Områdeløft Saupstad-Kolstad

Programmet Områdeløft Saupstad-Kolstad 2013-2020 har en velferdspolitisk begrunnelse, og bygger på en avtale mellom staten og Trondheim kommune. Bystyret vedtok områdeprogram for Saupstad-Kolstad 2013-2020 i sak 71/13. Rådmannen har nedsatt en styringsgruppe for programmet som består av kommunaldirektørene for helse og velferd, oppvekst og utdanning, kultur og næring og byutvikling.

Arbeidet som gjøres i programmet bygger på helhetlig innsats og er lokalt forankret. Områdeinnsatsen spiller på både ordinære og ekstraordinære ressurser, og ressursene brukes strategisk for å fremme bystyrets langsiktige mål med områdeprogrammet, dvs. for å fremme utvikling og fornyelse som varer utover innsatsperioden. Arbeidet med områdesatsingen på Saupstad-Kolstad har vakt nasjonal oppmerksomhet, og er fremhevet av blant annet Kommunal- og moderniseringsdepartementet i forbindelse med idéhåndbok, nasjonale- og internasjonale erfaringskonferanser og presseoppslag. Flere forskningsmiljøer forsker på ulike deler av programmet, blant annet NTNU.

Områdeløftprogrammets hoveddeler er 1. Områdeutvikling, 2. Tjenesteutvikling og 3. Ressursmobilisering.

Områdeutvikling

I områdeutviklingen vil det offentlige synliggjøre troen på et område ved å legge tjenester dit eller på andre måter satse ekstra i området. Dette kan starte gode spiraler og skape økt investeringslyst. Tverrfaglig arbeid og godt samarbeid med private og frivillige aktører vil bli avgjørende for resultatet. Programmets samordning av tiltak skal gi merverdi for de ulike utbyggingsprosjektene. I perioden 2014-2016 er det gjennomført en rekke fysiske tiltak som utbedringer på lokalsenteret, turstier, fotgjengerunderganger og gangveier, samt bomiljøtiltak i borettslagenes uteområder. Brede medvirkningsprosesser ved planlegging av skolebygg, kulturskolesenter, ny barnehagestruktur, offentlige uterom, ny gang- og sykkelbro mot Tiller og metrobusstrasé gjennom området, danner grunnlag for gjennomføringen videre. En samlet strategisk plan for uteområder er utarbeidet for bydelen, og skal brukes som felles verktøy mens store investeringsprosjekter som nye skoler, kulturskolesenter og parkanlegg realiseres i perioden 2017-2020.

Tjenesteutvikling

Innen tjenesteutvikling har programmet bidratt til at oppvekst-, helse- og kulturtjenester har utviklet et tettere samarbeid om sine tjenester i bydelen. I motsetning til ordinær individrettet innsats, har man i et områdeløft en områdetilnærming til levekårsutfordringer. Områderettet innsats påvirker i liten grad levekår direkte, men fokuserer på årsaker til utfordringene og ser tjenester, ressurser, og sosiale og fysiske forhold i sammenheng. For å løse utfordringene knyttet til opphopning av levekårsutfordringer må man våge å tenke nytt rundt de offentlige tjenestene, og om hvordan man kan utløse annen lokal innsats. Gjennom områdeprogrammet har noen tjenester i bydelen fått mulighet til å prøve ut nye arbeidsformer og virkemidler. Dette har resultert i økt rekruttering til kulturskolen, nye mestringsarenaer for barn og unge og aktive ungdommer som tar tak i sitt eget nærmiljø. Det er prøvd ut flere ulike tiltak for helse, mestring og deltakelse i lokalsamfunnet, samt fysisk tilrettelegging for aktivitet i nærmiljøet.

Ressursmobilisering

En vesentlig del av områdeløft-metodikken består i å styrke områdets egne ressurser. Kraften i et områdeløft øker også når ressurser kobles sammen. Innen ressursmobilisering er det bygget opp et nettverk med borettslag, beboere, ungdomsråd, lag og foreninger, aktører for frivilligheten, offentlige og private tjenester som jobber sammen om utvikling av ressursene i bydelen. Dette nettverket deltar også i ressursgrupper for utvikling av Trondheim kommunes investerings- og utviklingsprosjekter i bydelen. Et programkontor er etablert ved Saupstad bibliotek, slik at programmet er tilstede og tilgjengelig i bydelen. Det er gitt støtte til mange lokale initiativ som drives av aktører i bydelen, som bydelsfestival, allidrett, dansekompani, utlånssentral i regi av idrettslag, bydelskafé etc.

Formål

Visjonen er at bydelen framstår som attraktiv og mangfoldig.

