Om næring og samfunn
Arbeidsområdet næring og samfunn har ingen tjenesteproduserende enheter. Oppgavene består av prosess- og prosjektledelse, plan- og analysearbeid, samarbeid og nettverksarbeid, styrearbeid, sekretariatsfunksjoner og tildeling av tilskudd. Arbeidet skjer i samspill med næringsliv, forsknings- og utdanningsinstitusjoner, andre kommuner og fylkeskommuner, sentrale myndigheter og andre offentlige etater. Arbeidet har i mange tilfeller internasjonale perspektiver og relasjoner, og er nært knyttet til politiske prosesser.
Budsjettområdet skal løse oppgaver og nå mål innenfor Kommuneplanens samfunnsdel (bystyresak 63/10), Strategisk næringsplan (bystyresak 45/10), Helhetlig studentpolitikk (bystyresak 139/08,ny sak behandles av bystyret i september 2017), Trondheim – Nordens beste studieby (bystyresak 178/14), Felles masterplan for Trondheims bycampus (formannskapssak 49/14), Strategiplan for kulturnæringer i Trøndelag (bystyresak 96/09) og Innovasjons- og gründerstrategi (bystyresak 114/16).
Store deler av budsjettet innen området er knyttet til prosjekter og konstellasjoner hvor kommunen deltar sammen med næringsliv, utdanningsinstitusjoner og andre offentlige aktører. Våre samarbeidspartnere har store forventninger til at Trondheim kommune skal være en aktiv partner, yte økonomisk støtte og delta i ulike prosjekter.
Regionalt samarbeid
Etter Stortingets vedtak sommeren 2017 vil arbeidet med å slå sammen Klæbu og Trondheim kommuner fortsette i regi av Fellesnemnda, et politisk fellesorgan for den nye kommunen oppnevnt av de to kommunestyrene. Et partssammensatt utvalg skal sikre ansattes medvirkning. En vellykket sammenslåing fra 1.1.2020 krever administrativ innsats innen alle tjenesteområder.
Byen og landsdelen møter en rekke utfordringer knyttet til vekst og bosetting, kommunikasjoner, klima, energi og ressursutnyttelse på land og i havet. En positiv utvikling er avhengig av regionens evne til å stå sammen. Det nye Trøndelag fylke blir opprettet fra 1.1.2018. Fylket har opprettet Samarbeidsråd Trøndelag, som skal ha en politisk og strategisk rolle for landsdelen. Trondheim kommune og Steinkjer kommune er invitert med som medlemmer. Trondheim som landsdelshovedstad og den nye regionen må avklare roller og samarbeidsformer.
En utfordring er å styrke regionen i den nasjonale konkurransen om sentrale statlige og private ressurser og investeringsbeslutninger. Vi har også en internasjonal konkurransesituasjon på enkelte felt. Trondheim kommune samarbeider med ni kommuner gjennom regionrådet Trondheimsregionen for å styrke vår konkurransekraft. Hovedvekten ligger på næringsutvikling med grunnlag i strategisk næringsplan og interkommunal arealplan (IKAP). Flere av kommunene blir slått sammen med andre og får nye grenser fra 1.1.2020. Avgrensning av Trondheimsregionen som regionråd og samarbeidsformer mellom kommunene må avklares.
Gjennom Byer i Midt-Norge samarbeider ti byer fra Kristiansund i sør til Namsos i nord om utfordringer som er relevante for alle byene. Arbeidet startet i 2004 gjennom en intensjonsavtale (bystyresak 171/04, Samarbeidsavtale byer i Midt-Norge). Aktuelle tema for framtidig samarbeid er blant annet velferdsteknologi og næringsutvikling med søkelys på arbeidskrafttilgangen.
For å styrke og befeste Trondheim og Trøndelag som en viktig havbruksregion og posisjonere regionen, har Trondheim, Hitra og Frøya kommuner inngått et samarbeid med næringsmiljøene langs kysten og kunnskapsmiljøene i Trondheim.
Næringsrettet arbeid
Innovasjon og etablering av nye bedrifter.
Innovasjons- og gründerstrategien gir føringene for arbeidet innen dette området. Trondheimsregionen har etter hvert fått et mangfoldig innovasjonsmiljø, der utfordringen er å få på plass en bærekraftig økonomisk modell og en dynamikk i tilbudet. Bystyret bevilget 2 millioner kroner i 2017 til å styrke dette økosystemet for nyskaping. Midlene er fordelt etter en tett dialog med DIGS, Work-Work og NTNU Accel. Rådmannen vil komme tilbake til formannskapet med en egen sak om hvordan midlene er benyttet.
Som platinum-medlem i Technoport er det viktig at Trondheim kommune blir en aktiv deltaker i organisasjonen. Det er blitt undertegnet en samarbeidsavtale med våre forventninger som vil følges opp. Etablererveiledningen vil i større grad bli digitalisert, men med oppfølgingssamtaler med veiledere der det er nødvendig. De andre kommunene i Trondheimsregionen vil bli invitert inn til å være en del av det samme tilbudet.
