Uke 42

Å Leve er å vite at man skal dø

Mennesket er muligens det første hominid som forsto at det kom til å dø skriver Kenneth D. Miller i the New York Times "Will You Ever Be Able to Upload Your Brain?".

For noen er religion nødvendig for å kunne leve med denne kjensgjerning ("det finnes et liv etter døden"), mens vi andre må leve i erkjennelse av at vi en gang vil dø og forsvinne for godt.

Noen fabler om å kunne kopiere hjernen til en form for biologisk eller annen hjernesimulator, men Miller mener at det i beste fall vil ta århundrer å forstå hjernens funksjon godt nok til å lage meningsfulle simulatorer. For min egen del tror jeg at begrensningen til hjernen alene er alt for snever fordi vår intelligens og evne til tenkning ligger vel så mye i resten av nervesystemet og i vårt samvirke med omgivelsene.

Fantasikrystaller

Cesar Hidalgo beskriver i boka "Why Information Grows" hvordan noen "produkter" eksisterte i verden før vi kunne tenke på dem, men andre er resultatet av vår fantasi. Som eksempel bruker han epler som kan spises komtra Apple som kan brukes. Han kaller Apple Computer og lignende for "Crystals of Imagination". Slike kan også eksistere som ren informasjon i det jeg har betegnet "digitale konfigurasjoner".