Demografikostnader

Befolkningsvekst og endringer i befolkningssammensetningen anslås å gi Trondheim kommune 81 millioner kroner i merutgifter i 2018. Anslaget er basert på forutsetninger om uendret standard og uendret kvalitet i tjenesteytingen. Gitt disse forutsetningen er anslaget uttrykk for hva det vil koste kommunen å bygge ut tjenestetilbudet for å holde tritt med befolkningsutviklingen. Merutgiftene er høyest innenfor helse- og omsorg og skole. Demografikostnadene er beregnet med utgangspunkt i prognose TR2016M_Trondheim2017. Denne prognosen ble produsert i mars 2017. Vi vil i løpet av september få ny befolkningsprognose. Det er forventet at prognosen på vekst i antall barn 0-5 år da blir nedjustert. Dersom den nye prognosen avviker vesentlig fra prognosen TR2016M_Trondheim2017 vil rådmannen komme tilbake til det i tilleggsinnstillingen etter statsbudsjettet.

Befolkningsvekst gjør at vi må utvide kommunens bygg- og anleggskapasitet. Tekniske tjenester, eiendomstjenester og idrett- og friluftsliv kompenseres derfor for driftsmessige konsekvenser som følge av endring i infrastrukturen. Samlet utgjør denne kompensasjonen 13 millioner kroner i 2018.

Demografikostnadene er beregnet basert på prognoser på befolkningsvekst for de neste årene. Ettersom prognosetall ikke treffer 100 prosent på faktisk befolkningsutvikling, justeres kompensasjonen i ettertid ut fra faktisk befolkningsvekst. Faktiske befolkningstall viser at tjenesteområdene fikk 17 millioner kroner for lite i kompensasjon i 2016. Rammene til tjenesteområdene justeres for det i 2018.

Samlet er demografikostnadene for Trondheim kommune anslått til 111 millioner kroner i 2018 (81+13+17). For en nærmere omtale av metoden som ligger til grunn for beregningen av demografikostnadene vises det til vedlegg 2 i rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2017-2020, budsjett 2017.

Demografikompensasjonen til barnehageområdet (10,7) er foreløpig budsjettert på sentralt plasserte bevilgninger, og ikke i rammen til barnehage. Årsaken er at det er betydelig usikkerhet knyttet til prognoser for veksten i antall barn i alderen 1-5 år. Samtidig er enhetskostnadene per barn høye. En feil prognose gir dermed store konsekvenser. For å hindre store svingninger i rammen til barnehage, plasseres den foreløpige beregnede kompensasjonen sentralt, og fordeles først til barnehageområdet når vi vet hvor mange barn som faktisk begynner i barnehagene i løpet av året.

Deler av demografikompensasjonen til kvalifisering og velferd (4,1 millioner kroner) er i likhet med kompensasjonen til barnehage budsjettert på sentralt plasserte bevilgninger. Årsaken er at det er vanskelig å lage gode prognoser på utgiftsbehovet til sosiale tjenester, da dekningsgradene kan variere mye fra et år til et annet.