Forslag til investeringsbudsjett
Eiendomstjenester
Eiendomstjenester
I planperioden skal vi arbeide videre med å finne riktig nivå på kommunens involvering i byomformingsområder som for eksempel Tempe og Nyhavna. Det kan gå mange år fra anskaffelse til utnyttelse av en eiendom. Dette medfører at kapital bindes, noe som påvirker kommunens likviditet og fleksibilitet. Kvalitet i de investeringene som gjennomføres, og gode utredninger i tidlig fase vil bli vektlagt i planperioden.
Innovasjon og nytenking er viktig både innen investering og drift, ikke minst i et miljøperspektiv. BVP – Best Value Procurement – prestasjonsinnkjøp er en anskaffelses- og gjennomføringsmetode som setter leverandørenes prestasjoner, innovasjonsevne og kompetanse i sentrum. I Norge har Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) startet et pilotprogram for BVP-metoden. Eiendomstjenester vil delta i dette programmet samtidig som metoden prøves ut i aktuelle prosjekt.
Tabell 21-4 viser rådmannens forslag til investeringer innenfor område eiendomsinvesteringer i perioden 2018-2021. En illustrasjon av finansiering per prosjekt er tilgjengelig i kapittel 29.
Rammen skal dekke bygningsmessige tiltak som er nødvendige for at skoleanlegg, barnehagebygg, helse- og velferdssentre, idrettshaller, serveringshytter i marka, administrasjons- og kulturbygg skal tilfredsstille gjeldende lov- og forskriftskrav. Dette gjelder først og fremst branntekniske oppgraderinger, universell utforming og heis. Rådmannen foreslår at det bevilges 20,0 millioner kroner til dette formålet i 2018.
Rammen skal dekke bygningsmessige tiltak som er nødvendige for at boligene skal tilfredsstille gjeldende lov- og forskriftskrav. Det er et stort behov for oppgraderinger av tekniske anlegg. Nye forskriftskrav fører til pålegg om å øke brannsikkerheten i eldre bygårder (bygd i perioden 1890-1920). Trondheim kommune eier mange gamle bygårder, og nye forskrifter gir store kostnader med å etablere nye rømningsveier med mer.
Rammen finansieres innenfor den lukkede boligøkonomien. Rådmannen foreslår at det bevilges 10,4 millioner kroner til formålet i 2018.
Her inngår gjennomføring av tekniske og bygningsmessige tiltak som gir et redusert energiforbruk i bygningene. I forbindelse med planlagt verdibevarende vedlikehold skal enøktiltak kartlegges for byggene som skal ha hovedvedlikehold. Typiske tiltak er tilleggsisolering i forbindelse med utbedring av tak, tetting av luftlekkasjer, utskifting av varmegjenvinnere i ventilasjonsanlegg, lysstyring med mer. For tiltak som kan være støtteberettiget fra Enova, blir det sendt søknad om tilskudd. For å foreta riktige prioriteringer av de mest lønnsomme tiltakene, er det etablert kriterier for bruk av enøk-midlene, blant annet for å kunne dokumentere resultatene av hvert enkelt tiltak, det vil si hvor mye energi som faktisk blir spart. I tillegg til lønnsomhetsprioritering vil mulige tiltak bli evaluert opp mot potensiell reduksjon av CO2-utslipp. Rådmannen foreslår at det bevilges 3,6 millioner kroner til formålet i 2018.
Rådmannen foreslår at det bevilges 1,2 millioner kroner til innkjøp av store driftsmaskiner og andre større anskaffelser i 2018.
Innkjøp av nytt FDVU (Forvaltning Drift Vedlikehold Utvikling)-system er nødvendig for å få en effektiv og moderne eiendomsforvaltning. Det nye systemet vil gi mulighet for en samlet og strukturert informasjon om kommunens bygninger med oversikt over teknisk tilstand, utførte tiltak, driftsplaner med arbeidsordre med mer. Investeringskostnaden for et digitalt FDVU-system er beregnet til 8,0 millioner kroner inklusiv merverdiavgift. Implementeringen starter høsten 2017 og vil ferdigstilles i løpet av 2018. Rådmannen foreslår at det bevilges 5,0 millioner kroner til anskaffelsen i 2018.
