Embedded Files
Mottak av flyktninger handler i hovedsak om oppgaver knyttet til bosetting og kvalifiseringstiltak som fremmer integrering i samfunnet. Trondheim kommune er en av Norges tre største bosettingskommuner. I perioden 1.1.2015 - 1.6.2017 er det bosatt 1 565 flyktninger og familiegjenforente. Av disse er 181 enslige mindreårige flyktninger. Dette er rekordhøye tall sammenlignet med tidligere. Bakgrunnen for dette er store asylankomster til Norge høsten 2015.
Totalt = Totalt antall bosatte flyktninger og familiegjenforente
EM = Enslige mindreårige flyktninger (er inkludert i Totalt)
Bosetting og integrering
Den viktigste oppgaven etter bosetting i kommunen er å legge til rette for rask og aktiv deltakelse i samfunns- og arbeidslivet. Deltakelse i arbeidslivet skal fremme økonomisk selvstendighet. For enslige mindreårige og andre barn og ungdom med flyktningbakgrunn er gjennomføring av grunnskole og videregående opplæring det viktigste målet. Kommunens rolle er å være tilrettelegger, mens integreringen skjer i møte og samhandling mellom mennesker på naturlige sosiale og kulturelle arenaer og ikke minst arbeidslivet.
Bystyret vedtok i møte 26.5.2016 Handlingsplan for økt bosetting av flyktninger, sak 66/16. Prioriteringene for neste års budsjett er med bakgrunn i denne planen og har bedre og raskere integrering av nybosatte flyktninger i kommunen som mål. Planen skisserer en rekke mål og tiltak.
Rådmannen foreslår at følgende tiltak skal prioriteres:
- Rask overgang til arbeid og/eller utdanning og varig økonomisk selvhjulpenhet
- Fokus på heldagstilbud for enslige mindreårige og gjennomføring av grunnskole og videregående opplæring. Gjelder også andre barn og unge med flyktningbakgrunn
- Fokus på helse og familie gjennom blant annet Helse og mestringstilbudet for flyktninger
- Plan for tilpasning og nedbygging/avvikling/omgruppering av tiltak som følge av færre bosettinger
- Gjennomføre og innfase nye kompetanseveier for yrkeskvalifisering og sysselsetting av flyktninger med manglende kvalifikasjoner
Status bosetting 2017
Trondheim kommune har forpliktet seg til å bosette 438, hvorav 43 enslige mindreårige i løpet av 2017. Per 15.6.2017 er det bosatt 215 voksne/familier og 14 enslige mindreårige. I samme periode er det bosatt 101 familiegjenforente som er en stor økning sammenlignet med de tre siste årene. Dette blir beskrives nærmere i eget punkt om økt familieinnvandring.
Kommunen er i rute med bosettingen og vil innfri vedtaket fra bystyret i løpet av 2017.
Bosetting 2018
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet IMDi har informert kommunene om at det ikke vil foreligge anmodning om konkret antall bosetting av flyktninger for 2018 før tidligst oktober 2017. Det opplyses samtidig at det nasjonale bosettingsbehovet går ned i 2018 (4 440) sammenlignet med 2016 (15 000) og 2017 (11 080). Etter flere år med relativt høye bosettingstall ser det ut som det vil bli færre bosettinger i 2018.
Selv om det ikke foreligger konkret anmodning om bosetting, antar rådmannen ut fra foreløpige signaler fra IMDI at Trondheim i 2018 kan få forespørsel om å bosette ca 200 personer, hvorav 10 til 13 er enslige mindreårige. Familiegjenforeninger kommer i tillegg.
Et slikt estimat gir en reduksjon på ca 50 prosent bosettinger sammenlignet med de siste to årene. Færre bosettinger innebærer reduksjon i inntekter fra det statlige integreringstilskuddet som resulterer i nedtrapping av tiltak. Økonomiske konsekvenser blir redegjort under punkt 14.4. De faglige og praktiske konsekvensene redegjøres under overskriften konsekvenser ved færre bosettinger.
Konsekvenser ved færre bosettinger
Konsekvenser ved færre bosettinger
Tilpasningsplaner
Enhetene som jobber med bosetting og kvalifisering av flyktninger skal med utgangspunkt i færre bosettinger utarbeide tilpasnings-/nedbyggings-/nedbemanningsplaner for sine tjenester i løpet av høsten 2017. Dette skal skje når IMDis konkrete anmodning om bosetting foreligger. Enhetenes budsjett vil også ved behov justeres.
