsmestring (tidlig innsats og hverdagsrehabilitering) og tillitsmodellen er to sentrale tema. Hverdagsmestring er nå implementert i alle bydeler, men bare for en avgrenset målgruppe. Målgruppen skal nå utvides, i første omgang for personer med demenssykdommer.

Idretts- og kulturarenaer

Innenfor idretts- og kulturområdet er det igangsatt en rekke tiltak for å styrke tilbudet spesielt til dem som av ulike grunner ikke deltar i de ordinære idretts- og kulturtilbudene:

• Det legges spesielt til rette for at barn og minoritetsgrupper får møte et mangfold av kunst- og kulturuttrykk tidlig, slik at de blir trygge på egen identitet, på egne interesser og preferanser
• Trondheim kommune samarbeider med Idrettsrådet i Trondheim om inkluderingstiltak innenfor idretten
• Trondheim kommune tilbyr åpen halltid i Ranheim friidrettshall og Blussuvollhallen
• Trondheim kommune etablerer kontinuerlig nye nærmiljøanlegg for egenorganisering uten voksenstyring
• Stadig flere mennesker ønsker å være utendørs på fritiden ved fysisk aktivitet, mosjon og sport. Kommunen har et pågående prosjekt med etablering av trimparker

Bygninger i god stand

Godt vedlikehold av bygninger er høyt prioritert. De kommunale byggene i Trondheim er generelt i god stand, noe som er viktig for kvaliteten på kommunens tjenester. En godt vedlikeholdt bygning forebygger helseskader, og bidrar til gode og trivselsfremmende omgivelser og godt arbeidsmiljø for blant annet skole- og barnehagebarn, beboere og ansatte. Et godt vedlikehold er også avgjørende for å bevare kommunens verdier og redusere miljøbelastningen. Jo lengre funksjonell og økonomisk levetid en bygning får, dess mindre blir miljøbelastningen

Økt kapasitet på avløpsnettet

Klimaendringene vil gi mer ekstremvær med økt nedbør og større temperaturforskjeller. I kombinasjon med at byen vokser og fortettes øker dette belastningen på avløpsnettet. Større mengder overvann fører til oversvømmelser, med tilhørende forurensningsutslipp. Det pågår en ombygging av avløpsnettet for å møte disse utfordringene. Ombyggingen øker kapasiteten og reduserer faren for flomskader på annen infrastruktur, bygninger og private hjem. Dette er et kontinuerlig arbeid med flere store prosjekter som vil pågå over flere tiår.

God luftkvalitet

Dårlig luftkvalitet kan gi helseplager. Hovedkilden til luftforurensing i Trondheim er bruk av piggdekk på bar asfalt. I tillegg forurenser eksos, særlig fra dieselbiler, og røyk fra ved- og oljefyring. I de siste årene har kommunen lyktes med å redusere antall dager med svevestøv over de tillatte verdiene. Det har vært svært få brudd, noe som skyldes tidlig og målrettet innsats med renhold og støvdemping fra Trondheim kommune og Statens Vegvesen. I tillegg har gjeninnføring av piggdekkgebyr høsten 2016 senket piggdekkandelen og bidratt til å finansiere renhold, støvdemping og andre tiltak for renere luft.

Beredskap

De siste årene har utfordrings- og trusselbildet endret seg på samfunnssikkerhetsområdet. Dette gjelder særlig innenfor det som defineres som teknologisk sårbarhet, klimaendringer, terror og alvorlig kriminalitet. Risikobildet blir på dette vis stadig mer sammensatt og komplekst. I 2018 vil rådmannen legge fram en revidert helhetlig ROS-analyse for bystyret som vil legge grunnlag for prioriteringene i planperioden.

Innovasjon og nyskaping

Trondheim kommune fikk i 2014 sin første strategi for forskning, utvikling og innovasjon (FUoI), “Universitets- og høgskolekommunen Trondheim” (PS 0109/14). Strategien skal sikre at kommunen er i stand til å identifisere, formidle og tette fremtidige kunnskapshull. Kunnskapen som utvikles er en forutsetningen for å skape en innovativ og omstillingsdyktig kommune. I sin behandling av strategien ba bystyret om at det ble tatt initiativ til å utvikle nasjonale føringer og finansieringsordninger for universitetskommuner etter modell fra universitetssykehusene. I tillegg til FUoI-strategien har kommunen fått egne strategier for innovative anskaffelser (PS 0107/14) og gründerskap (PS 0114/16). I tillegg har bystyret behandlet en sak om innovasjonsledelse (PS 0030/17) der organisatoriske forutsetninger og tiltak for å fremme innovasjon blir prioritert.

Høsten 2017 inngikk Trondheim kommune og NTNU en omfattende universitetskommuneavtale, i tråd med FUoI-strategien. De neste årene vil samarbeidet være prosjektorganisert. Avtalen dekker alle kommunens virksomhetsområder og regulerer arbeidet med å samordne og prioritere forskning, undervisning og utvikling slik at innsatsen reflekterer kommunens kunnskaps- og omstillingsbehov. Avtalen svarer også på en vridning i virkemiddelapparatet både i Norge (Forskningsrådet, Innovasjon Norge osv.) og internasjonalt (EU). Større vekt på relevans og nytteverdi av forskningen har gjort at kommunene har fått større definisjonsmakt. Dette åpner en rekke muligheter for kommunen, samtidig som det gjør at kommunen må profesjonalisere måten den fremmer utvikling og gjennomfører forsknings- og utviklingsprosjekter på.

Ledelse av innovasjonsprosesser vil bli en større og mer naturlig del av lederansvaret i kommende periode. Innsatsen for å fremme innovasjon og omstilling kommer ikke innbyggerne til gode uten at dette arbeidet blir en naturlig del av årshjulet- og plan- og styringssystemet til kommunen.

Nedenfor er det vist til noen konkrete innovasjonsprosjekter som er i gang eller som er under oppstart.

Gründerstrategien

Ett av de viktigste punktene i den vedtatte gründerstrategien er å koble kommunens innkjøp og tjenesteproduksjon opp mot oppstartsbedrifter og eksisterende næringsliv, for å utvikle nye løsninger for Trondheim kommune og bærekraftige forretningsideer for bedriftene. Det er startet et arbeid med å åpne og tilrettelegge noen av kommunens datasett, og koble relevante næringsaktører mot det. Tiltaket starter opp i 2017 og videreføres i 2018.

OFU-kontrakter

Kommunen er delaktig i Offentlig forsknings- og utviklingsprogram (OFU kontrakter). Tiltaket er rettet mot utvikling av nye produkter og tjenester som inngår i kommunens ansvarsområder. Produktene må gi signifikante kostnadsreduksjoner eller betydelige kvalitetsforbedringer. Tiltakene gjennomføres i samarbeid med eksterne bedrifter og forskningsmiljøene, og innebærer ofte utprøving i kommunens enheter.

Innovative offentlige anskaffelser

Innovative offentlige anskaffelser har blitt en vanligere og viktigere del av Trondheim kommune sine anskaffelser. Innovasjon Norge har utfordret kommunen på å delta i et innovasjonspartnerskap, en prosedyre med offentlig-privat samarbeid med sikte på å utvikle helt nye produkter og løsninger som ennå ikke finnes på markedet. Granåsen-prosjektet søkte 21. august 2017 skissekonkurransen som var utlyst av Innovasjon Norge, Leverandørutviklingsprosjektet og Difi.