Forslag til driftsbudsjett
Plan- og bygningstjenester
Plan- og bygningstjenester
Tabell 18-3 viser rådmannens forslag til netto driftsramme for plan og bygningstjenester i perioden 2018-2021, og rådmannens forslag til hvordan tjenesteområdet skal tilpasse seg driftsrammene Tabellen viser endring i forhold til vedtatt budsjett 2017. En detaljert oversikt over forslag til tilpasningstiltak finnes i tabell 18-4.
Rådmannen foreslår at deler av områdets kompensasjon for befolkningsøkning benyttes til å satse på IT-prosjekter for å bidra til å sikre at området kan effektivisere tjenesteproduksjonen.
Området må redusere aktiviteten tilsvarende i underkant av ett årsverk for å tilpasse seg rammen. Rådmannen foreslår at tilpasningen gjøres ved å redusere kommunens kapasitet til å gjennomføre overordnet planlegging med i underkant av 0,5 årsverk samt at nivået på kommunens kjøp av oppdatert kartgrunnlag reduseres med om lag 10 prosent.
I forbindelse med behandlingen av handlings- og økonomiplan 2017-2020, budsjett 2017, vedtok bystyret å redusere driftsbudsjettet i 2017 med en millioner kroner og med to millioner kroner for hvert av de resterende tre årene i økonomiplanperioden. Dette som følge av en forventet reduksjon av utgiftene til trykksaker, publikasjoner,kopiering og innkjøp. Budsjettet til plan og bygningstjenester reduseres derfor med i underkant av 0,1 millioner kroner i 2018.
De siste årene har de indirekte utgiftene knyttet til selvkostområdene innenfor plan- og bygning vært høyere enn budsjettert. Avviket skyldes i stor grad at pensjonsutgiftene har økt. Regelverket knyttet til selvkostområdene tilsier at avik mellom budsjett og regnskap bokføres bykassen. De siste årene har denne type avvik gitt et positivt bidrag til kommunens årsresultat på i underkant av to millioner kroner. For å sikre bedre samsvar mellom budsjett og regnskap foreslår rådmannen å legge 1,4 million kroner i økt overskuddskrav på selvkostområdene innenfor plan og bygningstjenester. Korreksjonen vil ikke ha noen effekt på tjenesteproduksjonen innenfor området.
Enhetene innenfor tjenesteområdet er i stor grad selvfinansiert. Rundt 78 prosent av aktiviteten er i 2017 forutsatt finansiert via inntekter. Den høye inntektsandelen til enhetene skyldes i hovedsak gebyrfinansierte tjenester relatert til Plan- og bygningsloven og Matrikkelloven. I tillegg får plantjenester refusjon for oppgaver utført for Miljøpakken, og kart- og oppmålingstjenester får inntekter fra salg av kart- og eiendomsdata.
Når det gjelder salg av kart- og eiendomsdata er det et statlig ønske om å gjøre dataene i størst mulig grad fritt tilgjengelig. Rådmannen vil informere i forbindelse med den løpende økonomirapporteringen hvis det blir et inntektsbortfall knyttet til kartdata. Mesteparten av den tildelte kommunale rammen benyttes til byplanlegging og oppdatering av kommunens kartverk. Gebyr- og avgiftsnivået for tjenestene vedtas av bystyret. Den gjennomsnittlige gebyrøkningen rådmannen foreslår innenfor området, framgår av tabellen nedenfor.
Gebyrene relatert til 1.del plansaker foreslås økt med 7,0 prosent mens oppmålingssaker etter matrikkelloven og andre avgifter knyttet til karttjenester foreslås holdt uendret. Selvkostfondet til oppmålingssaker etter matrikkelloven er så stort at det ikke er nødvendig å øke gebyrsatsen for 2018. For saksområdet 1.del planbehandling er det nødvendig å øke gebyret med mer enn forventet lønns- og prisstigning noe som skyldes at det er forventet et større uttak av selvkostfondet i 2017.
Rådmannen foreslår en økning av bygge- og delesaksgebyret på 10 prosent i 2018. Dette gebyret ble også økt betydelig i 2016 og 2017. Økningen de siste årene kommer som en følge av en reell reduksjon av gebyrene på over 25 prosent i perioden 2012-2015. Reduksjonen i perioden 2012-2015 var nødvendig for å bygge ned områdets selvkostfond og medførte at kommunen hadde et betydelig negativt avvik mellom utgiftssiden og inntektssiden i 2015. Avviket er bygget en del ned i perioden 2016-2017, men prognosene tilsier at det også i årene framover vil være behov for å øke gebyret med mer enn hva lønns- og prisstigning tilsier.
Byggesakstjenester er med i et nasjonalt prosjekt, eByggeSøknad, for å utvikle mer effektive dataverktøy til bruk i byggesaksbehandlingen. Prosjektet har på kort sikt bidratt til økningen i gebyret, men kan på litt sikt gi muligheter til en relativt betydelig effektivisering av tjenesten. Rådmannen vil, etter at man har fått mer kunnskap om hvordan innføring av eByggeSøknad påvirker tjenesteproduksjonen, legge fram politisk sak der det blant annet redegjøres for effektiviseringspotensialet.
Kapasiteten til plan- og bygningstjenester blir utfordret på flere områder i kommende økonomiplanperiode:
I kombinasjon vil den forespeilede arbeidsmengden som følger av å løse disse oppgavene utfordre den totale kapasiteten til tjenesteområdet. Det forutsettes at utgifter til saksbehandling for tiltak i bl.a. Metrobuss belastes Miljøpakken. I tillegg vil rådmannen komme tilbake med eventuelle omprioriteringer av kapasitet ved årlig rapportering omkring arbeidet med kommunal planstrategi 2016-2019.