Bosetting
Behovet for bosetting etter avtale med IMDi signaliseres sterkt redusert. Rådmannen ønsker å opprettholde målsettingen med 40 prosent bosetting i private boliger. Dersom tendensen med økt familieinnvandring som i første halvdel av 2017 fortsetter, vil det likevel være behov for flere boliger på tross av redusert bosetting fra IMDi.
Økt familieinnvandring
I perioden 1.1.2017 - 15.6.2017 har det kommet 101 personer på grunnlag av familieinnvandring, mens for hele 2016 var antallet 109 personer. De fleste familiegjenforente er fra Syria og Eritrea. Tendensen med rask gjenforening etter bosetting synes å fortsette og har spesielt vært merkbar i den første halvdelen av 2017. Økningen skyldes trolig at mange av de enslige, som er bosatt i kommunen, søker raskt om familiegjenforening. I tillegg bidrar UDIs raske saksbehandling til at stadig flere familier gjenforenes tidlig i Norge. En familiegjenforeningssak er i utgangspunktet en sak mellom den enkelte søker og UDI som behandlende instans. Kommunen har ikke noen mulighet til å regulere antallet som kommer eller ankomsttidspunktet, noe som er viktig med hensyn til kommunale tjenester.
Manglende oversikt over antall familieinnvandringer og deres behov i forkant av bosetting er en utfordring. Rådmannen mener at kommunen har håndtert denne oppgaven på en hensiktsmessig måte. Vedvarende store familieinnvandringer kan håndteres når antall ordinære bosettinger går ned.
Stadig flere familiegjenforente kommer fra krigsområder eller har hatt andre traumatiske opplevelser som medfører behov for ekstraordinære helse- og oppfølgingstjenester. De familiegjenforente som kommer fra krigsområder har i realiteten hatt mye lengre tid med svært vanskelige situasjoner enn hovedpersonen de er blitt gjenforent med. Manglende mulighet for å søke om ekstra funksjonshemmede tilskudd fra IMDi, slik det er mulig for flyktninger, kan bli en stor økonomisk utfordring for kommunen. Trondheim i likhet med flere andre kommuner, har ved flere anledninger meldt denne problemstillingen til IMDi og det statlige Beregningsutvalget uten at det har gitt noen resultater. Dersom det ikke åpnes for ekstra tilskudd for familiegjenforente med ekstraordinære behov, foreslår rådmannen å vurdere et tak på maksimum antall enslige med søknad om familiegjenforening ved forespørsel om bosetting fra IMDi. Rådmannen vil følge opp utviklingen og legge fram egen sak ved vedvarende høye ankomster av familiegjenforente.
Introduksjonsprogrammet
Per 31.8.2017 er det 820 deltakere i introduksjonsprogrammet. En kartlegging viser at ca 360 deltakere vil avslutte i introduksjonsprogrammet i løpet av 2017 og første halvår 2018. Rådmannen har i 2017 økt ressursene ved Kvalifiseringssenter for innvandrere INN og NAV-kontorene for en særskilt innsats for å øke andel personer som kommer i jobb eller utdanning. Ekstra ressurser i den sammenheng opprettholdes i 2018.
Behov for nye resultatmål for introduksjonsprogrammet
NOU 2017: 2 Integrasjon og tillit er entydig på sine konklusjoner om viktigheten av kvalifiseringstiltak som kan ha langsiktige effekter på den måten at flyktninger som kommer i jobb forblir i sine jobber. Økonomisk selvhjulpenhet bør være den mest sentrale målsettingen for kommunens kvalifiseringsarbeid. Tiltakene og de individuelle planene må derfor ha et enda sterkere fokus på økonomisk selvstendighet i tiden framover. Samtidig skal kommunen, med utgangspunkt i blant annet NOU 2017:2 og egne erfaringer, ha alternative løp og differensierte målsettinger for folk med ulik bakgrunn. Rådmannen ønsker å jobbe fram differensierte målsettinger for å sikre flere individuelt tilpassede løp som styrker varig jobbtilknytning. Rådmannen understreker samtidig at vedtatte mål i Handlingsplan for økt bosetting (sak 66/16) som er 70 prosent i arbeid eller utdanning innen tre år skal uansett være gjeldende selv om delmålene differensieres.
