Sånn har det blitt!

30.09.15

Ikke noe nytt fra Volkswagen

Gamle kjøretøy har alltid gjort som døm vil.

Det er grusomt mye skrik om Volkswagen om dagen, og det såkalte nye dataprogrammet dømmes. Døm skal ha fonniopp et program som gjør at bilen vet å som foregår. Det at kjøretøy skjønner å som skjer, og har egen vilje er da ikke noe nytt. Tør tippe på at alle som har ei gammel moppe har opplevd det. Alle gamle kjøretøyer har døm herre evnene. Eller retter sagt starter når døm vil. Vil ikke en gammel doning ut i regnet lar den bare være å starte. Døm er som oftest så utspekulerte at døm oppfører seg mest vanskelig, når eieren har det som travlest.

Alle mopedeiere har opplevd å åpne garasje porten, sett seg på moppa, trå ned kiken, og ikke ha antydning til liv. Moppa har alltid starta på første eller andre tråkket. Derfor trår man engang til. Like livløst som første gang. Man prøver en fire fem ganger til. Da sjekker man om det er bensin og at plugghetta er på plass. Alt i orden, så man blir stående å trå ned kikken til svetta renner, og hjerte slår i utakt. Alt utta at det skjer noe som helst. Man trekker pusten dypt inn, og sier til seg sjøl, en siste gang, så gir jeg opp. På dette tråkket tenner den litt før den stopper igjen. Nå ja tenker man. På det neste tråkket hoster den også et par ganger. Tredje tråkket er det også liv, men så byner hele prosessen fra første tråkket på nytt. Det kommer an på eierens stahet og helse hvor mange ganger moppa kan lure en. Resultatet blir det samme, man må gi opp. Det blir å gå inn og setta seg, eller komme seg ditt man skulle på annen måte. Eneste unntaket må være at man har tråkka på seg hjerteinfarkt. Neste gang man prøver å starte moppa, starter den som vanlig på første tråkket. Det fins ikke noe annen forklaring enn at moppa har egen vilje, og viste hvor travelt man hadde det.

En gang som den gamle Kørva mi oppførte seg på denne måten var på Rövar-rallyet i 2013. Gikk helt fint fra hytta til TempoTrond til Mellerud. Da starten gikk var det ingen tegn til liv. Jeg fikk sitte på med Broder’n hele runden, sånn at jeg fikk tatt noen bilder fra løpet. Da vi kom tilbake starta den gamle Kørva på første tråkket. Det var heller ikke noe antydning til ujamn gange eller andre former for mekaniske helseproblemer.

Det er bare en ting som kan være nytt hos Volkswagen. Det er at det er et dataprogram som gjør at bilen oppfører seg som den sjøl vil. På gamle mopper har jeg trudd at dette har skyltes en ganske snill liten djevel, med spesiell sans for humor. Og at dette har vært en sak for fjernsynsprogrammet Åndenes makt, og ikke en dataekspert.

21.03.12

Fått igjen, eller betale. -Ille moro uansett

I disse dager får man resultatet av skatteetatens store lotter. Får man igjen penger på skatten, eller må man betale? Samme kan det være. Det er positivt uansett. Er man så heldig å få igjen noen lapper, kan døm brukes til å tette et tomrom eller to i garasjen. Alle vet hvor irriterende det er med slikt overskudd av gølvplass i garasjen, samtidig som ønskelista er fulltegna for lenge sia. Har man ikke fått nok lapper igjen til slikt. Kanskje det bare er snakk om noen få skillemynt. Da får man nøye seg med å spe på moppa man alt har med noe av det man kan finne av ymse ekstrautstyr.

Har man endt på den andre sia av skalaen. Er av døm futen føler seg nedprioritert av, og som han nå vil hevne seg på. Døm fleste klarer ikke å se for seg døm positive sidene av den slags. Men det fins hvis du er glad i å kjøre moppe. Moppa bruker som kjent nesten ikke bensin. Ergo sparer man penger på å bruke den. Hvis man er av det ivrige og utholdende slaget kan man ved å kjøre moppe fra morran til kveld tjene inne en baksmell på et par lapper i løpet av ei drøy uke. Hvis man lider av hemoroider eller har andre helseplager må man selvfølgelig ta det mer over langen. Uansett vil man få mange trivelige moppeturer. Det kan være at det er fler som har lidd samme skjebne. Da kan man gå sammen… Nei, kjøre sammen, og starte moppetur-gruppa “Baksmellen”.