Tabell 21-5 viser rådmannens forslag til investeringer innenfor område administrasjonsbygg og byrom i perioden 2018-2021. En illustrasjon av finansiering per prosjekt er tilgjengelig i kapittel 29.
I planperioden foreslår rådmannen at det inkluderes et anslag for oppføring av et bygg som skal leies ut til SESAM Ressurs AS. Bygget skal brukes til drift av ettersorteringsanlegget som planlegges på Heggstadmoen. Utgifter til utvikling av tomt kommer i tillegg. Anslaget er basert på tidlige estimater og er beheftet med usikkerhet. Planlagt oppstart av drift på anlegget er i løpet av 2020.
Store deler av den operative virksomheten til Trondheim bydrift og deler av Trondheim eiendom er i dag lokalisert på Valøya. Lokalene er lite moderne, og det er helt nødvendig å foreta tiltak for å bedre de ansattes arbeidsforhold. I 2018 har rådmannen foreslått at det skal benyttes 5,0 millioner kroner til kjøp av brakker slik at garderobeforholdene kan forbedres. Skal kommunen fortsatt være til stede på Valøya, må det på sikt foretas betydelige investeringer i eiendomsmassen. Rådmannen vil i løpet av 2018 legge fram politisk sak som drøfter ulike muligheter for framtidig fysisk plassering og utvikling av de tjenestene som kommunen i dag har på Valøya.
Orientering om utbygging av Trondheim stasjonssenter samt Trondheim kommunes eventuelle kjøp eller bygging av parkeringskjeller i Gryta ble lagt frem for formannskapet i sak 179/17. Kostnadsoverslaget i budsjettet er svært usikkert og vil være avhengig av hvilken andel i parkeringsanlegget Trondheim kommune skal ha. Rådmannen vil komme tilbake med en sak til bystyret om finansiering av bygging eller kjøp av parkeringskjelleren.
Tabell 21-6 viser rådmannens forslag til investeringer innenfor område ubebygd bolig- og næringsareal i perioden 2018-2021. En detaljert oversikt over rådmannens forslag til investeringer og finansiering for 2018 er gitt i kapittel 29.
Prosjektene ”Killingdalområdet – miljøovervåkning”, deler av “Overvik - infrastrukturtiltak” og ”Rassikring” forutsettes bykassefinansiert. Resten av prosjektene innenfor bolig og næring skal være selvfinansierende over tid.
Gjennom utbyggingsavtale etter anleggsbidragsmodellen, har Trondheim kommune tatt ansvaret som tiltakshaver for bygging av offentlige kommunaltekniske anlegg for hele prosjektet.
Til bygging av framtidige offentlige anlegg etter anleggsbidragsmodellen er det anslått et behov på 120 millioner kroner per år i perioden, men det er knyttet stor usikkerhet til estimatet. Rådmannen foreslår en ramme på 120 millioner kroner årlig for denne typen prosjekter. Dette er anlegg som finansieres av private utbyggere, og beløpsstørrelsen avhenger av utbyggingstakten. Prinsipp og logikk bak anleggsbidragsmodellen er nærmere omtalt i bystyresak 89/10 og i formannskapssak 138/17.
Reguleringsplan for utbygging av området ble vedtatt i 2013. Kommunen planla opprinnelig å være tiltakshaver for hovedanleggene innenfor planen, med påfølgende refusjon fra andre utbyggere i området.
Slik det ser ut i dag, etter at forhandlingene om en finansieringsavtale har pågått i en tid, vil kommunens rolle begrense seg til å være tiltakshaver for rekkefølgekravene som ligger rundt kommunens eiendom og til et økonomisk tilskudd tilsvarende kommunens andel til oppfyllelse av rekkefølgekrav som er felles med andre utbyggere innenfor områdeplanen. Dette betyr at budsjettrammen for prosjektet kan reduseres fra 122,7 millioner kroner til 52,5 millioner kroner. Det vil bli lagt frem egen politisk sak om prosjektet når finansieringsavtalen er ferdig forhandlet. Rådmannen foreslår at det bevilges 20,3 millioner kroner i 2018.