Rådmannen vil komme tilbake med en egen sak der det foreslås differensierte mål.
Inntil videre gjelder vedtatte mål for introduksjonsprogrammet.
Enslige mindreårige
Per 30.6.2017 har kommunen ansvaret for bo-, omsorgs- og kvalifiseringstiltak for 199 enslige mindreårige. Tabellen under viser aldersspredningen:
Bo- og omsorgstiltakene for denne gruppen er i hovedsak kommunale, med unntak av tre bofellesskap som drives av Kirkens Bymisjon, Kirkens Sosialtjeneste og Otrera med totalt 30 plasser.
Etter to år med rekordstore bosettinger ser det ut som behovet for bosetting av enslige mindreårige går dramatisk ned. Det antydes fra IMDi at behovet for bosetting i Trondheim kan være fra 10 til 13 barn.
De fleste enslige mindreårige som allerede er bosatt er i 18 årsalderen og vil etter hvert bli overført til helse- og velferdstjenestene ved fortsatt behov for oppfølging. Kombinert med lavere bosetting vil dette bety redusert behov for tiltaksplasser i regi av BFT Omsorgsenheten i tiden framover.
I 2016 ble det etablert mange nye bo- og omsorgstiltak som følge av flyktningstrømmen, og kommunen bosatte da 123 enslige mindreårige. Ut fra utviklingen med lavere ankomster mot slutten av året og i 2017 foretas tilpasninger innenfor tjenestene, og det etableres ikke nye tiltak. Dette arbeidet må fortsette i 2018, og følges opp nøye av BFT med plan for ytterligere tilpasning av bo- og omsorgstiltakene.
Våren 2017 ble det i samsvar med bystyrets vedtak i Handlingsplan for økt bosetting sak 66/16 gjennomført et forsøk med heldagstilbud for en gruppe enslige mindreårige. Det er utarbeidet en evalueringsrapport for dette forsøket.
Med utgangspunkt i erfaringene som er gjort bør det etableres et heldagstilbud for alle enslige mindreårige som ikke går på grunnskole eller videregående opplæring. Lavere bosettinger i 2018 kan sannsynligvis gjøre det noe enklere å gjennomføre et slikt tilbud.
Flyktninger med funksjonshemminger
Trondheim kommune bosetter et relativt høyt antall personer med ekstraordinære behov. Dette omhandler tilrettelegging av individuelle tiltak relatert til nedsatt psykisk, kognetiv eller fysiske forhold. Kommuner kan etter søknad og dokumentasjon for ekstraordinære tiltak innvilges et ekstra tilskudd i fem år. Dette spesielle tilskuddet heter “Tilskudd for flyktninger med nedsatt funksjonsevne og/eller atferdsvansker”.
Tilskuddet, som nevnt over gjelder kun de som bosettes som flyktninger og ikke deres familiegjenforente.
I 2015 mottok kommunen 35 millioner i ekstratilskudd (155 saker) og i 2016 48, 5 millioner (236 saker). Tendensen med mange saker og store tilskudd ser ut til å vedvare også i 2017. Trondheim har høyest ekstra tilskudd på landsbasis. Dette skyldes høy kompetanse på feltet og gode interne rutiner for å kartlegge personer med ekstraordinære behov.
Kommunens holdning har vært å stille seg positiv til bosetting av flyktninger med nedsatt funksjonsevne og/eller atferdsvansker. Rådmannen mener dette er en praksis Trondheim som Norges tredje største kommune må videreføre. Samtidig mener rådmannen at IMDi må ha en lik fordeling av disse sakene til alle kommuner, spesielt i forhold til de store og mellomstore kommunene. Selv om det gis ekstra tilskudd for å tilrettelegge tiltak for personer med nedsatt funksjonsevne, vil en stadig økende antall personer med store behov utfordre det kommunale tjenestetilbudet. Rådmannen vil derfor gå i en dialog med IMDi for drøfte denne problemstillingen og ved behov foreta nødvendige grep for å redusere antallet bosettinger av personer med nedsatt funksjonsevne.
Report abuse