Forslag til investeringsbudsjett

Status og utfordringer

Rådmannen har ikke funnet rom for følgende prosjekter som tidligere har ligget inne i handlings- og økonomiplanen: a) Brundalen aktivitetsbygg og 2) Utbygging produksjonskjøkken. Det at Brundalen aktivitetssenter ikke realiseres innenfor denne fireårsperioden, kan påvirke samarbeidet med Boligstiftelsen for trygdeboliger samt deres fremdriftsplaner for sin bygningsmasse. Videre vil bydelen mangle et tiltenkt treffsted. En utsettelse av utvidelsen ved produksjonskjøkkenet vil medføre trangboddhet ved enheten og at helse- og velferdssentrene må gjøre noen omorganiseringer når det gjelder tidspunkt for bespisning på sentrene. Rådmannen mener vi klarer oss med dagens løsning i kommende planperiode, men vil komme tilbake til kapasitetsbehov ved senere rullering av handlings- og økonomiplan.

Trondheim kommune er vertskommune for det interkommunale krisesentertilbudet. Det er politisk vedtatt nye og mer hensiktsmessige lokaler for senteret. Rådmannen har igangsatt en mulighetsstudie som vil gi klarhet i bl.a. kostnadsbildet for prosjektet. Rådmannen vil komme tilbake til dette i neste handlings- og økonomiplan.

Et nytt helse- og velferdssenter i Klæbu vil medføre økte utgifter for nye Trondheim kommune etter 2020. Hvor store disse konsekvensene vil bli avhenger av størrelsen på et eventuelt nytt helse- og velferdssenter. Sak om nytt helse- og velferdssenter i Klæbu skal behandles av Fellesnemnda. Når det foreligger vedtak i fellesnemnda om omfanget av prosjektet, og kostnadsberegninger av såvel investering som drift, skal dette tiltaket innarbeides i Klæbu kommunes handlings- og økonomiplan 2018-2021. Rådmannen har inntil videre innarbeidet den samlede ubalanse som forventes i Klæbu kommunes økonomiplan for årene 2020 og 2021 på sentralt nivå i denne økonomiplanen, slik at fylkesmannens krav om samlet balanse i de to kommunenes budsjetter imøtekommes. Anslaget på ubalanse er basert på den versjon av Klæbu Helse- og velferdssenter som ligger i Klæbus handlings- og økonomiplanen for 2017-2020; en investering på 227 millioner kroner.

Det er gjort endringer i investeringstilskuddet fra Husbanken, som medfører at det er kun netto tilvekst av heldøgns omsorgsplasser som vil gi tilskudd. Netto tilvekst betyr at det totale antallet heldøgns omsorgsplasser i kommunene øker. Den nye ordningen innføres gradvis i perioden 2017-2021. Rådmannen har lagt til grunn fullt tilskudd for alle sykehjemsplassene og omsorgsboligene ved Risvollan helse- og velferdssenter, som vil bli ferdigstilt i denne perioden.

Det er ikke satt av investeringsmidler til oppussing av Olavsgården med tanke på forslaget om etablering av mestringssenter. Dette må eventuelt vurderes opp mot andre oppussingsbehov. Det vil bli fremmet en egen politisk sak om mestringssenteret med ulike alternativer.

Antall sykehjemsplasser

I vedtatte eldreplan lå det inne opptrapping av hjemmetjenesten som la grunnlag for en nedjustering av dekningsgradene for sykehjem. Nettoveksten i plasser med heldøgns bemanning blir på 60 plasser i perioden 2018-2022. Det er 74 plasser under det som ble vedtatt i Eldreplanen. En reduksjon i eldreplanen med om lag 50 millioner frem mot 2022 vil redusere sannsynligheten for å lykkes med vedtatte strategier.

Veksten i syv plasser i 2021 vil eventuelt kunne komme som vekst i Klæbu.

Frem til byggene rives, vil Trondheim kommune i planperioden ha 15 disponible rom på Nidarvoll helsehus. Dette er kapasitet som vil kunne tas i bruk ved akutte situasjoner med mange utskrivingsklare pasienter på St. Olavs Hospital.

