Forslag til investeringsbudsjett

Barnehage

Forslag til investeringsbudsjett for barnehageområdet tar utgangspunkt i dagens tilbud og plasskapasitet, utviklingen i etterspørselen, forventede endringer i barnetallet, vedtatte føringer for lokalisering og dekningsgrader, samt tilpasninger i forhold til kommunens driftsramme.

Forutsetninger for perioden 2018-2021

Følgende prioriteringer og forutsetninger er lagt til grunn for investeringer på barnehageområdet:

Dimensjonering og utbygging av barnehagetilbudet skal så godt som mulig tilpasses antall søknader fra barn som etter loven har rett på tilbud om plass. Det vil si barn som fyller ett år senest innen utgangen av november det året det søkes om plass.
Det tas utgangspunkt i en tilvekst på vel 800 barn i aldersgruppen 1-5 år i planperioden, men tallene er usikre. Dekningsgraden anslås til 89 prosent for aldersgruppen 1-2 år og til 100 prosent for gruppen 3-5 år. Det legges til grunn en avgang/avvikling av 25 barnehageplasser per år.
Utbyggingsprogrammet tar hensyn til ledig kapasitet i barnehagene, som følge av lavere barnetallsvekst enn forventet de siste årene. Utnyttelsen av eksisterende og nye barnehager vil kunne bli noe lavere enn ønsket. Avvikling av enkelte avdelinger eller barnehager kan bli aktuelt. Det er ingen pågående kommunale byggeprosjekter. Nye barnehageanlegg som øker kapasiteten planlegges først bygget mot slutten av planperioden.
Revidert funksjons- og arealprogram, vedtatt av bystyret i sak 94/14, legges til grunn for planlegging og bygging av nye kommunale barnehageanlegg.
Private barnehageprosjekter fra forrige økonomiplan videreføres i hovedsak, men planleggingen av disse må også ta hensyn til redusert etterspørsel. Ingen nye private prosjekter tas inn i planperioden.

Utvikling i barnetall og tilpasninger av barnehagekapasiteten

Antall barn i alderen 1-5 år økte i 2006-09 med i gjennomsnitt nesten 300 barn per år. Så flatet veksten ut og i de siste årene har antallet vært stabilt. Dette skyldes først og fremst færre fødsler. Det forventes at antallet barn vil øke igjen, men det er usikkert når. Antall kvinner i fruktbar alder øker, noe som tilsier at det vil fødes flere barn. Prognosene om vekst i barnetallet i planperioden framover er altså svært usikre.

Etter at kommunen i 2010 presiserte målet for full barnehagedekning til å omfatte barn med lovfestet rett til plass, har det vært et visst overskudd av plasser. Lavere barnetallsvekst enn forventet har gitt en viss økning av denne ”bufferen”. Det er et mål å komme bort fra denne situasjonen. Den lave veksten i barnetallet tilsier at det i planperioden fortsatt vil være barnehager med ledig arealkapasitet. Dersom veksten blir høyere enn forventet, vil disse ledige plassene kunne utnyttes til å dekke behovet.

Midlertidig godkjente barnehager

Det er de siste årene gjennomført en omfattende satsning med å bygge nye anlegg som erstatning for midlertidige anlegg, samt for eldre, nedslitte barnehager. Fortsatt er det anlegg som hatt midlertidig godkjenning i snart 10 år, og det er flere kommunale barnehager med store rehabiliteringsbehov. Disse mangler fasiliteter for ansatte (garderober, pause- og møterom), har dårlig inneklima, er ikke tilrettelagt for småbarn og mangler universell utforming.

De midlertidige barnehageanleggene som ble etablert i 2006-08 var i hovedsak planlagt til å stå i tre år. Flere av disse har i flere omganger fått godkjenning for forlenget drift, og enkelte anlegg må det søkes ny godkjenning for. Enkelte bygg har utfordringer knyttet til kulde/frost, og de har høye energi- og husleieutgifter. Tiltak for å kompensere for dette belastes driftsbudsjettet.

I handlings- og økonomiplanen for 2013-16 ble det vedtatt et løft for å etablere permanente løsninger for en rekke av de midlertidige, kommunale barnehagene. I de siste årene er dette gjennomført for Leistad, Ladesletta, Karinelund, Ilsvika, Aastahagen, Svalsberget, Granåsen, Smidalen og Hammersborg. I perioden foreslås det å erstatte de tre midlertidige barnehagene Risvollan, Saupstad og Ranheimssletta. Det er gjennomført utredninger av alternative løsninger som vil bli lagt fram til politiske behandling.

I tillegg er det tre paviljonger på Leistad, Moholt og Stavset som enten benyttes som avlastningslokaler i forbindelse med rehabiliteringer, eller er utleid til privat drift.

Investeringer i kommunale barnehager i perioden 2018-21

Gjennom forrige handlings- og økonomiplan vedtok bystyret at det skal arbeides med å redusere kostnadene for kommunale barnehageanlegg. På samme måte som for skoleanlegg, vil rådmannen i en tidlig fase for barnehageprosjektene legge fram politiske saker slik at det kan velges mellom alternative løsninger og programmering av prosjektene.

Tabellen under viser rådmannens forslag til investeringer innenfor barnehageområdet i perioden 2018-2021. Det foreslås investeringer for 252 millioner kroner, med forutsetning om salgsinntekter i den ene prosjektet. Prosjektene er beskrevet under tabellen.

Ranheim barnehager

Eksisterende Ranheim barnehage (4 avdelinger) ligger innenfor planområdet for nytt senter på Ranheim, og hindrer en god utvikling av senterområdet. Det vil uansett være vanskelig å opprettholde barnehagedrift i utbyggingsperioden for senteret. Midlertidige Ranheimsletta barnehage ligger i gamle Ranheim skole, sammen med Jakobsli skole. Det forventes økning i elevtallet, og skolen vil om 1-2 år ha bruk for barnehagelokalene til skoleformål. Barnehagen har midlertidig godkjenning.

Rådmannen foreslår derfor å etablere et nytt anlegg med seks barnegrupper på kommunal barnehagetomt i Ranheimsfjæra som erstatning for Ranheim og Ranheimssletta barnehager. Prosjektet delfinaniseres gjennom erstatningssum for gamle Ranheim barnehage. Det nye anlegget bør etableres så rask som mulig av hensyn til utbyggingen i senterområdet og skolekapasiteten for Jakobsli skole. Det planlegges med åpning i 2019.

Kolstad/Saupstad barnehageløft

Saupstad midlertidige barnehage ble opprettet i 2008, og bør ut fra sin tekniske tilstand erstattes de nærmeste årene. Kolstad barnehage er fra 70-tallet, og har svært lav teknisk og funksjonell standard. Det er gjennomført en studie av både eksisterende anlegg på Saupstad/Kolstad og nye tomter, som grunnlag for forslag om framtidig barnehagestruktur. Studien anbefaler å utnytte eksisterende tomter og anlegg for å erstatte de to barnehagene.

Mulighetsstudier vurderer to alternativer: Et nytt, større anlegg på Kolstad eller bruk av Kolstad skole. Et nytt anlegg vurderes å gi bedre funksjonalitet, mens Kolstad skole kan gi plass for flere funksjoner i tillegg til barnehage, for eksempel helsestasjon, fritidsklubb m.m. Rådmannen legger høsten 2017 frem en formannskapssak med føringer for videre planlegging der de to hovedalternativene vurderes. Kolstad skole frigjøres våren 2021. Et vedtak om å bruke Kolstad skole som barnehage vil derfor medføre endret fremdrift sammenlignet med investeringsplanen over.

Tiltaket vil være et ledd i områdeløft Saupstad/Kolstad. Barnehagebruken er lavere i dette området enn resten av kommunen, og det bør vurderes om barnehagekapasiteten i området kan økes på sikt.

Risvollan barnehage

Rådmannen foreslår å bygge et permanent anlegg for Risvollan barnehage, som har holdt til i midlertidige lokaler siden det gamle bygget ble revet i 2007. Det nye anlegget planlegges med seks barnegrupper, som er en økning på to grupper i forhold de midlertidige lokalene. Formannskapet vedtok i sak 159/16 at det i videre planlegging legges til grunn at barnehagen lokaliseres ved senterområdet på Risvollan. Ut fra behovet for reguleringsplan og avklaring av tomtemessige forhold, planlegges det at åpning av barnehagen kan skje i 2020.

Mindre investeringer barnehager

I planperioden foreslår rådmannen å sette av et årlig beløp som skal brukes ved akutte bygningsmessige forhold i barnehagene, tiltak for barn med særskilte behov for fysisk tilrettelegging, tiltak knyttet til vekst i barnetall, omlegging til småbarnsplasser og andre funksjonsforbedringer. Det foreslås prioritering av tiltak på barnehager på Saupstad/Kolstad, som en del av områdeløftet.

Tomtekjøp

Rådmannen forventer utgifter til tomteerverv knyttet til prosjektet på Risvollan.

Etablering av private barnehager i perioden 2018-21

Søknader om nye private barnehager vurderes som en del av arbeidet med handlings- og økonomiplanen. Prosjekter som tas med i utbyggingsprogrammet får kommunalt driftstilskudd, etter at de er endelig godkjent etter barnehageloven. Gjennomføringen av private prosjekter som er tatt inn i utbyggingsprogrammet, må også tilpasses utviklingen i behovet for nye plasser, og tidspunktet for realisering av prosjektene vil være gjenstand for årlig rullering på lik linje med kommunale prosjekter. Utbyggere/eiere kan ikke forvente driftsstøtte for alle nye barnehageplasser før det er reelt behov for plassene. Dette utfordrer økonomien for private barnehageutbyggere, men avklares som en del av godkjenningsprosessen av prosjektene.

Sætra barnehage

Den private Sætra barnehage holder til i midlertidige lokaler på Moholt. Det planlegges etablering av nytt barnehageanlegg for rundt 150 barn på regulert, kommunal barnehagetomt på Eberg, med åpning i 2018. Driften av private Rosenborg barnehage, som ligger i Lilleby skole, flyttes til den nye barnehagen.

Utviklingen i antall plasser og barnehagedekning

Tabell under viser prognoser for et behov for ca 800 nye plasser i planperioden, som følge av økt barnetall og forventet avgang av plasser. Ut fra at disse tallene er så usikre, så legges det opp til en lavere vekst i plasstilbudet enn det behovet som vises i prognosene. Kapasiteten kan justeres både opp og ned gjennom utnyttelsen av ledige plasser i eksisterende barnehager.