Økonomiske nøkkeltall
Hovedstørrelsene i 2018-budsjettet
- Drifts- og finansutgiftene utgjør 13,8 milliarder kroner
- Samlede lønnskostnader, inkludert pensjons- og arbeidsgiveravgift, utgjør om lag 65 prosent av driftsutgiftene
- Investeringsutgiftene utgjør 2,6 milliarder kroner. 1,6 milliarder kroner eller 62 prosent av investeringene foreslås finansiert med lån i 2018
- Finanspostene i driftsbudsjettet utgjør 1 milliard kroner i finansutgifter og 305 millioner kroner i finansinntekter
Figur 4-1 og figur 4-2 viser henholdsvis drifts- og investeringsutgifter fordelt på ulike tjeneste- og investeringsområder.
Figur 4-1 Fordeling av driftsutgifter på ulike områder, 2018
*Organisasjon omfatter her interne tjenester, rådmannen og strategisk ledelse, bystyresekretariatet, folkevalgte, kontrollkomiteen og Trondheim kommunerevisjon.
**Annet omfatter tilleggsbevilgninger og sentralt plasserte bevilgninger.
Figur 4-2 Fordeling av brutto investeringsutgifter på ulike områder, 2018-2021
*Annet: Barne- og familietjenesten, kultur og kunst, eiendomsinvesteringer, veg, utstyr og maskiner, miljøpakken, Valøya og parkeringskjeller.
Økonomiske nøkkeltall
Kommunens økonomiske handlingsrom er avhengig av kommunens økonomiske situasjon, hvilke mål kommunen styrer mot og hvordan inntekter og utgifter endrer seg. I dette avsnittet presenteres økonomiske nøkkeltall som sier noe om kommunens utgangspunkt. Tallene er basert på konsernregnskapsstatistikken til SSB, Kommunebarometeret og ASSS-rapporten for 2017. ASSS er et nettverk som består av de ti største kommunene i landet, og som har drevet et systematisk sammenligningsarbeid siden 2001.
Netto driftsresultat
Netto driftsresultat er en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse. Netto driftsresultat viser overskuddet på årets drift fratrukket avdrag og netto renteutgifter. Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) anbefaler at kommunene samlet bør ha et netto driftsresultat på 1,75 prosent. Rådmannen har valgt å bruke “korrigert netto driftsresultat” for å vurdere driftsøkonomien. Korrigeringen er knyttet til premieavvik på pensjon og netto avsetninger til bundne fond. Begge påvirker netto driftsresultat. Indikatoren som vises i tabell 4-1 er hentet fra Kommunebarometeret.
Trondheim kommune hadde i 2016 et korrigert netto driftsresultat på 5,7 prosent av driftsinntektene, mens de øvrige ASSS-kommunene utenom Oslo hadde et resultat på 5,0 prosent. Trondheim hadde i likhet med de andre kommunene en økning av netto driftsresultat fra 2015 til 2016. Bedringen har i hovedsak sammenheng med merskatteveksten i 2016. For Trondheims del bidro også reduksjon i netto finansutgifter til bedring av netto driftsresultat.
Disposisjonsfond
Det gode driftsresultatet i 2016 bidro til at Trondheim kommune kunne styrke disposisjonsfondet. Disposisjonsfondet økte fra 3,6 prosent av driftsinntektene i 2015 til 5,2 prosent i 2016. Til tross for økningen har Trondheim kommune fortsatt et disposisjonsfond som er lavere enn andre storbyer. Alle tall i tabell 4-1 er konserntall. Det betyr at tallene inkluderer tall for foretak og interkommunale selskap (IKS). Trondheim kommune, eksklusive foretak og IKS, hadde et disposisjonsfond på 4,0 prosent av driftsinntektene i 2016. Som omtalt i avsnittet om økonomiske målsettinger (jfr. pkt 4.2), har Trondheim kommune en målsetting om at disposisjonsfondet bør utgjøre fem prosent av driftsinntektene.