Investeringer i perioden 2018-2021

Tabell 13-5 viser rådmannens forslag til investeringer innenfor Helse og omsorgstjenester i perioden 2018-2021. Under følger en oversikt og beskrivelse av det enkelte prosjektet.

Persaunet helse- og velferdssenter

Persaunet helse- og velferdssenter åpnet i januar 2017. Det er satt av midler til opparbeiding av vei inn til helse- og velferdssenteret, noe som er en gjenstående rekkefølgebestemmelse.

Mauritz Hansens gt - Helsevakt

Helsevakta skal være et interkommunalt mottak for alle henvendelser om uplanlagte behov for helse- og velferdstjenester. Helsevakta vil inneholde legevakt, vaktsentral, trygghetspatruljen og avdeling for kommunalt akutt døgntilbud (KAD).

Helsevakta vil stå ferdig sommeren 2018 og være operativ fra september/oktober 2018.

Kommunen er innvilget et investeringstilskudd fra Husbanken på 69,3 millioner kroner.

Øya helsehus

Det vil bli igangsatt ombyggingsarbeider på Øya helsehus for å tilpasse utvidelsen over til Helsevakta. Dette da de fire øverste etasjene i Helsevakta vil bli direkte forlengelse av eksisterende avdelinger på Øya helsehus. Tiltakene gjelder blant annet utvidelse av spiserom, oppgradering av pasientvarslingsanlegg og adgangskontrollanlegg.

Risvollan helse- og velferdssenter

Formannskapet vedtok i sak 57/14, Planlegging av et nytt helse- og velferdssenter på Risvollan, at det skal etableres et nytt helse- og velferdssenter, uten en kulturarena, på Blakli.

Et nytt helse- og velferdssenter vil bestå av 72 sykehjemsplasser og 50 omsorgsboliger, bydelskafè, sone for hjemmetjenesten og aktivitetstilbud for seniorer.

Deler av grunnarbeidet på tomten igangsettes sommeren 2017, jf. bystyresak 20/17, Risvollan helse- og velferdssenter - finansiering av grunnarbeider. Prosjektet er planlagt å stå ferdig våren 2020, med oppstart drift høsten 2020.

Risvollan helse- og velferdssenter er beregnet til å koste 680 millioner kroner.

Det vil bli søkt om investeringstilskudd i 2018, med utbetaling i 2020.

Ombygginger

Ved flere av institusjonene er det behov for ombygginger for å bedre funksjonaliteten. Dette gjelder tjenesteareal, medisinrom, fellesarealer og uteareal. Rådmannen foreslår å sette av 12 millioner i 2018 og 5 millioner hvert år i perioden 2019-2021.

Kommunen kan i enkelte ombyggingsprosjekter søke om investeringstilskudd fra Husbanken på inntil 55 % av godkjente anleggskostnader.

Utstyr og inventar

Det er et stort og kontinuerlig behov for utskiftning av forflytningsutstyr, medisinsk utstyr og møbler samt annet inventar på grunn av generell slitasje. Institusjonsmøbler må skiftes ut med en syklus på ti år, og forflytningsutstyr må skiftes noe oftere. Rådmannen foreslår å sette av 12 millioner kroner hvert år i perioden 2018-2021.

Pasientvarslingsanlegg

I 2014 startet arbeidet med å oppgradere pasientvarslingsanleggene ved kommunens helse- og velferdssentre. Arbeidet viste seg å være omfattende, og det er nødvendig med store bygningsmessige ombygginger og utbedringer. I løpet av 2017 blir fire sentre ferdigstilt. Rådmannen har prioritert helse- og velferdssentre med omsorgsboliger tilknyttet for å kunne yte heldøgns omsorgstjenester til flere ved behov. Det fleste omsorgsboligene har ikke hatt pasientvarslingsanlegg, og ved å inkludere omsorgsboligene i prosjektet har omfanget økt. I 2018 og 2019 tas det sikte på å ferdig oppgradere tre sentre hvert år, mens det i 2020 og 2021 forventes å ta to sentre hvert år. Ved utgangen av økonomiplanperioden vil de aller fleste sentrene ha fått ferdig oppgradert varslingsanlegg.

