teamalfredsen

Tor de Oncøy 2026

Her er det linker til et par filmsnutter og bilder fra 2026 utgaven av Tor de Oncøy. Håper de kan glede noen av dere. Først vil jeg takke dere hundre som deltok. Om vi var akkurat hundre vet jeg ikke sikkert. Det ble litt kluss med startnumre og påmeldingsskjemaer. Derfor er det vanskelig å vite nøyaktig hvor mange vi var. Tallet hundre har vi fra en som observerte oss under turen. Han telte 102 tohjulinger. Trekker vi fra lede-sykkelen og hjelpe-sykkelen blir det 100 deltakere, men uansett hvor mange dere var skal dere ha takk. Uten deltakere hadde et mopedløp vært stusselige greier.

Uten deltakere hadde det heller ikke vært rare inntekta til med-arrangøren. Råde bygdeungdomslag takkes for at de stilte opp med kiosk og hjalp til med alt det andre som måtte gjøres. Den tid er forbi, da man kunne mette store forsamlinger med to fisker og fem brød. I dag krever det hardt arbeid og overveide innkjøp. Det meste av klientellet på slike arrangementer er ikke små frøkner. Den største delen er den rake motsetningen. Da er det klart at det ikke holder med et par makroner. Noen godord har heller ikke denne gjengen å komme med når det gjelder helsekost og salater. "Man eter da ikke det som vokser i grøftekanten." "Der man stopper og pisser". De ser heller ikke vitsen med å slanke seg, så lenge moppa kan trimmes. Da er det forståelig at man gikk tom for både lomper og pølsebrød når det nærma seg slutten av stevnet. Det er ikke første gangen denne gjengen har spist til det er tomt. Det bør jo også være sånn at næringsvettet går foran høfligheten med å ikke ta det siste kakestykket på fatet. Hva skal man med skikk og bruk, når man har sulta ihjel?

Jeg må også få takke lede- og hjelpe-sykkel, samt sjåfør av hjelpebilen. Eller retter sagt likbilen, da hoved hensikta ikke er å hjelpe i gang de som har stoppa, men å bringe den livløse mopeden til målområdet. Nå var det ingen som benytta seg av tilbudet til likbilen. Egentlig litt merkelig. Vil vel tippe at over halvparten av dere som deltok en eller annen gang har stått langs veikanten med en håpløs tohjuling, og håpa på at det skulle dukke opp noen som kunne bringe problemet og deg hjem. Men altså når tilbudet er der, så er det ingen som benytter seg av det.

En veldig stor takk skal Ann-Kristin ha, som låner ut gårdsplass og hage til dette formålet. Hvor tolerant og snill hun er kan du teste ut på følgende måte: Ta med deg en åtte, ni mopedist venner, og oppsøk et gjennomsnittlig norsk villastrøk. Se dere ut et passe pent hus med en passe stor hage og gårdsplass. Kjør mopedene inn der. Parker noen av dem mellom pioner og andre potteplanter. La et par av mopedene stå og gå. Rus gjerne motoren litt, og la bakhjulet røre litt om i grusen. Det første dere finner ut er om det er noen hjemme. Ingen reaksjon er lik, ingen hjemme. Er det noen hjemme så vil reaksjonen deres, gi deg svaret på hvor snill Ann-Kristin er. Hun hadde ti ganger så mange tohjulinger hos seg som den som står i døra og skriker. Hvis inngangsdøra åpner seg, og dere blir møtt med smil og latter, er sannsynligheten stor for at dere har valgt gårdsplassen og hagen til Ann-Kristin. Gjenta da forsøket på et annet sted for å få rett svar.

Det er også noen andre som må takkes. De er litt som sure agurker på leverposteien. Ikke for det de er sure. Langt der i fra. De fleste av dem smiler fra øre til øre. Men av samme grunn som agurken hadde man kanskje ikke savna dem hvis de ikke var der. Men når de er der så vet man hvor mye de betyr. Jeg tenker på publikum og de som vinka til oss når vi var ute og kjørte. Man blir litt rettere i ryggen, og føler seg litt mer viktig når man har publikum. Særlig er det moro med barna som står og vinker. Da ser man at det er håp for framtida. Man får igjen trua på verden. - i hvertfall til man kommer hjem og ser på Dagsrevyen.

Jeg får også komme med en beklagelse. Vet egentlig ikke om den trengs. Den er til dere som måtte stoppe når vi skulle krysse veiene. Det var sikkert noen av dere som satt i Teslaen deres og var utålmodige. Travle forretningsfolk har ikke all verden av tid når de skal på hytta på Hankø og slappe av med østers og sjampanje. Jeg har blitt fortalt av dem som stoppa trafikken, at noen tok fram mobilen. Heldigvis var det ikke for å ringe politiet, men for å filme og ta bilder. Det snakkes så mye i dag om skadelig bruk av mobil og digitale løsninger, men dette var et eksempel på nyttig og god bruk av mobiltelefoner.

Under her finnes det linker til bilder og et par små filmsnutter fra Tor de Oncøy. Når man arrangerer noe, rekker man aldri å ta bilder av alt som skjer. Derfor blir jeg glad hvis noen sender meg bilder de har tatt. De kan sendes til e-post: team.alfredsen@gmail.com

Jeg har også planer om å lage en litt lengre film fra dagen. Derfor ønsker jeg meg også filmer fra stevnet. Hvis de er for store til å sende på e-post kan dere ta kontakt så finner vi en løsning.

Helt til slutt tar jeg med et rykte. Til neste år faller andre pinsedag på 17. mai. Jeg må beklage til alle som hadde tenkt å bruke Tor de Oncøy som unnskylding for å slippe å tre seg inne i en alt for trang bunad, eller stå i timesvis i trange lakksko å vente på barnetoget, Tor de Oncøy blir ikke 17. mai. Ryktene sier at det kanskje blir søndag 6. juni 2027 isteden, men som sagt dette er bare et rykte.