Forslag til driftsbudsjett

Omtale av tiltak

Elevtallsvekst

Prognosene viser i planperioden frem mot 2021 en vekst på om lag 353 elever i alderen 6-12 år og 424 elever i alderen 13-15 år. Rådmannen foreslår derfor en økning i rammen til skoleformål i 2018 på 22,7 millioner kroner, økende til 59,3 millioner kroner i 2021 for å møte denne elevtallsveksten.

Ny arbeidstidsavtale for lærere

Den nye arbeidstidsavtalen gir nyutdannede og nyansatte lærere redusert leseplikt, samtidig som aldergrensen for redusert leseplikt for eldre lærere heves. Merkostnaden ved redusert leseplikt kompenseres gjennom mindrekostnadene ved økt leseplikt for eldre lærere. Ordningen vil imidlertid i en overgangsperiode medføre en merkostnad på 3,8 millioner kroner i 2016 og 2017, 2,6 millioner i 2018 og 1,4 millioner kroner i 2019. Fra 2020 forventes det at mindrekostnadene dekker merkostnadene. Rådmannen foreslår derfor at rammen reduseres tilsvarende med 1,2 millioner kroner i 2018 og 2,4 millioner kroner fra og med 2019.

Økte driftskostnader it investeringer

Det er og har vært et stort digitalt løft på skoleområdet, både når det gjelder utstyr i skolene og til endring og utskifting av programvare. Det har vært satset blant annet på skole-hjem - samarbeidet gjennom den digitale meldeboka og nytt skoleadministrativt system. Rådmannen foreslår en økning i rammen på 2,5 millioner kroner fra 2018. Dette er de driftsøkonomiske konsekvensene av tidligere investeringer i programvare og utstyr.

Utgifter i forbindelse med rehabilitering/nybygg av skoler

Det er lagt inn 3,5 million kroner per år til driftskostnader knyttet til nybygg/rehabilitering av skolebygg. Den største kostnaden knyttet til rehabilitering/nybygg på skoleområdet er skyss av elever til midlertidige skoleanlegg. I tillegg kommer utgifter til mindre bygningsmessige tiltak og inventar som etter investeringsreglementet ikke kan finansieres over investeringsbudsjettet .

Kompetanse for kvalitet

Etter en grundigere gjennomgang av læreres kompetanse i forhold til opplæringslovens minstekrav om kompetanse i undervisningsfagene engelsk, norsk og matematikk , har kommunen god oversikt over antallet lærere som ikke oppfyller kravene. For at kommunen skal oppfylle lovkravet innen 2025, foreslår rådmannen å øke rammen til videreutdanning med to millioner kroner.

Energi

Trondheim kommune har inngått fastpriskontrakter på strøm som vil gi en reduksjon i kommunens strømutgifter på anslagsvis 10 millioner kroner hvert år i planperioden, jf. omtale i kapittel 4. Rådmannen foreslår derfor å redusere rammen til skole med 3,1 millioner kroner, som tilsvarer skolenes reduserte strømutgifter.

Utvikling av digitale læremidler (NDLA-G)

De ti største kommunene i Norge deltar i en utviklingsprosess med mål om å digitalisere læremidler til bruk i grunnskolen, slik det er gjort i videregående skole. Pilotering forventes startet i løpet av 2017, med full drift fra 2019. Tiltaket kan gi en økonomisk gevinst på sikt. Deltakelse i utviklingsprosjektet medfører en utgift på 130 kroner pr elev, totalt 2,6 millioner kroner. Prosjektet ble startet høsten 2017 og da ble det lagt inn 1,1 millioner kroner for å dekke høsteffekt av beløpet. Rådmannen foreslår å legge inn resterende beløp på 1,5 millioner kroner fra og med 2018.

Etterutdanning

Det er foreslått en økning på 0,5 millioner kroner i etterutdanningsmidler i budsjett 2018.