Området omfatter alle hovedanlegg for infrastruktur. Kostnadene forutsettes dekket inn av utbyggerne og skal innbetales når hvert delprosjekt igangsettes. Arbeidene med infrastruktur forventes sluttført i 2018, og rådmannen foreslår at det bevilges 11,0 millioner til dette i 2018.
Det gjenstår noen bolig- og næringsprosjekter som er forutsatt sluttført i løpet av økonomiplanperioden. Rådmannen foreslår at det bevilges midler til å sluttføre prosjektet som planlagt.
Saken om lokk over Leangen stasjonsområde ble behandlet 21. juni 2016 i formannskapssak 148/16. Det er avklart med Jernbaneverket at et lokk kan gjennomføres på et senere tidspunkt, og det arbeides med å sikre rettighetene til dette i 2017. Rådmannen foreslår at det bevilges 27,5 millioner kroner til tiltaket i 2018, men prosjektet og den videre fremdriften er beheftet med stor usikkerhet.
Våren 2017 har det vært gjennomført møter med grunneierne ved Leangen senterområde, for å finne eventuelle partnere for å få til byggingen av lokket, og for å se på ulike modeller for utførelsen.
Trondheim kommune ser på dette området som et transformasjonsområde i byen, der det er viktig at kommunen tar en fremtredende rolle i byutviklingen. Rådmannen foreslår derfor at det bevilges midler slik at kommunen kan være mer aktiv i utviklingen av området mot slutten av planperioden. Budsjettanslaget er usikkert, og må bearbeides videre når områdereguleringsplanen tas opp igjen.
Valøyaområdet er vist som grønnstruktur i Kommuneplanens arealdel 2012-24. For å tilrettelegge for en oppstart av offentlig infrastruktur i området, avsettes midler for dette i slutten av planperioden.
I bygningsrådet 8.12.2009 ble det vedtatt at rådmannen skulle starte en prosess med mål om å flytte Trondheim Bydrift fra Valøya og omregulere til boligområde og grøntområde. Dette ble fulgt opp gjennom områdeplanen for Tempe, Valøya og Sluppen, men denne er ikke ferdigstilt. En eventuell omdisponering av området krever at Trondheim Bydrift flyttes fra området, se omtale av “Nytt bygg på Valøya” i underkapittelet over. Det presiseres at kostnadsoverslaget er beheftet med betydelig usikkerhet.
For den ubebygde delen av Heggstadområdet som er avsatt til næringsformål, forventes reguleringsplanen fremlagt for politisk sluttbehandling i 2017. I sammenheng med klargjøring av tomt for et fremtidig ettersorteringsanlegg er det foreslått å samle all infrastrukturutbygging i området i ett prosjekt. Det vil bli lagt frem en egen sak om infrastruktur i området i 2017.
Prosjektet omhandler bygging og oppstart av et vannrenseanlegg. Det er planlagt en totalentreprise med prosjektering, bygging og drift i tre år, der bygging og oppstart av driftsfasen skjer i 2018.
Bystyret vedtok i møte 26. april i bystyresak 31/17 og 57/17 Avtale om sletting av tilbakefallsklausuler avgitt av Sør-Trøndelag fylkeskommune til Trondheim kommune og oppgjør knyttet til slettingen og Avtale om avvikling av tilbakefallsklausuler, oppgjør og kjøp knyttet til St. Olavs Hospital HF sine eiendommer på Østmarka.
Overtakelsen av disse arealene innebærer at Trondheim kommune nå eier et stort sammenhengende område i området Østmarka / Ringve. Rådmannen foreslår at det bevilges midler til å igangsette utvikling av dette området. Kostnadsoverslagene er usikre, og vil kvalitetssikres i påfølgende handlings- og økonomiplaner.
Denne posten skal ivareta utvikling av mindre areal. Dette er blant annet klargjøring av tomter for salg, bearbeiding av eide tomter og mindre eiendomskjøp. Erfaringsmessig er årlig sammenlagt behov om lag 20 millioner kroner, og rådmannen foreslår at det bevilges et tilsvarende beløp for 2018.