Netto finansutgifter
I 2016 hadde Trondheim kommune lavere netto finansutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene. Finansutgifter omfatter renteutgifter, finansielle tap og avdrag. Finansinntekter omfatter renteinntekter, finansielle gevinster og utbytte. I likhet med de øvrige ASSS-kommunene hadde Trondheim en reduksjon i netto finansutgifter fra 2015 til 2016. Reduksjonen skyldes at renteutgiftene på lån gikk ned og at avkastningen i Trondheim kommunes kraftfond (TKK) var høy.
Investeringsutgifter
Investeringsutgiftene i Trondheim har vært høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene i flere år. Dette gjelder også i 2015 og 2016, men forskjellen er relativt liten i 2016. I 2016 tilsvarte investeringsutgiftene i Trondheim 14,3 prosent av driftsinntektene. I de øvrige ASSS-kommunene 13,7 prosent. Figur 4-3 viser hvordan investeringsutgifter i prosent av driftsinntektene fordelte seg på ulike formål i 2016.
Figur 4.3 Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter fordelt på formål, regnskap 2016, ASSS kommuner. Kilde ASSS-rapport/KS
Netto fordringer
Netto fordringer (jf tabell 4-1) viser forskjellen mellom finansiell formue og gjeld. Negative netto fordringer betyr at gjelden er større enn den finansielle formuen. Utviklingen i netto fordringer sier noe om i hvilken grad kommunen er i økonomisk balanse. Dersom netto gjeld øker mer enn driftsinntektene over tid, vil økonomien ikke være bærekraftig. Trondheim kommune har høy gjeld, men når vi tar hensyn til at kommunen har en finansiell formue i kraftfondet på 6,7 milliarder kroner, viser tabell 4-1 at Trondheim kommune har lavere netto gjeld enn et gjennomsnitt av ASSS-kommunene. Trondheim hadde i likhet med de øvrige ASSS-kommunene en økning i netto fordringer (redusert netto gjeld) fra 2015 til 2016.
Drift av ulike tjenester
Det er vanskelig å avgjøre hva som er den optimale prioriteringen av ressurser til drift av ulike tjenester. En sammenligning med andre kommuner kan gi en pekepinn på hvordan det står til i egen kommune. For Trondheim er det relevant å sammenligne seg med ASSS-kommunene.
Figur 4-4 viser ressursbruken Trondheim kommune hadde på velferdstjenester i 2016, sammenlignet ASSS-gjennomsnittet. Tallene for de ulike kommunene er forsøkt gjort sammenlignbare ved at det er korrigert for at kommunene har ulikt utgiftsbehov (bl.a. som følge av variasjoner i alderssammensetning, sosiale forhold og bosettingsmønster i kommunene).
Det er ikke helt samsvar mellom tjenesteområdene i figur 4-4 og tjenesteområdene i Trondheim kommune. I figur 4-4 er bl.a. utgifter til formålsbygg inkludert i utgiftene til skole, barnehager, pleie- og omsorg osv.
Figur 4-4 viser at Trondheim brukte mer enn ASSS-snittet på grunnskole, barnehage, barnevern, kommunehelse og sosialtjenester i 2016. Trondheim hadde lavere ressursbruk enn ASSS-snittet på pleie- og omsorg. Pleie- og omsorg omfatter omsorgstilbud til alle aldersgrupper, både hjemmebaserte- og institusjonsbaserte tilbud. Hva innebærer det at Trondheim hadde en ressursbruk på pleie- og omsorg som var om lag 1300 kroner lavere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene? Betyr det at omfanget av tjenestene og kvaliteten på tjenestetilbudet var lavere? Med bakgrunn i dagens tilgjengelige informasjon er det ikke mulig å konkludere at kvaliteten på helse- og omsorgstjenesten er lavere i Trondheim enn i andre kommuner som følge av lavere ressursbruk.
I kapitlene om tjenesteområdene er det presentert flere indikatorer på tjenestetilbudet i Trondheim, sammenlignet med ASSS-kommunene. Rådmannen henviser også til ASSS- rapportene for mer informasjon om tjenestetilbudet i de store kommunene, og for en nærmere analyse av regnskapene til ASSS-kommunene. I ASSS-rapporten er det også gjort nærmere rede for hvordan kommunenes utgiftsbehov til ulike tjenester er beregnet.