Kompetansemidler på skole, blant annet tiltak og satsinger i det tidligere læringssenteret, men også andre satsinger, skal i planperioden evalueres for å sikre at bevilgningene har effekt i tråd med mål og strategier på skoleområdet. Midlene som i 2017 ble avsatt til deltagelse i et prosessbasert utviklingsprosjekt om godt skoleeierskap sammen med forskningsstiftelsen IMTEC, omprioriteres innenfor denne porteføljen. Nye satsinger fra og med 2018 er selvmordforebyggende tiltak, årlig science camp/sommerskole, tiltak i samarbeid med kompetansemiljøet på Lianvatnet skole og en mer spisset prioritering for å ivareta praktiske og varierte undervisningsopplegg. Rådmannen vil komme tilbake med en plan for kvalitetsmidler, der satsinger og prioriteringer innenfor oppvekst og utdanning blir sett i sammenheng.

Skolebibliotek

Økningen på 1,1 million kroner til bøker i skolebibliotekene var en engangsbevilgning i 2017, og videreføres ikke i 2018. Tiltaket medførte et løft for skolebibliotekene i byen.

Makerspace

Vitensenteret i Trondheim har bygd opp et Makerspace der tradisjonelt håndverk og fremtidens digitale verktøy kan brukes på både anvendte realfagsprosjekt og tverrfaglig praktisk læring. Det er gjennom budsjett 2017 satt av midler til at en lærer kjøpes fri 50 % for å bidra til å utvikle lærerkurs og undervisningsopplegg. Dette skal bidra til at skolene lettere kan bruke Trigger Maker Space i undervisningen og styrke kommunen sin realfagstrategi. Tiltaket startes fra høsten 2017 med 250 000 kroner, og rådmannen foreslår å sette av midler i 2018 til å dekke et helt skoleår.

Flere plasser TKMK

Det er opprettet flere kulturskoleplasser i 2017 slik at flere barn og unge får tilbud om plass i kulturskolen. Det er viktig at korpsene ivaretas slik at rekruttene ikke må vente for lenge på plass etter de har begynt i korpset. De ekstra kulturskoleplassene prioriteres til elever som ikke har noe kulturskoletilbud per i dag. Rådmannen foreslår en million kroner til tiltaket i 2018.

Reduksjon driftsmidler trykksaker mm

I forbindelse med behandlingen av handlings- og økonomiplan 2017-2020, budsjett 2017, vedtok bystyret å redusere driftsbudsjettet for hele Trondheim kommune. Dette er en følge av en forventet reduksjon av utgiftene til trykksaker, publikasjoner,kopiering og innkjøp. Rådmannen foreslår derfor at rammen til skole reduseres med 0,6 millioner kroner fra 2018.

Barn med store og vedvarende behov

Det er en økning i elevgruppen som har store og vedvarende behov i Trondheim kommune. Bakgrunnen for dette er sammensatt. En av årsakene er at det flytter flere familier med store og vedvarende behov til Trondheim kommune enn det befolkningsveksten skulle tilsi. I tillegg har antallet elever med psykiske utfordringer og stor adferdsproblematikk økt. Dette er en svært ressurskrevende elevgruppe og få elever utgjør mye penger. Det er estimert at økningen i bemanning og læremidler utgjør syv millioner kroner utover befolkningskompensasjon for elevtallsvekst. Rådmannen foreslår derfor at rammen til skole økes med syv millioner kroner fra 2018.

A. C. Møller

A. C. Møller skole er overtatt fra staten og er fra 1. juli 2017 en avdeling ved Saupstad skole og ressurssenter. Det er inngått avtale med Kunnskapsdepartementet om dekning av kostnadene til driften i to skoleår. Fra høsten 2019 til utgangen av 2021 gir staten kommunen tilskudd som samlet utgjør 9 millioner kroner. Kostnaden ved drift i kommunen er noe høyere enn i staten grunnet annen tariffavtale. Dette medfører behov for kommunale midler alt fra 2018. Fra 2019 vil behov for kommunale midler øke, men det vil samtidig bli mulig å ha inntekter på avtaler om gjesteelever fra andre kommuner. Det er på nåværende tidspunkt usikkert hva antallet eventuelle gjesteelever vil bli. Fra 2019 blir det også kostnader med lokaler, med helårsvirkning fra 2020. Det vil bli arbeidet med eventuelt å tilby tegnspråk som fag ved andre skoler. Utlån av ansatte kan også være aktuelt for å bistå nærskoler med tegnspråklig kompetanse. Det er estimert kostnad på 1 million kroner i 2018, 4,5 millioner kroner i 2019 og 9 millioner kroner fra og med 2020. Rådmannen foreslår at budsjettrammen økes i samsvar med dette.

