Periodemål og indikatorer

Barnehage

Barnehage har et særlig ansvar for følgende delmål i Kommuneplanens samfunnsdel

1.1: I 2020 har barn og unge i Trondheim kompetanse som styrker dem i møtet med framtidas utfordringer

1.2: I 2020 er kompetanseutvikling og livslang læring en mulighet for alle

3.1: I 2020 opplever barn og unge i Trondheim trygghet i hjem, barnehage, skole og fritid

3.6: I 2020 er sosiale helseforskjeller i Trondheim redusert

Bystyret vedtok i 2014 fire felles periodemål for skole, barnehage og barne- og familietjenesten. Periodemålene foreslås videreført i hele perioden.

1. Barn og unge utvikler tilfredsstillende grunnleggende ferdigheter

Barnehagene gjennomfører i større grad enn tidligere samtaler med barn og foreldre om barnets trivsel i barnehagene.Det vises likevel lite til hvilken systematikk, metoder og verktøy som benyttes. Barnehagene jobber også med hvordan de organiserer tilbudene, innholdet og den fysiske tilretteleggingen. Tilgjengelige, nære og kunnskapsrike ansatte er grunnleggende for at barna skal ha en trygg og god hverdag i barnehagen.

Rådmannen vil arbeide videre med barns trivsel og vennskap gjennom å få fram barnets egen stemme, øke barnehageansattes kompetanse om relasjonens betydning for utvikling og læring og observasjon og samtale med barn.

Styringsdata viser fortsatt at et økende antall barn har behov for enkeltvedtak knyttet til språk. Resultater fra tilsyn og enhetenes rapporteringer viser at flere barnehager har utfordringer knyttet til å jobbe systematisk og målrettet med barns språkutvikling.Med bakgrunn i bystyresak 55/15, ble det i august 2016 opprettet et to års prosjekt med mål om å styrke barnehagene i systematisk språkarbeid Barnehagene får i perioden hjelp til å systematisere arbeidet sitt både på individ- og organisasjonsnivå. Arbeidet med en veileder for arbeidet er under utarbeidelse og ferdigstilles høsten 2017.

Trondheim kommunes språkstrategi ble vedtatt i Bystyret i april 2017. Strategien skal implementeres i barnehager og skoler høsten 2017 og våren 2018. Arbeidet ses i sammenheng med implementeringen av realfagsstrategien i barnehager og skoler og implementering av ny Rammeplan for barnehagen.

Indikatorer på måloppnåelse:

Barn inkluderes i fellesskapet og utvikler vennskap i barnehagen
Barn har et godt utviklet hverdagsspråk

2. Barn og unge har gode læringsmiljøer

Læringsmiljøet er summen av kulturelle, relasjonelle og miljømessige faktorer som påvirker barnets læring, utvikling, helse og trivsel.

Gjennom rapportering og dokumentasjon viser barnehagene at det jobbes godt og systematisk med de ansattes betydning for barns tilknytning, trivsel og utvikling. Forskning viser imidlertid at det er kvalitetsforskjeller mellom barnehager knyttet til hvor gode læringsmiljø som tilbys barn. I Trondheim deltar godt over halvparten av barnehagene i prosjekt- og nettverksarbeid der alle medarbeidere involveres og sammen reflektere over egen og andres praksis. Målet er at alle trondheimsbarnehagene på sikt skal arbeide systematisk og målrettet med utviklingsarbeid i egen barnehage for å utvikle kvaliteten i barnehagene.

Ny rammeplan innfører livsmestring som et viktig felt å jobbe med. Relasjoner kan sees som “livsmestringens DNA”. Prosjektet Prosessorientert pedagogikk skal derfor styrkes. Dette vil bidra til å styrke ansattes kunnskap og bevissthet om egen betydning for utvikling av gode relasjoner. Forskning viser at voksen-barn-relasjonen er avgjørende for barns psykiske helse. Den forklarer hele 40 prosent av forskjellene i kvalitet mellom barnehager i Norge (Zachrisson & al, 2014/15/16).

Indikatorer på måloppnåelse:

Barn har trygge og stabile tilknytningsrelasjoner i barnehagen
Barn møter et læringsmiljø som stimulerer til medvirkning, utforsking, lek og læring

3. Flere barn og unge får hjelp og støtte i de ordinære tilbudene

Forskning viser at barnehager med høy kvalitet utgjør en forskjell for sårbare barn, og at alle barn utvikler seg best i felleskap med andre barn. Dette tydeliggjøres på følgende måte i ny rammeplan for barnehager: “Barnehagen skal tilpasse det allmennpedagogisk tilbudet etter barnas behov og forutsetninger, også når noen barn har behov for ekstra støtte i kortere eller lengre perioder”

Barnehagene rapporterer at de jobber systematisk med å utvikle læringsmiljø som ivaretar og er tilpasset alle barns utvikling, både individuelt og i gruppe.

Rådmannen har gjennomført flere tiltak som skal støtter opp om barnehagens arbeid med å gi flere barn hjelp innenfor det ordinære tilbudet. Økningen i antallet vedtak om spesialpedagogisk hjelp kan likevel tyde på at det er behov for ytterligere styrking og utvikling både innenfor det allmennpedagogiske og det spesialpedagogiske arbeidet. Rådmannen vil derfor høsten 2017 igangsette et arbeid i alle trondheimsbarnehagene for å avklare hvilke vansker som skal utløse tilråding og vedtak om spesialpedagogiske hjelp. Arbeidet skal gjennomføres i samarbeid med Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT). Videre skal det arbeides med å styrke ansattes primærkompetanse for å legge til rette for et godt faglig tilbud i barnehagen, inkludering, læringsmiljø og barnehage - hjem samarbeid.

Erfaringene fra pilotprosjektet om tidlig innsats i PPT viser at det også er behov for økt kompetanse for å forstå barns primære utfordringer slik at de tiltakene som iverksettes, gir barna mer riktig hjelp og støtte. Arbeidet med tidlig innsats skal intensiveres i perioden gjennom å videreutvikle tiltak og metoder overfor risikoutsatte barn og deres familier i aldersgruppen 0-6 år. Dette er et samarbeid mellom barnehage, Barne- og familietjenesten og helse og velferd og er en oppfølging av tiltak i Temaplan psykisk helse og rus 2017-2020.

Indikatorer på måloppnåelse:

Barnehagen har gode interne systemer for tidlig innsats
Barn har et tilpasset læringsmiljø som fremmer faglig, sosial og personlig utvikling

4. Samarbeidet med foresatte styrkes, herunder samhandling for å sikre koordinert innsats i et familieperspektiv

Foreldrene er barnas viktigste ressurs. Barnehagen møter barn og foreldre hver dag, og barnehagene rapporterer at foreldresamtaler gjennomføres i tråd med lovens krav. I tillegg gis det tilbud om ytterligere samtaler ved behov.

Målet fordrer at barnehagene selv har gode rutiner for samarbeid med andre kommunale tjenester og tilsvarende må andre tjenester ha gode rutiner for samarbeid med barnehagene.

Barnehagene rapporterer om systematisk arbeid for å koordinere innsatsen rundt barnet og familien. Det legges vekt på å etablere et godt samarbeid og god dialog med foreldrene. Det tilrettelegges for gode foreldremøter og foreldresamtaler. I samarbeidet med minoritetsspråklige foreldre benyttes i stor grad tolk, ca hvert tredje foreldremøte blir tolket. Bruk av tolk sikrer nødvendig informasjon til minoritetsspråklige foreldre.

Tiltak for å styrke samarbeidet med foreldrene:

Opplæring og sertifisering av foreldreveiledere ( ICDP[1] – foreldreveiledning) og gjennomføring av veiledning i foreldregrupper
Implementering av veileder for oppstartssamtalen i barnehagen
Flerfaglig blikk

Trondheim har godt over 220 ICDP - veiledere, og det er ikke gjennomført kurs for å sertifisere flere veiledere til nå i 2017. Det er derimot gjennomført tiltak for å opprettholde kompetansen hos de veilederne som allerede er utdannet.

I 2016 og i løpet av 2017 er det planlagt gjennomført 29 foreldregrupper for deltakere i introduksjonsprogrammet på dari, somali, amharisk, arabisk, tigrinja og kurmanji. Tre grupper vil være åpne for alle foreldre. Gjennomføringen støttes med midler fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

Veileder for oppstartsamtalen rapporteres som et godt utgangspunkt for samarbeidet med foreldrene. Hovedspørsmålene i veilederen er oversatt til seks språk. Veilederen bidrar til å senke terskelen for å ta opp vanskelige tema.

Flerfaglig blikk gir innsikt i og kompetanse om trygghet og tilknytning, og bidrar til å høyne de ansattes bevissthet og evne til bedre å se foreldre som har behov for oppfølging. Dette er avgjørende i arbeidet med å skape god kvalitet for enkeltbarnet.

Det er behov for å videreføre og videreutvikle tiltakene også for neste planperiode.

Indikatorer på måloppnåelse:

Foresatte får tilbud om samtaler og/eller veiledning ved behov
Foreldre får tilgang på relevant og flerfaglig kompetanse ved behov