NRKs Sommerbåt i Høysand

i Høysand

Noen av oss er født på både feil tid og sted, og har derfor ikke fått oppleve at Amerikabåten har klappa til kai. For å bringe denne eksotiske følelsen ut til Bygdenorge bestemte NRK at Sommerbåten dømmes skulle komme til brygga i Høysand onsdag 12. august 2015. Nå er Skjebergkilen mer enn dyp nok til å ta i mot båter av sånne dimensjoner. Samferdselskapasiteten på land er langt fra den samme i detta området. Derfor var det et glupt hue under en pottehjelm, som mente man børdte ta en moppetur dit. Intet transportmiddel er så eina til å ta seg fram på krøtterstier og mellom bilkøer som mopeden. Den er på en måte landjolas kano.

Da forslaget ble fremma brukte Alfredsen anledningen til å leke storkar, og svarte arrogant «Dra’kke dit hvis man ikke blir bedt». Det var ei klar melding om at han ikke brøy seg om å kun være linselus og bakgrunnstøy. Ikke noe rart han ble mistenksom, da det han først trudde var en telefonselger ga seg ut for å være fra Reiseradioen. Nærmer kontroll tyda på at det virkelig var Reiseradioens Øyvind Bækkevold, som hadde ringt og spørt om å få kringkaste en smaksprøve av bygdas moppe-moro over det langstrakte land. Det var bare en ting å gjøre. Fløtte den ekstra Tirsdagsturen, som sommerlokningstida på Butterfly hadde gitt mopedistene, til onsdag. For å være sikker på at det ble nok mopper ble det inngått allianse med Halden og Grensepeden.

Da dan var der ble det i hvertfall klart at været ikke kunne bli bedre. Men frasen «været var i hvertfall bra» forteller ikke annet enn at det ikke er noe annet å skryte av. Derfor var det med en hvis spenning Alfredsen og Broder’n satt med hver sin kaffekopp og venta uttafor Butterfly. Det skulle snart vise seg at det ble alt annet enn været som skulle sette farve på dan, og gjøre himmern og lufta blå. Det strømma på med mopper fra alle kanter. Da klokka var slagen, og mopedistene rastløse nok, var det rundt en 20 mopper som rulla i vei mot Høysand. I Stasjonsbyen sto det enda noen og venta, og da Halden-general Rune kom med sinn tropp var det tilsammen drøye 30. Men ikke alle hadde full kontroll. Da NRKs utskremte spørte hvor mange døm var, reina Alfredsen fort sammen at det måtte være ca. 45. At han klarte å komme fram til et så høyt tall må skylles at han hadde S i matte på folkeskolen. For døm som bare hadde Meget eller g+ er det nesten urå å få ca. 20 pluss 9 og noen til, til å bli noe særlig over 30.

Antallet kan forøvrig være det samme. Etter å ha snakka seg gjennom to spærringer, samt åla seg mellom et par bilkøer og forby et folkehav, sto rekka med mopeder ved det virkelige havet og landgangen til NRKs Sommerbåt. Her var det urå å føle seg ensom. Ikke bare hadde alt som kunne krype og gå i milsomkrets fonni veien hit. Alt som kunne flyte i noen sjømilsomkrets hadde slengt seg på bølgen-blå, og lå og duppa i vannskorpa rundt Sommerbåten. I tillegg til alt detta kom altså denne brokete moppe-gjengen rullanes inn på brygga. Til vanlig ses denne brygga på som full når det står et titalls frøssene fiskere der. Antakelig har det ikke vært mere oppstyr ved havkanten noen sted sia Noa skulle legge ut på sitt berømmelige tokt. Han måtte avvise mange ettersom han bare skulle ha med to av hvert dyreslag. Man kan vel knapt tenke seg det oppstyret den skaren med avviste laga idet båten hans la fra land, og truanes reinværsskyer drev inn mot kysten.

Om bråket fra døm 30 moppene var værre eller bedre enn døm skrikanes dyra på Noa si ti er urå å veta. I hvertfall var det mer enn nok lyd for Reiseradionens utearbeider. Han tok døm med et støkke vekk fra båten, for å få armsleng nok til intervjuet. Noen vil nok mene at å kringkaste Alfredsen er misbruk av eteren. Av den grunn at han høres over hele landet utta bruk av tekniske hjelpemidler, men heldigvis tørte også andre å åpne kjeften i nærheten av en mikrofon. Alfredsen, og sikkert mange andre vil sende en spesiell takk til alle døm. Det ble også bevist at Limoped gjør seg godt på Radio. Og med unntak av Broder’n virka døm gamle moppe-kællene ganske tynne. Så radio er tingen.

I Barndommens somrene var Alfredsen ved Isesjø, og han er derfor av den halvdelen av befolkningen som foretrekker ferskvann, hvis hans legeme absolutt skal bløtlegges uttandørs. Han bærer nærmest et nag til den som helte salt i havet. Han ment derfor at denne dan måtte være en av døm få anledningen han vil få til å slite litt på si hjemlaga matroslue. Lua skulle vise seg å gi uttelling. En liten pode trudde matros Alfredsen jobba på skuta. Alfredsen fant fram alt som lå i hjernebarken av det han hadde hørt fra gamle sjømenn, og la ut om sjømannslivet. Sellfølgelig med fratrekk av det barn ikke skal høre. Og da ble det faktisk ikke så mye igjen å fortelle guttungen. Men sell om han ikke fikk jugd nok er både Alfredsen og døm andre mopedistene, samt døm fleste av døm flere tusen frammøte fornøyd med dan.

Her er de 3 innslaga som kom på