Hjulkapsel-plokking 2010
Hjulkapsel-plokkinga 2010
Plutselig var det meldt bra vær i morra, og at på til var det søndag! Hva var mer naturlig da enn å sende noe tekts-meldinger med spørsmål om en moppetur? Og hva er mer naturlig når Lerka synger og Haerlyene har begynt å bromme, enn å ta en tur å plokke hjulkapsler.Livet er som kjent noe man skynder seg gjennom, så at alle skal ha tid til en tur er utenkelig. Men hvorfor bry seg om døm som ikke kommer. Døm er ikke her, så døm får vi ikke gjort noe med uansett. Derfor skal det her drei seg om døm fem som omsider kom.
Omsider, fordi ikke alle var på plass til det cirka-klokkeslettet vi hadde bestemt. For så vidt noe som er helt vanlig. Det som var rart, var at det var Trond. Det viste seg at han hadde mer enn gyldig grunn. Han hadde fått øye på en hjulkapsel som lå i veikanten og frista. En så flott dag som dette kunne man ikke være sikker på at vi var døm eneste som skulle ut plokke hjulkapsler. Den måtte reddes før andre fikk slått kloa i den. Dermed var dagen redda for oss, før vi la ut på den offisielle delen av ruta.
Vi var fem, men ikke fem mopper. For meg og Trond var saken grei. Her var det moppe som var saken. Også for Kjell var saken for så vidt grei. Rektignok et hjul og noen kubbikk for mye, men Tempo ”kassevogna” er jo ”berre lækker”. En slik vakker doning har sin rette plass blant mopper, og ikke blant MCer der Statens Bilsakskyndig har plassert den.I Nordre Varteig hadde problemet vært større på morran. Der i huset er det kun en årntli moppe. En for lite når både far og sønn har løst på en moppetur. Sønnen er yngst og har tia foran seg. Derfor har han det travelt, og ikke tid til å vente på arven. Han gråt seg til seier i duellen om moppa. Men pappa Trygve viste råd. Han tok bilen til guttungen, en nyinnkjøpt liten japansk tupperwear cabrole. På den måten fikk han vind i det lille han har igjen av grå hår, selv om det ikke fikk kjørt moppe. Etter å ha føki gjennom bygda i denne lille loppa, har han fjerna alt av stille stunder som måtte ha fonnis i bygdas syklubber. Det er knapt noe bedre måte for en femtiårig mann å innbille folk at han skilt på, enn å smile fra førersetet i en liten toseters cabrole.
Matz som hadde vonni kampen opp moppa, var det et større problem med. Nok en gang møtte denne gutten opp med helhjelm!!! Tidligere i uka hadde jeg sett et par alvorlige tilfeller av gammel-moppe og helhjel. Jeg hadde akkurat blitt kvitt kvalmen, da Matz møtte opp med helhjelm. Hadde gutten vært stygg så hadde jeg hatt en viss forståelse for det. Men til alle dere som bare har sett hjelmen og ikke gutten, kan jeg opplyse om at han er en pen, liten gutt, og ikke en lite pen gutt slik som helhjelmen skape inntrykk av. Etter han kjøpt seg den lille cabben holder heller ikke unnskyldingen om at han ikke tåler vind i ansiktet.
Nok om det. Det er hjulkapsler det skal drei seg om. Det ble diskutert åssen vi skulle legg opp ruta. Nå har det seg slik at det ikke er kjøringa som er det viktigste med en kjøretur på moppa. Det er det stikk motsatte, stoppen - og kaffekoppen, som er viktigst. Vi organiserte det sånn at Kjell kjørte hjem og satte på kaffekjelen. Vi andre skulle ta turen om Tveter og Seteråsen, for å se hva vi kunne finne av hjulkapsler.
Vi hadde bare så vidt kommi ut på hovedveien før en hjulkapsel lyste mot oss fra grøftekanten. Jeg er klar over at hjula på moppa ikke er laga for å ha hjulkapsler på. Nå ble jeg klar over at det samme er tilfelle med bagasjebæreren. Men ved å sitte bare på den fremste tre-del av setet gikk det noenlunde. Sittestillingen ble ikke noe bedre av at vi femti meter lengre bort fant tre hjulkapsler til, og at jeg måtte ta meg av en av døm.Ettersom vi kom lenger ut på landet, og nærma oss Seteråsen, ble jeg mer og mer klar over at hjulkapsler trives best i by-nære områder. Her var det ingen å se. Hva gjør vel det når man sitter på ei moppe og sklir sakte gjennom det vakre landskapet. Blårøken blander seg med støvet fra sandveien. Det skinner som sølv når solstrålene treffer den. - Livet er hærlig dere!
Da vi har passert Seteråsen og nærmer oss Buerbekken ser jeg et eldre ektepar som står og titter ned i grøftekanten. Nå har jeg lært såpas på døm få fiske-turene og bær-turene jeg har vært på, at man av ren høflighet skal slå av en prat med folk som er ute i samme æren. Jeg stopper moppa og hilser. Det viser seg at døm ikke er på jakt etter hjulkapsler, men et eller annet ugress døm skal plante hjemme i hagen. Døm er rektig trivelige likavæl, og kan tipse oss om to kapsler som ligger nærmere Buerbekken.
Etter å ha plasserte to kapsler til bak på moppa er det ikke mye igjen av setet til meg. Må innrømme at det ikke er som å tilbringe hælja i stresslesen. Men det blir fort glømt, da jeg svinger inn på gårdplassen til Kjell. Der står det kopper på bordet, og det er kaffe i kanna. Hva mer kan man kreve? Til og med Amzon’n står ute. Hva gir bedre ramme for en kopp kaffe, enn en gammel bil og noe gamle mopper. Og hva gir vel bedre grobunn for jug og skryt.Og nettopp jug og skryt skulle føre oss videre. Trond la ut litt ekstra om moppe-beholdningen sin. Trygve som hadde mått tilbringe turen innsperra i den lille cabrolen var selvfølgelig helt moppe-sjuk, og måtte bare se samlingen. Derfor var det på med hjelm og ned med kick. I det samme vi kjører kommer Bærnus rullende på Panter’n . Han slår følge med oss til Belsbysletta, før han takker for seg og kjører hjemover. For oss bærer det videre mot Varte kirke og ned over til Øya.
Vel i havn i Tronds garasje får vi se at her er det nok av mopper. – Unnskyld meg, - det blir aldri nok av mopper. Her var det mye fint, og noe av det artigste var at han hadde fått start på moppa til Odd. Nå har han noe å glede seg til han kommer hjem fra sykehuset og er på hjula igjen. Rektignok syns Trond det virka litt glisent i garasjen, men han skjønte ikke hva det var før i kveldinga. Da kom sønn hjem på en av moppene som skulle vært der.Nå var programmet over for i dag. Det var bare å vende hjem til en middag som ikke hadde rekt å bli kald ennå. Nok en vellykka dag med moppe, jug og kaffe var i mål. Og i klubbkassa til Team Alfredsen ligger det nå sju hjulkapsler. Den ene er rektignok til Ford, men den får gå som små veksel!
Hvis du orker å se noen
med helhjelm på gammel-moppe
