Uke 33

 Merkevaren Vitenskap

Etter den andre verdenskrig var mange redde for vitenskapen. Man hadde erfart hva den kunne bringe på godt og vondt. Vitenskapen hadde dermed et behov for å skape seg en identitet og profil som folk respekterte. Man skapte derfor en merkevare på linje med Coca-Cola, McDonalds, Disney,etc. Michael Brooks skriver om dette i boka Free Radicals - The Secret Anarchy of Science.

Winstor Churchill sa det slik: "The stone age may return on the gleaming wings of science".

Denne merkevaren har gitt oss myten om den rasjonelle, logiske nøytrale og ærlige vitenskapsmannen (det var for det meste menn den gangen): logisk, pålitelig, forutsigbar, nøytral, objektiv, og følger en streng vitenskapelig metode i sitt arbeid. det finnes ingen antydning av emosjon eller lidenskap. Kort sagt: vitenskapen er kjedelig og umenneskelig.

Vitenskapen kan spille så stor rolle for vår fremtid at den må frigjøres fra denne fotvrengte tvangstrøya, og få lov til å følge  sitt sanne vesen som er anarkistisk, radikalt og kreativt.

Fritid      

I dag betraktes fritid ofte som noe mindreverdig i forhold til arbeid, skole, osv. Samfunnet er produktivitets-fokusert, og det meste annet er uvesentlig, mens meningsfull fritid kanskje er helt vesentlige for  menneskets utvikling og trivsel. Brain Pickerings tar opp den tyske filosofen Joseph Pieper's tanker om fritid. Allerede Aristoteles skal ha stilt spørsmålet: “This is the main question, with what activity one’s leisure is filled.”

Det greske ordet for "fritid"/“leisure,” σχoλη, er opphavet til Latin scola, som igjen er opphavet til school og skole. Dette er på alle måter det stikk motsatte av vår dressur til industriell konformitet. "Skolefri" er således en pleonasme fordi fritid er den tid hvor man lærer og tenker.