For å ivareta kommunens ansvar som grunneier, foreslår rådmannen at det i økonomiplanperioden avsettes 0,5 million kroner per år. Bevilgningen vil bli brukt til å forebygge ras til sikring av eksisterende bebyggelse og til eventuell opprydding etter ras.
I forbindelse med etablering av et ettersorteringsanlegg på Heggstad Søndre, har Trondheim kommune forpliktet seg til å klargjøre et areal som bygningsmassen kan etableres på. Kapitalkostnadene knyttet til opparbeidelsen er forutsatt kompensert gjennom utleie av bygget til SESAM Ressurs AS som etableres for å drifte ettersorteringsanlegget. Anslagene er foreløpig usikre, men vil kvalitetssikres og legges frem i en egen politisk sak om klargjøring av tomt og kostnader for etablering av bygningsmassen på tomten.
I forbindelse med byggingen av Jakobsli skole utløses et rekkefølgekrav om en hovedveg gjennom Overviks utbyggingsområde. I rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan for 2018-2021 startes prosjektet i 2021, og utgiftene forventes i stor grad refundert av andre utbyggere i området. Trondheim kommunes andel anslås til å være om lag 5 prosent av beløpet, ca. 4,5 millioner kroner i planperioden.
Tabell 21-7 viser rådmannens forslag til investeringer innenfor området kjøp og utvikling av areal til formålsbygg i perioden 2018-2021. En detaljert oversikt over rådmannens forslag til investeringer og finansiering for 2018 finnes i kapittel 29.
I økonomiplanperioden er det lagt opp til et omfattende kjøp av areal til formålsbygg. Blant annet vil det tilrettelegges for offentlige formål på Granås, Overvik og Rotvoll Øvre.
Bakgrunnen for rådmannens forslag til erverv av areal er redegjort for i bystyresak 130/13. Delrapport 1 i arbeidet med Plan for areal for offentlige tjenester ble behandlet i formannskapssak 7/16, og indikerer et stort behov for areal til offentlige formål i fremtiden. Rådmannen foreslår derfor en budsjettreserve på 50 millioner årlig til strategiske oppkjøp. Dette vil gi kommunen handlingsrom og mulighet til å være aktiv hvis muligheter oppstår i løpet av året.
Kostnadsoverslag for totalprosjektet på 179 millioner kroner inkluderer kjøp av tomteareal i 2014 for 124 millioner i tillegg til infrastruktur. Som grunneier skal Trondheim kommune dekke sin andel av felles infrastruktur innenfor områdeplanen for Lilleby. Denne andelen er beregnet til 55 millioner kroner. Disse kostnadene forfaller etter hvert som anleggene bygges. Rådmannen foreslår at det bevilges 25 millioner kroner til dette i 2018.
Arbeidene er noe forsinket sett opp mot hva som er kommunisert i tidligere handlings- og økonomiplaner, blant annet fordi en detaljereguleringsplan som inngår i Lillebyområdet fortsatt er under behandling. En ny kommunedelplan for Lade-Leangen vil kunne gi rekkefølgekrav for skoletomta for tiltak i Haakon VIIs gate. Disse kostnadene er foreløpig ikke inkludert i budsjettforslaget.
Det ble gjennomført en skissestudie for mulig bruk av hele området i 2014. Skissestudien viste at det kunne være plass for blant annet helse- og velferdssenter, ungdomsskole inklusive bibliotek/kulturtilbud, idrettshall(er) og barnehage.
I etterkant av skissestudien presenterte Bane NOR planer om oppgradering for sporstrekningen Trondheim – Stjørdal. Ett av alternativene omfatter blant annet dobbeltspor diagonalt over Kruskajordet inklusive mulighet for et stasjonsområde. Bane NOR har startet arbeid med en kommunedelplan som forventes sluttbehandlet i løpet av 2018. Det er lagt inn noe utviklingsmidler mot slutten av planperioden, og rådmannen foreslår at det bevilges 1 million kroner i 2018 for å kunne gjennomføre mulighetsstudier ut i fra de valg Bane NOR gjør.