Hovedmål:

  • I 2020 er Saupstad-Kolstad en bydel som fremmer livskvalitet og helse
  • I 2020 har barn og unge i Saupstad-Kolstad kompetanse som styrker dem i møtet med framtidas utfordringer
  • I 2020 er Saupstad-Kolstad en bærekraftig bydel med variert boligsammensetning og høy kvalitet på infrastruktur og offentlige rom
  • I 2020 er Saupstad-Kolstad en inkluderende bydel med gode møteplasser og muligheter til deltakelse

Programmet bygger på sentrale samfunnsmål i kommuneplanen, politiske vedtak, føringer fra staten og innspill fra ulike fagmiljøer og fra bydelen selv.

Det samarbeides med SINTEF, NTNU, IMDI, Husbanken, Miljødirektoratet, NAV, Fylkesmannen og Sør-Trøndelag fylkeskommune.

Planlagte aktiviter

Prioritering av tiltak i perioden 2017 - 2020 ble behandlet av formannskapet den 19.04.2017 (sak 93/17). Formannskapet vedtok følgende:

“Formannskapet vedtar Handlingsdel for Områdeprogram Saupstad-Kolstad 2017-2020, inkludert ”Strategisk plan for offentlige uterom”. Gjennomføring og finansiering av nye tiltak vurderes i rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan.”

Handlingsdelen skal bidra til et mer helhetlig og oversiktlig beslutningsgrunnlag for de årlige prioriteringene. Planlagte aktiviteter som bidrar til områdesatsingen skal synliggjøres i fagområdene egne budsjettkapitler, og aktivitetene skal bidra til tjenesteutvikling, områdeutvikling og lokalsamfunnsutvikling.

Den tverrfaglige og helhetlige tilnærmingen i områdeløftet har i praksis vist seg å fremme nye ideer og samarbeidsformer i vanlig kommunal drift. Den ekstraordinære innsatsen under programperioden skal derfor inngå i en gjennomtenkt strategi for å utvikle og forbedre ordinær virksomhet på sikt, f.eks under planlegging av kulturskolesenter i bydelen.

I 2018 vil det bli arbeidet med å forsterke bydelens forbindelser, uformelle møteplasser, spesialiserte uterom, torg, myldreplasser og ”magneter” som beskrevet i den strategiske planen for uteområder. Foruten planlegging av nye skolebygg, er 2018 også planleggingsfase for rehabilitering og utvikling av Søbstad helsehus, Huseby idrettsanlegg og erstatning for midlertidig barnehage. Det er startet en dialog med eiendomsbesittere for utvikling av lokalsenteret på Saupstad, og arbeidet vil fortsette i 2018.

I 2018 vil det bli arbeidet videre med tjenesteutvikling og ressursmobilisering. Barnehage-, skole- og kulturskoleutvikling er en sentral del av dette. Det samme er den tverrfaglige satsingen på folkehelsetiltak, samt kompetanse og deltakelse blant barn og unge.

Ressursinnsats

Programmet Områdeløft Saupstad-Kolstad er en del av en statlig satsing på områderettet arbeid i levekårsutsatte områder i Oslo, Bergen og Trondheim.

Programmet/områdeløftet finansieres gjennom årlige bevilgninger fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet som forvaltes av Husbanken. Programmets mål gjenspeiles i beskrivelse av tiltak som konkretiseres under kapitler for de enkelte virksomhetsområder i handlings- og økonomiplanen

Trondheim kommunes egenandel skal være minimum 50 prosent av det statlige tilskuddet. Egenandelen finansierer bl.a. lønn til programleder og koordinator, og drift av programkontor. Rådmannens forslag til driftsramme omtales i kapittel 17; Næring og samfunn.

I 2017 er det bevilget tre millioner kroner i statlig støtte til områdeløft Saupstad-Kolstad. I revidert nasjonalbudsjett 2017 er det gitt en tilleggsbevilgning på ti millioner kroner som er øremerket områdeløft-prosjektet Dalen Park på Saupstad-Kolstad. Etter søknad fra Trondheim kommune er det bevilget 0,6 millioner kroner i skjønnsmidler fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag til Områdeløft Saupstad-Kolstad. Dette betyr at Trondheim kommune har fått tilsagn om kr. 13,6 millioner kroner i statlig støtte til områdesatsingen på Saupstad-Kolstad i 2017, men at beløpet kun utløses etter vel gjennomførte prosjekter og sluttrapportering. De statlige midlene fra Husbanken kan brukes over to år. De statlige midlene fra Fylkesmannen må brukes i løpet av ett år. Dette kommer i tillegg til kommunens egenfinansiering av områdeprogrammet, fagområdenes og lokalmiljøets felles innsats i bydelen.