Klimabudsjett

Klimabudsjett

Trondheim kommune økte driftsrammen med fem millioner kroner i 2017 for å realisere Kommunedelplan: Energi og klima 2017-2030. Rådmannen foreslår å øke driftsrammen med ytterligere 10 millioner kroner i 2018, slik at økningen over to år er 15 millioner kroner. Disse midlene vil først og fremst være knyttet til koordinering, tilrettelegging og kommunikasjon i bysamfunnet og til å redusere utslipp fra kommunens virksomhet. Utslippsreduksjoner i bysamfunnet vil i stor grad være avhengig av beslutninger og investeringer hos eksterne aktører, inkludert Miljøpakken.

Investeringer som gir store utslippskutt i bysamfunnet, er vist i tabellen nedenfor og merket ekstern finansiering. Hovedvekt er lagt på hvordan kommunen skal bruke de 15 millionene som er foreslått til gjennomføring av klimaplanen. Klimabudsjettet omfatter ikke klimatiltak som allerede er iverksatt i forskjellige områder. Disse forutsettes finansiert av de samme rammene som tidligere. Klimabudsjettet er et driftsbudsjett. Det er derfor en forutsetning at eventuelle kostnader forbundet med bedre klimaløsninger knyttet til investeringer tas over det enkelte prosjekt. Beslutningen følger reglene i investeringsreglementet.

Prioriterte områder i klimabudsjettet er:

Styrke bemanningen til

• koordinering og tiltaksgjennomføring
• klimagassberegninger som beslutningsstøtte i fysisk planlegging og dermed redusere klimagassutslipp som følge av byutviklingen
• miljøvennlige innkjøp og investeringer som bidrar til å utvikle klimavennlige produkter og og tjenester, ved å bruke kommunens markedsmakt.
• kommunikasjon og medvirkning som skal bidra til reduserte klimagassutslipp fra transport, bygg og forbruk i samarbeid med innbyggere, næringsliv og kunnskapsmiljø.

Rådmannen vil styrke klimabudsjettet ved å søke prosjektfinansiering fra EU og staten. Midlene fra klimabudsjettet vil dels brukes til egenandel til innvilgede prosjekter. For å komme over noen barrierer på veien til lavutslippssamfunnet, er det satt av midler til tilskudd og innovasjon. Midlene skal lyses ut innen bestemte områder.

Tabell 3.1 viser klimabudsjett for 2018. Klimabudsjettet redegjør for nødvendige utslippskutt i forskjellige tiltaksområder og kostnader for å oppnå disse utslippsreduksjonene. I tillegg er det satt inn tiltak som bidrar til å kutte indirekte utslipp og energibruk.

Merknader til klimabudsjettet

Reduksjon i direkte utslipp fra en satsing på klimavennlige bygg i Trondheim er ikke beregnet. Rett virksomhet på rett sted og tilrettelegging for miljøvennlig transport i utbyggingsprosjekter vil imidlertid ha betydning for transportutslipp. I tillegg vil klimavennlig konstruksjon bidra til å redusere byens klimafotavtrykk og energibruk. Det er heller ikke beregnet utslippsreduksjoner for innkjøps- og kommunikasjonstiltak. Slike satsinger er likevel en vesentlig del av virkemiddelpakken for å nå byens energi- og klimamål. Utslippsreduksjonen forbundet med oppsamling av deponigass er svært usikker.

Tabell 3.2 viser planlagt fordeling av klimamidler i perioden 2018-2021. I begynnelsen av perioden er den største delen av midlene satt av til transport-tiltak, siden dette gir raskest utslippskutt. Dette inkluderer tilrettelegging for utfasing av fossile kjøretøy i Trondheim kommunes egen virksomhet. Senere i økonomiplanperioden går en større andel av midlene til innovasjon og miljøvennlig teknologi og levemåter.

Klimaarbeid fram mot 2030

Denne økonomiplanperioden er en kritisk viktig periode for klimaarbeidet i Trondheim. Hvis utslippsmålet for 2020 nås, vil byen ha klart å snu utslippstrenden og redusert klimagassutslippene betydelig fra dagens nivå. Trondheim vil ha blitt kvitt oljefyring og fått på plass et transportsystem som kan håndtere befolkningsveksten uten en økning i biltrafikken, og med en vesentlig større andel nullutslippskjøretøy på veiene.

Vi må likevel intensivere arbeidet for å redusere klimagassutslippene med 80 % i forhold til 1991 innen 2030.

Detaljerte tiltak skal legges fram i 4-årige handlingsprogram og styres gjennom klimabudsjettet. Vi forventer store endringer i både tilgjengelig teknologi og juridiske og økonomiske virkemidler i klimaarbeidet. Det er derfor ikke laget en detaljert klimabudsjettplan. Figur 3.2 viser et mulig scenario for hovedsatsingene som må til for å nå utslippsmålene i 2030 i en grov tidslinje.