Omdisponering av undervisningsressurser

Innenfor skoleområdet prioriteres nye lovpålagte oppgaver, AC Møller og satsinger som bidrar til bedre læringsutbytte for elevene. I tillegg opplever kommunen at familier med barn som har store og vedvarende vansker flytter til Trondheim på grunn av kommunens gode skoletilbud. Skoletilbudet til disse barna samt flyktningebarn med store og vedvarende vansker finansieres ikke særskilt, og medfører behov for å omdisponere undervisningsressurser. På bakgrunn av forholdene nevnt over foreslår rådmannen at ressurser omdisponeres innenfor skolebudsjettet samt at ressursinnsatsen kan endres internt på den enkelte skole.

Rådmannen foreslår en omdisponering av undervisningsressurser på skoleområdet på 18,6 millioner kroner i 2018 økende til 35,4 millioner i 2021. På hver enhet utgjør dette en omfordeling fra ordinær undervisning på i snitt 350 000 kroner. Lærertetthet på 1.- 4. trinn skjermes. For lærertettheten totalt sett i Trondheim kommune vil dette isolert utgjøre en liten økning i gruppestørrelse. Ved alternative grep på enhet vil konsekvensen kunne reduseres.

Det er viktig å huske at skolen er tverrfaglig profesjonsfellesskap med mange yrkesgrupper. Virkeligheten i skolen er endret. Man bør ikke bare telle lærere i ordinær undervisning, men også andre profesjoner som for eksempel vernepleiere, barnevernspedagoger, helsesøster og pedagogisk psykologisk tjeneste med mer. Dette er nødvendig kompetanse for skolens arbeid med læringsmiljø, tidlig innsats og tilpasset opplæring. Skolen samfunnsoppdrag er også under stadig endring og utvidelse. Livsmestring og psykisk helse som kommer inn som fagovergripende tema i fornyelse av Kunnskapsløftet, er et eksempel på dette.

Tabell 8.1. viser faktisk lærertetthet i skolen. Lærertetthet er en beregning av hvor mange elever det er per lærer i gjennomsnitt i en undervisningstime. Lærertetthet i ordinær undervisning er beregnet på samme måte, men der er timer til spesialundervisning og særskilt norskopplæring tatt ut. Gjennomsnittlig lærertetthet i ordinær undervisning er høyere enn lærertetthet, fordi spesialundervisning og særskilt norsk ofte foregår i mindre elevgrupper enn ordinær undervisning. Tabellen viser at Trondheim er lik de andre storbyene med lærertetthet på 14,5 elever for 1-4. trinn, litt høyere med 15,1 elever for 5-7. trinn og lavest av storbyene med snitt på 14,9 elever for 8.- 10- trinn.

Det er dessuten stor variasjon fra skole til skole og mellom klasser internt på skolene, på grunn av lokale behov og variasjoner. Enkelte trinn har flere elever med store behov for ekstra lærerressurs, og også tilbud om gruppeundervisning som gir utslag på statistikken over lærertetthet, uten at dette kommer lærertettheten i den enkelte klasse til gode. Skole- og klassestørrelse varierer stort. Enkelte små skoler har kun få elever på et trinn og derfor små klasser på grunn av få elever i et årskull.

Økt bassengkapasitet

I formannskapsak 88/16 ble det vedtatt en leieavtale med Stiftelsen Pirbadet som øker bassengkapasiteten betydelig. Dette medfører en årlig kostnad på 4,7 millioner kroner. Bassengene kan benyttes fra og med 1. mars 2018, kostnad for 2018 er derfor lavere og er på 3,9 millioner kroner.