Er man så uheldig å ha fått baksmell sjøl og ens bedre halvdel har fått igjen penger. Den verst tenkelig situasjon man kan ende i. Kan dette også løses. Da trengs det selvfølge en viss overtalingsevne. Men litt forståelse bør man møte når man nevner, at kunne du bare fått “låne” døm pengene, så kunne du kjøpt ei moppe til. På den måten slepper du å slite ut den moppa du har, når du skal kjøre inn din egen skattesmell. Vær sikker din bedre halvdel har ikke glømt hva du ga for den moppa! Derfor bør du få forståelse for at den ikke kan ødelegges på grunn av en liten skattesmell!

23.10.11

Er man ikke nøye nok på Moropeden?

Var for en tid siden innom den allmektige etat, Det Kongelige Norske Bilsakkyndige, eller hva de nå må ha funnet på å kalle denne dele av den offentlige forvaltningen. Jeg skulle bare be om fortsatt tillatelse til å kjøre lastebil light. Etter å ha framlagt den lille dokument-bunken jeg hadde med fant de meg utrolig nok skikket til dette. Besøket førte derfor ikke til noen alvorlige komplikasjoner.

Derimot var det noe annet som førte til at området i hjernen der tall, brøk og annen matte-kunnskap ligger begynte å røre på seg. Køen foran meg var ikke lang, akkurat en ekspedering. Med kun en betjent luke og kølapp med nøyaktig klokkeslett var det ikke vanskelig å fastslå eksakt hva tiden for en ekspedering. Det var da det slo meg hvor effektivt det er på Moropeden. Der går køen ved påmelding like jamt framover som majonesen tyter ut av tuben under en vellykket rekeaften med god venner og godt øl. Det er startskjemaer og startnummer det skal holde styr på der også, men grundigheten kan ikke være god nok i forhold den jeg opplevde her.

Jeg begynte å se på klokka og telle minutter. Jeg undret på når påmeldinga måtte begynt på Moropeden, hvis man hadde hatt samme grundighet som tanta bak skranken her på Biltilsynet. Og da tok jeg som utgangspunkt at starten skulle gå som vanlig kl. 11 lørdag. Og at deltakertallet var 101 stk. som i år.

Regnestykket fikk i det minste ventetiden til å virke kortere. Men for all del ikke kort. Noe som heller ikke påmeldingskøen på Moropeden hadde vært, med slik statelig nøyaktighet som ble bedrevet her. Etter å ha finregna litt da jeg kom hjem fant jeg det helt eksakte svaret. Påmeldingen måtte starta onsdag kl. 13.59, for at starten kunne ha gått som vanlig lørdag kl. 11.00.

21.09.2011

Helt statistisk trygt å leke med moppa

Statistikk og sannhet er to ord som ligner såpass på hverandre, at de nesten kan si de er det samme. Setter man pris på svaret en får når man leser i statistikken er den i hvertfall sann. Aftenposten hadde på mandag en statistikk over hva som forårsaker ulykker. På den måten kan man se hva som er farlig.

Moped er ikke nevnt i statistikken som egen gruppe. Noe som nesten er neglisjering av oss, da syklistene har fått egen gruppe. Statistikken viser at det farligste man kan finne på er å falle. Fall står for tilsammen 42 % av alle skader. Det må man ganske enkelt slutte med. Det skulle ikke være så vanskelig heller, for det er vel ikke så mange som syns den slags er moro. Men også ting som noen syns er gøy kan være farlig. Det finnes døm som syns lov regulerte lek med ball er artig. Jeg mener derimot vi skal være så snille mot dyra, at vi lar kattene ha baller og nøster fred. Det hadde kanskje vært det beste også, for hele 6 % av alle skadene skylles fotball. På sommeren er det enda farligere. Da er det skyld i hele 9 % av skadene. Om sommeren er det heller ikke trygt å sykle. Hele 7 % av alle skadene om sommeren skylles disse umotoriserte tohjulingene. Om fotball er farlig, er det faktisk enda farligere å være med på annen idrett. Den står for 15 % av alle skadene.

Der kan man se hvor skadelig det er å drive med fotball og annen idrett. Bra at de fleste skadene der ikke belaster helsevesenet med ekstra arbeid og budsjettoverskridelser. Det er som oftest nok med gult- eller rødt-kort til motspilleren, for å kvikne til igjen. Hvor farlig det er å kjøre moppe kommer dessverre ikke klart fram av statistikken, antakelig for at det knapt er målbart. Moped finnes formodentlig i gruppa trafikk, som tilsammen står for 3 % av skadene. I gruppa har døm sikkert medregna både, lastebiler, busser, personbiler, og motorsykler. Det skal ikke forundre meg om døm har tatt med et par tre Forder også. Moppe kan vel knapt utgjøre en tiendedel av hele gruppa. Stemmer det er de skyll i bare 0,3 % av alle skader. Det er mindre farlig en dans, som er skyld i 0,5 % av skadene. Moppe er altså så ufarlig at det nesten ikke er noen grunn til å se seg for når man er ut i trafikken og nyter en moppetur.

Det var ikke bare statistikken over hva som var farlig man kunne lese i Aftenposten, men også hvor det var farlig. Det sjokkerer vel ingen at de fleste ulykkene skjer i hjemmet. Nesten en tredel, hele 30 % skjer der. Jeg tror ikke de har tatt med ulykkene som skjer ved komfyren. De serveres og må spises uansett, så de er nok utelatt. Det tryggest stedet men kan oppholde seg på lekeplasser. Kun 1 % av alle ulykker skjer der. Jeg vet ikke åssen man har definert lekeplass. Antakelig er statistikken så byråkratisk at den ikke har regna asfaltertvei hvor det kjører tre eller fler mopper som lekeplass. Likevel kommer det klart fram at noe av det minst farlige man kan gjøre er å ta med moppa å spole i sandkassa på en lekeplass. Kombinerer man fakta fra begge statistikkene, så blir det ikke mer 0,03 promille sjans for å skade seg sjøl eller andre med moppa på lekeplassen. Det er så liten at man nesten må anta at man blir bedre hvis man har en gammel skade som skal leges.

15.02.2011

Noe å lære av egypterne

I slutten av forrige uke så jeg et bilde i avisa som jeg festet meg ved. Det var av jublende folk på mopeder, scootere og små motorsykler. Hadde det ikke vært for at deltakerne langt fra var garasje-bleke, men heller godt og væl solarium lakkerte, kunne bildet vært henta fra Stram Vaier eller en annen glad-dag her i Norden.

Bildet var fra litt mer sydlige breddegrader. Det var tatt i eksotiske Egypt, pyramidenes hjemland. Det viste Kairos gater. Der folket feiret Mubarak avgang.

Her i landet er vi ikke så heldig stilt, at vi har en aldrende diktator vi kan avsette. Likevel bør vi følge eksemplet, og feire avganger med en moppe-kortesje gjennom gatene. Riktignok har jeg ikke trua på at Stoltenberg eller Harald vil fratre sine verv, for at vi og moppene våre skal få oss noen runder på brosteinlagte gater i hovedstaden. For oss som bor i Skjeberg og Sarp kan det være like greit. En tur til Oslo på moppa ville tære mer enn tilrådelig både på helsa og hemoroidene.

Feiring kan vi sikkert få til i litt mer hjemmelige strøk. Det fins nok av ligningssjefer, pamper og andre kommunedirektører, som er verdt en større markering enn en blomsterkvast ved sin avgang. Nå har det seg slik at de fleste kontor-rotter av høyrang har bitt seg godt fast i skrivebordet, så flust av moppe-turer vil nok ikke slike avganger føre til.

En vandring lengre nedover i hierarkiet vil føre til at det blir flere grunner til å dra fram moppa fra garasjen. Innfører man tradisjonen med å feire med en moppe-tur ned på det private plan bør det dukke opp nok av muligheter. Det kan være naboen som fløtter, eller katta hans blir overkjørt. Inne i heimen kan det være svigermor som drar hjem, eller en tenåring som skal i militære. Eller hva med at kona er på syklubb. En ting er sikkert, tar vi til oss den egyptiske skikken, vil det bli nok av hærlige moppe-turer.

30.04.2010

Endelig blir det tatt tak i hjelm problematikken

En overskrift i avisa forteller meg at nå skal hjelmene, som fins på markedet sjekkes. Påtide sier nå jeg. Dere har sikkert merka dere at jeg i lang tid har kjempa mot helhjelmen. Det fins vel knapt det mennesket som er så stygt, at det rettferdiggjør bruk av dette hodeplagget. Men hjelm byr på mange flere estetiske problemstilinger enn dette.

Ta for eksempel sykkelhjelmen. Den er rektignok det mest rettferdige hodeplagget som finnes. Den får alle til å se ut som en tilbakestående tulling. Og nettopp dette hodeplagget er noe av det første vi trer på våre avkom etter dåpslua. Ja, ja, da ser vi med en gang at det er synd på barna, så det er kanskje barneombudet som har fått til den årninga.

Så har vi arbeidshjelmen da. Hadde for så vidt vært grei den, hvis den kun hadde vært for arbeidsfolka på byggeplassen. Så enkelt er det ikke. Hele hierarkiet i byggebransjen bruker slike. Derfor kan man med en hjelm helt fri for merker og andre spor etter fysisk-aktivitet, ha mye moro. Med en slik hjelm av rektig farge tredd ned over hodet er det bare og sett i gang.

Pass på å vær pen i tøyet, samt ha en bunke papirer i høyre hånda når du beveger deg inn på byggeplassen. Der er det bare å peke litt rundt, mens du snakker med et arbeidslag. Slik får man de til å gjøre nesten alt av unødvendigheter og fordyrende prosjekter. Lat som du er veldig redd for å bli møkkete. Da er det ingen som avslører at du bare en som vil ha litt moro, og ikke en årntlig tulling. Skulle noe likevel stritte i mot er det bare å ta fram mobilen, og ta en fantasi samtale mens døm hører på. Slike samtaler overbeviser hvem som helst. Bare sørg for at mobilen er slått av, så den ikke ringer mens du står der og preker.

Ridehjelmen er kanskje ikke det styggeste som fins, men det er ikke den som gjør at du kaster blikket etter damene som rir forby. Det er det de trange ridebuskene som er skyld i. Min mening er. Må man absolutt opp på en hesterygg, så er det cowboyhatt som er hodeplagget.

De senere tiåra har alskens idrettsfolk begynt å bruke hjelm. Håper at det bare er en motetrend som vil gå over. Rektignok var det svensken Boklöv som fjerna den siste rest av den nytelsen det var å se et vakkert skihopp. Før han begynte å flakse ned hoppbakken, så et skihopp ut som de to strekene man setter under det endelige sluttresultatet i en beregning.

Dagens skiføring får en til å tro at man har bevega seg inn på et bordell i Amsterdams bakgater, som har opphørssalg. Men det var ikke Boklöv som start forfallet i skihopp. Det begynte den dagen slips og lue ble bytta ut med hjelm. Nei, lek og sport var bedre før. Den gangen det var regelen ”Den som er på leken får tåle steken” gjaldt.

Så får vi se om det med hjembruk blir bedre når de statlige og kommunale komiteer og utvalg har utreda saken. Hadde det ikke vært for at moppe-sesongen alt er i gang, skulle jeg sendt inn hatten min til kontroll, for her mener jeg at jeg har fortjent ei fjør i hatten.

01.04.2010

Kjære rånere, dere kommer dere!

I dag skjærtorsdag, er det rånerenes store høytidsdag. Julaften og 17. mai på engang der i gården. …eller skal vi si, der i veien. Dagen da de valfarter til sitt mekka, Strømstad. Det er ikke akkurat kreativiteten som har prega denne gruppa. Nytenkinga har loggi på linje med russens. De som har sotti ved skolebenken i hele oppveksten, og derfor ikke fått med seg hva som har skjedd her i verden. Da er det akkurat like morsomt og finne på det som er blitt fonni på i en mannsalder.

Rånerene og russen er stort sett samme greia. Riktig nok er russelua bytta ut med capsen, og russebilen bytta med toførtien. Kreativiteten har i begge gruppene blitt målt i hvor full og naken man kan bli. Til rånerenes forsvar kan neves, at der har også hvor liten klaring man kan få mellom asfalt og potta vært med å avgjøre kreativiteten.

Man nå har antakelig rånerene vokst med ansvaret, og kommet på bedre tanker. Jeg var ut i trafikken en liten tur i dag, og møtte flyktningstrømmen på vei til Strømstad. Riktignok ble jeg møtt av store armadaer med toførtier, med bred felger og fjortisjenter i baksetet. Men til stor glede kom det store kreative perler innimellom. Nevner et par eksempler. Hva med en bil som så ut til å ha rømt fra bakere rekke hos en uærlig bilselger, med vissent juletre og norsk flagg på taket. Eller hva med en knall lilla gammel Opel med ski og flagg på taket.

Kjære råtnere dere kommer dere! Får bare håpe de som ennå er grå og kjedelige skjønner at kreativitet ikke måles i hvor mye gummi av bakhjulene som ligger igjen på asfalten i Strømstad.

05.03.2010

Det er ikke musikk denne karen vil trenge

Her om dagen satt jeg å glana på dette fjernsynet. Jeg så på programmet ”Schrödingers katt”. Tittelen lurer nok mange, men det er ikke noe dyreprogram. Man må heller ikke la seg villede av o-en med tødler over, til å tru at det er noe svensk erotisk underholdning. Det er et program om nyere forskning. Et av de få programmene som fenger mine sære interesser.

Denne gangen var det et innslag om musikk. Jeg definerer stort sett alt i den sjangeren som rytmisk støy. Har aldri forstått meg på folk som må slenge seg rundt på dansegølv bare for å få skjorteflaket til å løsne og svetten til å renne. Det gjør de atpåtil når det mulig å sitte rolig med bardisken å drikke. Nei, slå av hele greiene, så kan vi sitte i ro og fred og juge over en halvliter.

Nå hadde man etter intens forskning kommet fram til at det var helse i hver note. Ekstra god virkning skulle det ha på parkinson og demens. Stadig er jeg ute for situasjoner som gjør at jeg tror jeg må ha stort talent for demens. Hver tur i butikken uten jukselapp blir en påminnelse om at jeg er i risikogruppen.

Etter å ha sett dette programmet har det derfor duket opp en indre angst. Jeg går faktisk og gruer meg til jeg skal rusle inn på gamlehjemmet, å tru jeg har kommet til diskoteket. Fæle gitar-soloer vil borre seg inni øregangene og fjerne det som måtte finnes av dempende ørevoks. Jeg vil ønske meg dit jeg er nærmer enn jeg noen gang har vært.

Derfor håper jeg forskning har kommet såpass langt på det tidspunktet at de skjønner det ikke er musikk jeg trenger, men at de heller starter opp ei gammel moppe. Den vakre totakts-lyden vil bringe fram minner. Blårøken vil gjøre at jeg føler meg bedre. Kanskje løfter jeg gamla ved siden av ut av rullestolen og opp bak på moppa, før jeg setter meg på og gir gass. Jeg ser det alt for meg. Der jeg legger i vei bort over korridoren, så rullatorene fyker til begge sider. Unge kvinner i hvitt legger i vei for å stoppe meg.

Da, når jeg ligger der parkert i bøttekottet, da vil største delen av det norske helevesenet være samlet rundt meg. Men da trenger jeg døm ikke. Jeg føler meg så frisk som jeg aldri har gjort tidligere.

16.02.2010

Uærlige bilister og moral som forfaller

Nå har det blitt sånn at 4 av 5 som kjører på en parkert bil bare stikker av. At moralen vår forfaller er et problem. Men er det et problem for de som får sin bil bulka, og ikke vet hvem som har gjort det? Nei, ikke for de aller fleste, vil jeg si. Det høres kanskje litt underlig ut. Jeg skal forklare.

La oss tenke at det har skjedd 100 slike påkjørsler. Da har 20 gitt beskjed om at det er de som har kjørt på vedkommende bil. Altså strå det igjen 80 som ikke vet hvem som kjørte på bilen deres. Disse 80 er som andre bilister. Altså 4 av 5 av disse, ville ikke sakt i fra hvis de hadde gjort det samme. Det vil si at 64 stykker av disse, bare får som fortjent. Dermed er det bare 16 av de 100 det virkelig er synd på. 16 % er noe helt annet en 80 %, som det kunne se ut til ved første øyekast.

Så kan vi se litt på de 20 som vet hvem som kjørte på døm, og dermed fått erstatta skadene. De er også som andre bilister. Det vil si at kun 4 av disse hadde sagt i fra hvis det hadde vært døm som hadde gjort en tilsvarende blemme. 16 stykker, eller 80 % om man vil, får erstatning de ikke har fortjent. Det er kanskje et større problem.

Samme om du er av de fire som ville stokki av, eller den en som er ærlig. Du er kanskje av døm som er redd for at det skal bli ei ripe eller to på den blankpolerte gullklumpen som står i garasjen. Da er min ide at du tar den gamle moppa isteden. Den kan du sikker få parkert et trykt sted, - oppe på fortauet eller noe sånt. Men skulle du være så uheldig at i det du setter fra deg den gamle moppa med dårlig støtte, velter den og drar med seg hele rekka med Hearlyer ned i asfalten akkurat som dominobrikker. - Da kan du nok snakke om problemer.

- Og de problemene har ikke jeg løsningen på.

10.02.2010

Det var her det begynte

Det som opptar både folka og pressen her i Sarpsborg om dagen er den medgangs-bølja som skyller over byen. Det tenkes på Team Åge som vant ”Det store korslaget” på TV 2, og ”Siste sjansen” i den norske melodi Gran Prix finalen, som ble kringkasta her fra byen i beste sendetid. I tillegg har byen fått positiv dekning på TV-skjermen da elever fra Hafslundsøy skole vant ”Energi kampen”.

Det diskuteres åssen vi kan ri videre på den medgangen, og hva den gjør med folkesjela vår. Andre regner på hva dette har av verdi for byen, hvis man skal måle det i markedskroner. Alt dette er vel og bra, og ingen ting å klage på.

Vanligs er jeg ikke lengre hjemmefra enn jeg kan kalle meg Ising eller Skjebring. På den måten får jeg sakt at jeg bor på rekti side av elva. Noen sjeldne ganger har jeg vært så langt uti verden, at jeg har møtt folk som ikke har den nødvendige kunnskapen om lokal-geografien her i distriktet. Da har jeg sakt jeg er fra Sarpsborg. Det har jeg aldri skamma meg over, snarere tvert om. Nå har heldigvis denne holdningen smitta over på alle byens samfunnslag

På denne måten er alt bare såre vel. Men det er en ting i denne saken jeg synes ikke bør stå ukommentert. Det hevdes at det hele starta med fotballkampen mellom Fredrikstad og Sarpsborg i fjord høst. Kampen der Sarpsborg sparka til Fredrikstad i ræva, så di føk ned i første divisjon. Og Fredrikstad spillerne svor og banna på all verdens språk.

All ære for det disse fotballgutta gjorde. Selv har jeg ikke den stor inntressen av fotball. Det er heller ikke så viktig for meg om Sarpsborg vinner eller ei. Men at Fredrikstad taper varmer sjela mer enn en kopp sterk hjembrent.

Men den kampen på gressmatta var ikke starten på oppgangstidene i Særp. Positiv dekning av Sarpsborg på TV-skjermen starta allerede i fjord vår. Den 20. juni var NRK på Ise, og filma mopedstevnet Moropeden. Mandagen etter ble dette sendt både på distriktsendinga og over hele landet på programmet ”Norge i dag”.

Det var da man så denne store samlingen med glade mopedister, som til og med satte en verdensrekord, at man skjønte at det nøtta i Særp. Det var den positive entusiasmen her som satte i gang det hele, og førte til at først fotballen og så de andre ballene begynte og rulle.

Sånn er det med den saken!

08.11.2009

Risikogrupper

Nå sitter vi her og venter på ligt utgaven av Svarte-dauen, den såkalte svine-influensan, skal herje landet. For å irritere basillene som flyr og sprer styggdommen, skal hele befolkningen vaksiners. Obs! Ikke forveksl vaksinere og kastrere. Det kan få fatale følger. Men nok om det. For å gjennomføre det vaksinasjons opplegget er en del av folket plassert i forskjellige risikogrupper.

Dette opplegget med risikogrupper bør kanskje overføres til moppe-løp. Tenk deg tia etter Stram vaier. I tillegg til alt det andre, kan du skryte på deg at du ble plassert i den eller den risikogruppa. Disse gruppene kan da, etter opplegg fra vaksinerings-programmet sendes ut før alle de andre. På den måten vil for eksempel gruppa med trimma mopper ikke skape fare for de andre.

Risikogruppa med de som kjører ekstremt sakte vil det kanskje ikke være en fordel å sende i vei før de andre. Tror ikke det blir noen stort problem, hvis de sendes i vei som siste risikogruppe. Det vil antagelig ikke være noen som ikke er innbefatt i en eller annen risikogruppe. Antallet risikogrupper vil antakelig være uendelig. Bare bruk av skilt gir tre forskjellige risikogrupper, Uten skilt, Prøveskilt og Traktorskilt. I bekledning vil antallet være enda større, nevner bare noen, Slengbukser som kan gå i eikene, For små votter så man ikke rekker frambremsen, og Skosåler med dårlig friksjon.

Noen av gruppen vil faktisk ha paralleller til influensa gruppene. Risikogruppa for mopper som går ekstremt dårlig kan sammenlignes med influensa gruppa for de med svært alvorlig fedme. Det fins ingen som vil rope høyt om at de tilhører disse gruppene.