Transport

En stor del av utslippsreduksjonene mot 2030 må skje innenfor transportsektoren. Klimagassutslippene fra veitransport kan reduseres enten ved å redusere trafikk, eller ved å øke andelen lav- og nullutslippskjøretøy. Rådmannen mener vi vil trenge begge deler. Byutviklingsstrategien som skal utarbeides før neste rullering av kommuneplanens arealdel, vil være et viktig verktøy for dette arbeidet. Bystyret skal også ta stilling til miljødifferensierte bomtakster i 2018. Veiprising kan brukes både til å redusere trafikk, samt insentivere salg av nullutslippskjøretøy. Parkeringspolitikken er også et viktig virkemiddel som vedtas i 2017/18, og utformingen vil sannsynligvis styre om det blir mulig å nå utslippsmålene i 2030.

Cirka en femtedel av klimagassutslippene i Trondheim er fra tungtransport og anleggsmaskiner. Mot 2020 skal Trondheim kommune kutte i egne utslipp og samarbeide med private aktører for å få på plass infrastruktur for flytende biogass og andre fossilfrie drivstoff som kan brukes i tyngre kjøretøy.

Den økonomiske rammen for mange av tiltakene som er nødvendig for å redusere klimagassutslipp fra transport ligger utenfor dette klimabudsjettet. Som part i Miljøpakken skal Trondheim kommune sørge for at de midlene som er tilgjengelige gjennom bymiljøavtalen og belønningsmidlene bidrar til å nå vedtatte klimamål.

Energi

Måloppnåelse i 2030 er også avhengig av teknologisk utvikling i energisektoren. En fjerdedel av Trondheims utslipp stammer fra fjernvarmeproduksjon og avfallsdestruksjon i forbrenningsanlegget på Heimdal. Det er begrenset hva som kan gjøres med disse utslippene på kort sikt. På lengre sikt er vi avhengige av å enten fase ut fossilt brensel i avfallsforbrenningen eller iverksette karbonfangst på Heimdal. Noen av de tekniske og kostnadsmessige usikkerhetsmomentene rundt karbonfangst som løsning på Heimdal, vil trolig bli avklart innen utgangen av økonomiplanperioden. Fram mot 2025 må Trondheim kommune starte planleggingen i samarbeid med Statkraft Varme. Hvis ikke selvfinansiering er aktuell for Statkraft Varme, må andre økonomiske virkemidler vurderes.

Mesteparten av energibruken i Trondheim er elektrisitet fra strømnettet som ikke har direkte klimagassutslipp. Trondheim kommune skal likevel jobbe for energieffektivisering og økt lokal produksjon av fornybar energi fram mot 2030. Dette er i tråd med nasjonale målsetninger og vil frigjøre strøm til andre formål enn oppvarming. Målet i klimaplanen er at stasjonær energibruk i bygg og anlegg i 2030 er på samme nivå som i 2013.

Indirekte utslipp

Utslippsmålene i Kommunedelplan: Energi og klima 2017-30 går hovedsaklig på direkte klimagassutslipp - det vil si utslipp av klimagasser innenfor kommunegrensene. I forbindelse med sluttbehandling av klimaplanen, har bystyret vedtatt at det skal etableres mål for indirekte utslipp innen 2020. Før den tid vil rådmannen utvikle verktøy for å kunne beregne byens klimafotavtrykk, samt prioritere tiltak og virkemidler for å redusere indirekte utslipp knyttet til infrastruktur, energibruk og forbruk i Trondheim. Fra 2020 vil det trolig være behov for incentivordninger og andre nye virkemidler. En viktig del av byens klimafotavtrykk er etter all sannsynlighet materialvalg i bygge- og infrastrukturprosjekter. Dette vil være et fokusområde allerede i denne økonomiplanperioden. Klimafotavtrykket til mat er sannsynligvis også viktig. Klima er allerede et fokusområde i matstrategien.

Grønn verdiskapning

Trondheim har spesielle forutsetninger for å utvikle gode miljø- og klimaløsninger i samarbeid med kunnskapsmiljøer, innbyggere og næringsliv. Nærhet til NTNU og Sintef er åpenbare fortrinn. Trondheim er landets første universitetskommune og styrker det strategisk faglige samarbeidet med NTNU, men også kapasiteten til å samarbeide med innbyggere og næringsliv. Trondheim er medlem i forskningssentrene Klima 2050 og Zero Emission Neighbourhoods (ZEN), og søker EU-midler gjennom Horisont 2020 sammen med kunnskapsmiljø og næringsliv. Trondheim er også medlem av Climate KIC som er European Institute of Innovation and Technology (EIT) sitt verktøy for å fremme innovasjon for gode klimaløsninger. Høsten 2017 ble Fornybar-klyngen stiftet for å fremme innovasjon og næringsutvikling innen fornybar energi i regionen. Kommunen er i stadig større grad en attraktiv samarbeidspartner for kunnskapsmiljø og næringsliv.