Kommersialisering av teknologi - utvikling av eksisterende næringsliv.
Gjennom revisjonen av Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen i 2016, ble kommersialisering av teknologi ytterligere spisset som et kjerneområde for næringsutviklingen. For å nå målet om dobling av antall bedrifter og ansatte innen 2025 kreves det en bred innsats over mange områder, både med internasjonalisering, finansieringsordninger, styrke Trondheim som teknologihovedstad og gjennom tett samarbeid med FoU-miljøene. En annen viktig prioritet er å jobbe med å styrke klyngedannelse innen næringslivet, Trondheim kommune vil delta aktivt i allerede eksisterende og framtidige klynger.
Trondheim kommunes innkjøpskraft og tjenesteproduksjon som motor for næringsutvikling.
Bystyret vedtok i møte 25.8.2016 Trondheim kommunes Innovasjons- og gründerstrategi (sak 114/16). Et av de viktigste punktene er å legge til rette for at Trondheim kommune blir en attraktiv og åpen arena for utprøving av nye tjenester og produkt, både som et bidrag til økt nyskaping og verdiskaping i næringslivet og for å sikre kontinuerlig innovasjon innen Trondheim kommune sine ansvarsområder. Det vil bli utarbeidet en egen anbudsrutine for å stimulere til nyskaping av bedrifter og sosialt entreprenørskap.
Det grønne skiftet - arbeidet med Smarte byer.
Det grønne skiftet vil ikke kunne gjennomføres uten at det utvikles et lønnsomt næringsliv som driver det fram. Å bidra til grønn næringsutvikling vil være en viktig prioritet i 2018, spesielt gjennom Smarte byer-satsingen i samarbeid med NTNU, de andre storbyene og internasjonale samarbeidsaktører. Rådmannen vil følge opp nyskapingsarbeidet i tråd med den vedtatte Innovasjons- og gründerstrategien.
Kunnskaps- og studieby
Trondheim kommune vil fortsatt prioritere arbeidet med å skape og videreutvikle ulike samarbeidsarenaer innenfor kunnskapsbyfeltet.
Trondheim kommune har pådriveransvaret for helheten i studiebysamarbeidet og for realisering av visjonen om å bli Nordens beste studieby. Suksesskriterier for arbeidet er å sørge for at samarbeidspartene tar i bruk mer av egen kompetanse og ressurser til studiebyarbeidet. Trondheim kommunes innsats for å nå målene om å bli Nordens beste studieby følges opp gjennom tre prioriterte satsinger for neste fireårsperiode:
- studentmedvirkning og aktiv ledelse og deltakelse i nettverkssamarbeid
- tjenestesamarbeid om tilbud rettet mot studenter
- målrettet utvikling av studiebyens fortrinn
For perioden foreslås det en aktiv satsning på helhetlig campus- og byutvikling som ivaretar studentenes behov og styrker studiebyens attraktivitet. Videre foreslås det en økt innsats innenfor arbeidet med å koble studenter med arbeids- og næringslivet, og legge til rette for at studentfrivilligheten blir en prioritert og anerkjent del av det frivillige Trondheim.
Trondheim kommune skal være en pådriver for, og har koordineringsrollen i å skape en attraktiv og levende bycampus. I 2016 ble det besluttet at NTNU ønsker å utvikle nye campusarealer vest for Gløshaugen, og det formelle planarbeidet ble startet i 2017. Dette arbeidet vil videreføres i 2018 og det er et viktig forberedende planarbeid for å legge til rette for realisering av utbyggingen av NTNUs campus, studentvelferd og annen relatert utbygging.
Som en følge av NTNUs samling, må anlegg for studentvelferd på Dragvoll reetableres i nærheten av bycampus. For å realisere visjonen om Nordens mest attraktive og levende bycampus, er det også viktig å arbeide med studentfrivillighet, innovasjon og næringsutvikling, kultur og byliv og god mobilitet. Trondheim kommune har en pådriver- og koordineringsrolle i øvrige strategier, planer og prosjekter for utviklingen av bycampus og kunnskapsaksen.
Områdeløft Saupstad-Kolstad
Gjennom programmet Områdeløft Saupstad-Kolstad vil rådmannen arbeide for å utvikle og styrke en bydel med svakt næringsgrunnlag.
På bakgrunn av formannskapets vedtak av 19. april 2017 arbeides det spesielt for å nå mål i Områdeløftets handlingsdel 2017-2020. Det skal legges til rette for oppbygging av bydelens kapasitet rundt sosialt entreprenørskap og sosial innovasjon.
Det henvises for øvrig til kapitlet Programområder for en nærmere omtale av Områdeløft Saupstad-Kolstad, som gjelder for alle kommunens fagområder.