Om helse- og omsorgstjenester

Helse- og omsorgsområdet består av flere typer helsetjenester utenfor institusjon, hjemmetjenester, helsehus, helse- og velferdssenter og helse- og velferdskontor.

Helsetjenester utenfor institusjon

Området omfatter helsevakt/legevakt, fastleger, smittevern, ergoterapi, fysioterapi, hjelpemiddelteknikere, Friskliv og mestring, Infosenter for seniorer, Ressurssenter for demens og to ambulante innsatsteam (rehabiliteringsteam). Dette er tjenester med omfattende ansvar for tidlig innsats og mestring. Resultatene viser seg i form av utsatt behov for andre tjenester som hjemmetjenester og sykehjem.

Helsetjenestene samarbeider tett med helse- og velferdskontorene og hjemmetjenestene for å følge opp strategiene tidlig innsats og mestring.

Nytt i 2017 er etablering av stillinger for klinisk ernæringsfysiolog og psykolog for eldre.

Våren 2017 har Trondheim kommune hatt utfordringer med å få besatt fastlegehjemler. Det har vært få og uerfarne søkere. Dette følges opp ved revidering av legeplanen.

Kommunens ansvar for tilrettelegging for spesialisering for leger i den kommunale helse- og omsorgstjenesten ble gjeldende 1. mars 2017 (“Forskrift om kompetansekrav for leger i den kommunale helse- og omsorgstjenesten” ). Den pålegger kommunene å legge til rette for at leger i kommunale helse- og omsorgstjenester, som ikke allerede er spesialister, skal kunne delta i pålagte læringsaktiviteter og nødvendig tjeneste for å oppnå spesialitet i allmennmedisin. Det pågår et utredningsarbeid i Helsedirektoratet for å konkretisere hvilke oppgaver som skal kunne pålegges kommunene. Det er derfor uklart hvilke utgifter denne forskriften vil påføre kommunene.

Hjemmetjenestene

Hjemmetjenestene omfatter 10 enheter som yter helse- og omsorgstjenester i hjemmet på dag og kveld, hjemmehjelpstjenesten (husholdningsoppgaver) og trygghetspatruljen som følger opp trygghetsalarmer, utfører hjemmetjeneste på natt og følger opp varsler fra de nye velferdsteknologitjenestene.

De fleste aktivitetstilbud for hjemmeboende eldre driftes i dag av helse- og velferdssentrene. Det er behov for å differensiere og spesielt tilrettelegge ulike aktivitetstilbud i bydelene for hjemmeboende personer med demens .

Hjemmetjenestene får et stadig økende ansvar for utskrivningsklare pasienter fra sykehuset, og de må håndtere en større kompleksitet enn før. God kvalitet og kapasitet reduserer kostnadene til utskrivningsklare pasienter. Det er fortsatt mulighet for å gi mer tjenester for de som ønsker å bo hjemme lenger. Dette kan og bør utsette behovet for sykehjemsplass.

Nye arbeidsformer prøves ut og utvikles for å sikre riktig tjeneste til riktig tid. Dette krever et godt tverrfaglig samarbeid, særlig tidlig i tjenesteforløpet. Samarbeidet med pårørende må styrkes og settes i system. Hverdagsmestring og tillitsmodellen er sentrale for tjenesteutvikling innen hjemmetjenestene. Tillitsmodellen er en arbeidsmodell som blant annet prøves ut i Oslo hvor utgangspunktet er ganske ulikt Trondheim. Kjerneverdiene i disse to modellene er ganske like, men kommunene er organisert noe ulikt. Brukerperspektivet er sterkt. Ekspertrollen for tjenesteyterne tones ned. Planlegging tar utgangspunkt i “hva er viktig for deg?”. Det gis mer handlingsrom til å utforme tjenester ut fra faglig skjønn, brukernes ønsker og endringer i helsetilstanden. Byråkratiet reduseres når tjenestene kan justeres uten stadige revidering av vedtak, og det frigjøres tid til kjerneoppgavene. Hverdagsmestring er nå implementert i alle bydeler i Trondheim, og vi gjør forsøk med å utvide målgruppen, i første omgang til å inkludere personer med demens. Kjerneverdiene er like i tillitsmodellen og hverdagsmestringsmodellen, og Trondheim har allerede avviklet detaljregulering av vedtak. Rådmannen anbefaler å flette inn det beste fra tillitsmodellen i det utviklingsarbeidet som allerede er i gang innen hverdagsmestring, slik at Trondheim får sin egen tillitsmodell.

Helsehus

Det er tre helsehus med 235 korttidsplasser og 66 langtidsplasser; Øya helsehus, Nidarvoll helsehus og Søbstad helsehus. I tillegg har Trondheim kommune 21 plasser for helsefremmende opphold ved Vistamar rehabiliteringssenter i Spania.

Helsehusene er tilrettelagt for korttidsopphold for avlastning, rehabilitering og medisinsk observasjon og behandling. Helsehusene har fortsatt noen langtidsplasser som primært skal brukes i påvente av fast plass ved et helse- og velferdssenter. Noen av plassene er også faste langtidsplasser.

Våren 2017 ble døgnrehabiliteringen ved Østbyen helsehus (Olavsgården) flyttet til Nidarvoll helsehus. Avdelingen for dagrehabilitering vurderes overført til et mestringssenter ved Olavsgården eller annen samlokalisering med tiltak for rehabilitering og tidlig innsats. Resten av Østbyen helsehus blir reservert for personer med rus og psykisk helseutfordringer.

Det er iverksatt et arbeid for å kvalitetssikre tjenestetilbudet ved helsehusene. Effektiv bruk av knappe ressurser krever systematisk og målrettet arbeid for å bedre pasientens utbytte av oppholdene. Samarbeidsrutiner med andre tjenesteområder videreutvikles for å sikre rett tjeneste til rett tid. Gode resultat av oppholdene betinger at kompetansen og tverrfagligheten styrkes.

Helse- og velferdssenter

Trondheim kommune har 24 helse- og velferdssentre som har 1 347 plasser med heldøgns omsorgstjeneste for eldre. Det er 1 155 sykehjemsplasser og 192 omsorgsboliger med heldøgns bemanning. Totalt er det 372 omsorgsboliger tilknyttet helse- og velferdssenter med mulighet for heldøgns omsorgstjenester. Ny kommunal forskrift om sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns omsorgstjenester for Trondheim kommune gjelder fra 1.juli 2017. Forskriften tydeliggjør og presiserer tjenestetilbudet til personer over 67 år.

Helse- og velferdssenter består av langtidsplasser i sykehjem og omsorgsboliger med mulighet for tjenester gjennom døgnet. Etter hvert som flere får muligheter til å bo hjemme lenger, vil langtidsplassene bli disponert av de mest hjelpetrengende brukerne av helse- og omsorgstjenestene. En økende andel beboere av sykehjemsplassene er eldre med demenssykdom. Kognitivt friske personer med stort hjelpebehov vil fortrinnsvis tilbys plass i omsorgsboliger med muligheter for heldøgns omsorgstjenester.

Antall personer med vedtak om heldøgns omsorgstjenester vil variere over tid.

Helse- og velferdssentrene arbeider kontinuerlig med kvalitetsutvikling av rutiner og den enkeltes tilbud i hverdagen, blant annet gjennom Livsglede for eldre.

Som et ledd i oppfølgingen av Fylkeslegens tilsyn, igangsettes det en pilot ved Valentinlyst helse- og velferdssenter og Søbstad helsehus (langtidsavdeling i 5.etg.) i samarbeid med Enhet for fysioterapitjenester. Målsettingen er å utvikle samarbeidet slik at vi i enda større grad klarer å ivareta beboernes fysiske funksjon, samtidig som det skal sikres at riktige tiltak settes inn til rett tid der behandling/rehabilitering er nødvendig for å øke og vedlikeholde fysisk funksjon.

Helse- og velferdskontor

Helse- og velferdskontorene har en todelt rolle. De mottar henvendelser om tjenester og de er kommunens koordinerende enhet. De gir råd og veiledning, vurderer behov og behandler søknader om helse- og velferdstjenester og fatter enkeltvedtak der det er aktuelt (hjemmetjenester, kort- og langtidsopphold i institusjon, brukerstyrt personlig assistanse (BPA), omsorgslønn, tilrettelagt fritid, trygghetsalarm, tilrettelagt transport og kommunal utleiebolig). Kontorene gir også boligveiledning.

Et av helse- og velferdskontorene har ansvaret for bosetting av flyktninger. Det vises forøvrig til kapittel 14 om flyktninger.

Som koordinerende enhet for rehabilitering og habilitering er helse- og velferdskontorene ansvarlig for å avdekke rehabiliteringsbehov og sørge for riktig tjeneste til riktig tid, informere brukerne om sin rett til individuell plan, og bistå i utforming av slike planer.

Helse- og velferdskontorenes koordinerende rolle er viktig for å sikre riktig tjeneste til riktig tid, og for oppfølging av strategiene tidlig innsats og mestring. I en periode med så stort press på tjenestene blir det viktig å holde fast på strategier og tiltak som gir god utnyttelse av ressursene, og som fremmer helse og mestring av egen hverdag.

Trondheim kommune har fått 2.9 millioner kroner i statlig tilskudd til opptrapping av rehabiliteringsvirksomheten. Dette inkluderer kompetanse- og kvalitetsutvikling i tillegg til styrking av koordinatorrollen. Helse- og velferdskontorene får prosjektlederansvaret for dette utviklingsarbeidet og samarbeider med de ulike rehabiliteringstjenestene.

Lov om offentlige anskaffelser

EUs nye anskaffelsesdirektiv er nå innarbeidet i norsk rett gjennom ny lov om offentlige anskaffelser fra 2016 og ny forskrift om offentlige anskaffelser fra 2016. Det nye regelverket kommer til anvendelse på alle offentlige anskaffelser kunngjort etter 1. januar 2017.

Det er etter lov om offentlig anskaffelser ikke tillatt med direktekjøp. Det vil si at når driftsavtalene med de ulike aktørene Trondheim kommune har avtaler med opphører, må videre drift legges ut på anbud.

Loven synes noe uklar på om det er et handlingsrom for kommunen til å reservere konkurranser til ideelle organisasjoner for kontrakter som skal inngås om drift av tjenester i helse- og omsorgssektoren. Dette må avklares av sentrale myndigheter gjennom ny regulering.