Det skjedde i de dager da den guffende høsten hærja over land og by. I mellom dagene med styrtrein og stormkast i trekronene, fikk værgudene  trua inn en vindstille og solfylt dag. "Værsågod, her er din dag for årets høsttur", sa døm til Henning, og datostempela den med teksten: "Lørdag 23. november 2021". Her var det altså mer flaks en det som er mulig, men åffer la seg begrense av mulighetene. Ingen av døm 14 mopedistene brukte noe tid til å tenke over det. Døm bare fastslo at med et sånt vær måtte det bli en makaløs dag. Sideveska var fylt med ei pakke grillpølser og på termosen var det varm kaffe. Det kunne ikke bli noe anna enn en topp dag. I tillegg var gjengen denna gangen forsterka med egen hjelpebil. Ingenting skulle få ødelegge denna dan.

Overvektige gubber med orginalmotor i ramma, eller undermotoriserte idioter, om man vil, kan knapt nok drømme om å være med på denna fartsleken. Døm får hverken erfaring med den fysiske loven for akselerasjon, eller kjenne på sentrifugalkrafta. For døm er det tyngdekrafta som er enerådende, men man kan tross alt glede seg over at det går framover. I hværtfall så lenge det gjør det, og det er det langt fra sikkert at det gjør. Denna gangen ble det Puchen til Harry som sørga for at hjelpebilen ikke var med til inga nøtte. Apropo hjelpebil, så finnes det mange gode grunner til å sørge for en sånn, når man er på mopedtur. Det beste med hjelpebilen er at man får moppa som har stoppa opp i en behagelig høyde. Alle døm som vet åffer den har stoppa, slepper da å sette knea ner i asfalten, når døm skal peke å forklare å som må gjøres. Når den står bak på bilen kan man bare lene seg mot lemmen på planen, mens man røsker i ledninger og øser ut av sine fagkunskaper. 

Folk som insisterer på å sitte på en gammel moped å fryse sell om døm har en bil av nyere modell med varmeapparat  i garasjen, er sjelden som folk flest. For mange av døm er det en lidenskap å trosse framskrittet. Å steke ei pølse over bålet mens man kjenner røken svir i øya er en av måtene man kan gjøre dette på. Bruken av ilden er en nærmere to millioner år gammel tradisjon, før det åt døm pølsene kalde. Derfor kjenner man urmennesket i seg komme fram i samme fart som man svir pølsa til en ugjenkjennelig køl klomp. Det er nesten så en føler et sinne og hat mot døm som oppfant  komfyren og mikrobølgeovnen. Tenk på all kosen døm fjerna, bare for å gjøre dagliglivet litt enklere. Man kan jo ikke bare tenke på det praktiske. 

Man må også tenke på det menneskelige. Alle som har opplevd ei samling rundt leirbålet noe mørke kveldstimer, forstår å mye hygge komfyren har fjerna. Noen av moppefolka følte ikke helt den samme tranga til å fornekte samfunnsutviklinga, og nøya seg med engangsgrill. Nå blir det medbrakte varmt og etanes på den også, men for bål-idealistene er engangsgrillen nærmest å reine som en moderne app. Forresten rart det ikke har kommi en grill-app for mobiltelefoner. Sånn at man kunne trøkt på den, lagt mobilen på bakken, og pølsene oppå skjermen. Deretter hadde det bare vært å vente litt før man kjente matlokta spre seg i omgivelsene. Hvis man da ikke hadde trøkka på hurtig-knappen, sånn at pølsa ble varm med engang. En sånn grill-app er kanskje for mye forlangt, men en fyrstikk-app til å tenne på engangsgrillen børde i det minste vært standar på mobiler i dag. Vi lever da tross alt i år 2021,    .... sell om det ikke ser sånn ut når den gjengen her er på tur med sine gamle doninger.