Varteig bygdedag
I år var mopper ønska spesielt velkommene til bygdedagen. Det var døm gamle sliterne bygdedagkomiteen ville ha besøk av. Om døm var oppussa, eller godt slitte og med patina var det samme. Døm skulle stå der som representanter for alle døm små tohjulingen. Døm som på en billig måte gjorde den norske befolkning mobil fra tidlig på 50-tallet og utpå 80-tallet. På den måten var døm med å bygge landet. Dette var ikke dagen for døm kjempetrimma og overkøstomisere moppene. Her skulle det vises sånn moppa så ut den gangen den tjente til sin daglige bensin, ved å bringe far til Borrgård’n eller storebror til Yrkesskolen.
Klokka to var nesten 20 mopper på plass. Flere sev til etterhvert, så teller man med gamle lettvektere tro jeg faktisk antallet til sammen så vidt passerte 30. Moppene var tildelt plass i det tekniske-hjørnet sammen med noen gamle traktorer og veteranbiler. Her var døm i sitt rette miljø. Et par ekvipasjer hadde også tidsriktig kjørehabitt. Det var nesten så man kunne se verden i svarthvitt.Ise Tur’n & Moped hadde sponsa en pokal for å skape ekstra interesse. Folket som besøkte bygdedagen kunne være med og kåre ”Folkets Moped”. Interessen for å si sin mening var bra, og når stemmene var tella opp viste det seg at det var Kjell Arne Hansen som gikk av med pokalen. Noen hevda dette mer var en konkurranse om å ha mest slekt i Varteig, enn å ha den flottes moppa. Men dette kom nok av at taperne var i flertall.
Dagen må kalles vellykket. Moppefolket traff folk døm vanligvis ikke møter. Vi får håpe moppene dro noen nye besøkende til bygdedagen. For mitt vedkommende var det første besøk på Varteig bygdedag, men trolig ikke det siste. Får håpe bygdedagskomiteen også ønsker moppen velkommen neste år.