De sentrene som ikke har etablert trådløst nettverk, får dette installert når pasientvarslingsanlegget blir oppgradert.

Det forventes investeringstilskudd tilsvarende om lag 45% av den totale investeringskostnaden. Rådmannen foreslår å sette av 26 millioner i 2018 og 12 millioner hvert år i perioden 2019-2021.

Ombygginger pasientvarslingsanlegg

Installeringen av nytt pasientvarslingsanlegg medfører behov for bygningsmessige ombygginger, slik som nye dører, kabling til utstyr, oppgradering av serverrom, adgangskontroll med mer.

Flere av kommunens helse- og velferdssentre har behov for oppgradering av datatekniske rom. Det er mer utstyr nå enn før som er kritisk for tjenesteproduksjonen. For helse- og velferdssentrene er det informasjonsbehandlingen som skal sikres ved en slik utbedring. Rådmannen foreslår å sette av 17millioner i 2018 og 11 millioner hvert år i perioden 2019-2021.

Nidarvoll helsehus 2022

Det er behov for et nytt helsehus innen 2022. Dette vil bli et rehabiliteringssenter tilrettelagt for rehabiliteringsvirksomhet.

Både Nidarvoll helsehus, Nidarvoll barneskole og Sunnland ungdomsskole har behov for oppgraderinger til dagens krav til standard. Riving av byggene vil gi kommunen mulighet til å se på tomtene mer fleksibelt. Rådmannen jobber med en samlokalisering av Nidarvoll helsehus, Nidarvoll barneskole og Sunnland ungdomsskole på tomtene til Nidarvoll helsehus og Nidarvoll barneskole, i tråd med formannskapssak 244/16, Nidarvoll - plan for bygg til offentlige formål.

Program for velferdsteknologi

Planperioden for Velferdsteknologiprogrammet er fra 2015 til 2020. Programmet har vært viktig for å kunne satse riktig og å kunne bygge kompetanse, utvikle strukturer og etablere nye tjenester. Det må nå planlegges hvordan rådmannen skal videreføre satsingsområdet etter programperioden, med forankring i linjeorganisasjonen. Nye teknologier og muligheter vil dukke opp i lang tid fremover.

Programmet har i perioden bidratt til infrastruktur og systemer for håndtering og oppfølging av de nye tjenestene som er etablert. Nye digitale løsninger for trygghet, tilsyn, medisin og låsesystemer er planlagt gjennom programmet.

Det er satt av to millioner kroner til videreføring av igangsatt arbeid med anskaffelse av medisinteknologi i 2018.

Helseplattformen

Med utgangspunkt i kunnskap om fremtidig alderssammensetning i befolkningen og andel av befolkningen som vil være i yrkesaktiv alder, vet vi at kommunehelsetjenesten i årene som kommer vil bli stilt over store effektiviseringskrav. Helseplattformen skal anskaffe og innføre ny, felles pasientjournal ved sykehus og kommuner i hele Midt-Norge. Rådmannen foreslår å videreføre 3 millioner kroner i driftsmidler, det vil si på samme nivå som i 2017.

Trondheim kommune og Helse Midt-Norge RHF skrev under en samarbeidsavtale 27.09.2016 om anskaffelse og innføring av felles pasientjournal (PAS/EPJ) ved sykehus og kommuner i hele Midt-Norge. Anskaffelsesprosjektet skal være ferdig høsten 2019. Investeringsbehovet er fortsatt uklart, men er i en størrelsesorden som må behandles i bystyret. Det gjennomføres nå utredningsarbeid av kostnadsfordeling og drift og forvaltningskostnader som vil være avgjørende for om det blir en investering.

Helseplattformen skal gjøre det mulig for helsepersonell å utføre sine oppgaver på en bedre og mer effektiv måte. Den skal i tillegg bidra til økt pasientsikkerhet og tjenestekvalitet.

Helse Midt-Norge og Trondheim kommune samarbeider med alle kommuner i regionen om programmet. Helseplattformen er også en regional pilot for den nasjonale målsettingen "Én innbygger - én journal". Arbeidet som gjøres her er et mulig startpunkt for en felles nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjenester.