Uke 24 - Samarbeidsillusjonen

NTNUs langvarige og kostbare strev for skamlokalisering bygger på ideen om at samarbeid oppstår spontant når man bringer mennesker sammen…‽

Jeg tror at dette er en illusjon; 

Mennesker som klemmes sammen med mange fremmedartede individer inntar ofte forsvarsmodus og mange vil reagere instinktivt med angrep eller flukt, slik at det oppstår flere konflikter og mer isolasjon…‽


Byråkratiet vil gjerne tvinge fram samarbeid, og lager en detaljert samarbeidsinstruks…

Slikt vil kun pervertere NTNU enda mer, jfr. min emergenshypotese

Eksempel fra egen erfaring

I 1987 hadde det vært en "betydelig" omorganisering ved at instituttene statikk, stålkonstruksjoner, betongkonstruksjoner og bygningsmateriallære ble slått sammen til "Seksjon for konstruksjonsteknikk" (som fortsatt ikke eksisterer).

Seksjonen ble nedgradert til et såkalt "storinstitutt": Institutt for konstruksjonsteknikk; "samlokalisering" skulle skje i MTI ("MaterialTeknisk Institutt") der man fortsatt holder hus under kummerlige forhold.

De fire tidligere instituttene ble faggrupper som plasserte seg med størst mulig avstand i hvert sitt hjørne av det rektangulære bygget, se figur nedenfor.

Det har aldri blitt noe "tverrfaglig" samarbeid, men enkeltpersoner har hver for seg samarbeid eksternt (ved NTNU og utenfor), og man konkurrerer ofte om de samme opppdragene/pengene eksternt, og alltid om stillinger og andre ressurser internt.

Det har oppstått noen spesialiserte enheter (SFI, etc.) som også trives best i isolasjon…

Man har hatt felles lunsjrom der praten ofte går på tvers av faggruppe-grensene, man har felles (og lokale) julebord, og noen felles byråkratiske møter, men samarbeid har det aldri blitt

Statikk-gruppens X-Statisk Revylag holdt forestilling ved Storinstituttets julebord 11. desember 1987…

Instituttene holdt tidligere hus i 9. og 10. etg. i Sentralbygg I. Samarbeidet dengang var i hovdsak knyttet til veiledning av doktorgradskandidater. Man snakket ofte om samarbeid med arkitektene som holdt hus i 4. etg., men det ble med praten. Derimot var det omfattende samarbeid med Institutt for Marine Konstruksjoner som holdt til på Tyholt; avstanden syntes overkommelig, men dette var før NTNU oppsto…

Roald Eriksen: Jeg er antagelig den siste i live av de som arbeidet med planen, Adressa, 2022-08-20

"For å være litt stygg er begrunnelsen at korttenkte ingeniørstudenter skal kunne mingle og drikke kaffe med samfunnsviterne med vide horisonter, og slik skal det skapes tverrfaglighet og ny kunnskap."