«Det er da noe særskilt med jula». Alle har vel hørt bestemor eller en annen person med lignanes autoritet si det her. Usant er det heller ikke, for julaften er det bare én gang i året. 17. mai er det som kjent hvært år. Om jula er spesiell, så er den også for en helt spesiell type folk. Nemlig for døm som sverger til det motoriserte kjøretøyet som blant den siviliserte delen av befolkningen står nererst på rangstegaen, nemlig moped. Eller moppe, som det heter på fagspråket. Sellfølgelig skal den være gammel. Det gjør heller ikke noe at det syns at den er det. Det er kanskje ikke så rart å ha interesse for døm herre doningene. Folk fyller jo opp skoffer og skap med så mye rart, som ikke har noen reell verdig. Det spesielle med individene det her er snakk om, er at døm drar fram moppene med juletier. Helst en dag når været er på sitt kaldeste, våtaste eller en annen vær-rekord med negativfortein er i ferd med å bli satt. Detta gjør døm på tross av at flere av døm er så gamle at denna påkjenninga er helt unødvendig for å pådra seg gikt og lumbago, eller andre aldersrelaterte sjukdommer. Akkurat som detta ikke skulle være nok til havne i skoffen for tvilstilfeller på psykiatrisk avdeling, pønter døm moppa med alskens julepønt. Etiske retningslinjer for den pøntinga fins ikke, men mye av det har preg av overdrivelse på den ene eller andre måten.
Det er julas transportoppdrag denna brokete forsamlinga har tatt ansvaret for. Altså å kjøre inn jula, for så etter et par ukers tid å kjøre den ut igjen. At innkjøringa skjer på Løten er nærsagt naturlig. Ingen jul utta Akevitt heter det, om ikke i et hvært møblert hjem, så i det minste i døm hjemma med barskap. Som kjent så lages denna sterke drikken av Norges druer. Solanum tuberosum som den så fint heter på latin, eller poteta for døm som ikke er språkmektige. På Løtens flate joler blant meitemark og grisemøkk vokser poteta seg stor og vakker. Stor i hværtfall. Deretter blir den tappa på flasker, krydra og sendt verden rundt før den dukker opp på bolet sammen med ribbe og medisterpølse. Den rensker opp i hals, vom og resten av avløpet. Forutta detta kan den i større mengder gjøre julebudskapet mer forståelig, for en stakkars kropp som er vant til å forholde seg til det konkrete og ikke åndelige. Derfor bør det ikke være noen tvil at det er på Løten man skal kjøre inn jula.
Handelsstanden er i gang med jula et par dager etter skolestart. Da stabler døm opp tårn av marsipangriser, og har tilbud på surkål. Men døm styres vel av folk som er lagt mer gærne en noen uskyldig mopedister. Det må være en gæren måte å være gæren på. Derfor kan man ikke fastsette innkjøringsdatoen etter døm. Dessuten har Løiten Kick og pedal forstått det flere må ha glømt. Jula byner ikke før julaften. Det før det er advent og førjulstia. Innkjøring av jula må derfor skje så nære julaften som praktisk mulig. Det er nok mange som mener at det er urå også på den dan Løiten Kick og pedal har valgt. Dan da kællene lurer på når i morra døm må dra ut, for å rekke å handle alle julegavene. Og kvinnfolka prøver å finne på noe døm har glømt. Altså lillejulaften, hvis det var noen som var i tvil. Men så er da også Løiten Kick og pedal klubben for døm som har et kjøretøy som kan brukes i allslags vær. Døm kunne med god samvittighet føya til «på enhver dag». Tradisjonen med å kjøre inn jula er ikke mange århundrer. Tvert imot, det er noe døm tok ansvaret for i fjol. Da døm så det var en ugjort oppgave. Særlig påkrevd virka det da døm ble klar over at man i Sarpsborg faktisk kjørte og røka ut jula med blårøk. For at døm skal ha noe å kjøre ut, må noen kjøre den inn, var dømmes faste mening.
At tradisjonen kun var et år, var ikke til å tru, da man så det som kretsa rundt julegrana ved Jokern Ådalsbruk lillejulaften. Rundt juletre snurra 19 mopedister og en 11 år gammel gutteonge på en gammel rød damesykkel. Han var dermed den som sørga for å rettferdiggjøre ordet «pedal» på klubblogoen. Guttongen på sykkelen er sellfølgelig en sikkerhet for at tradisjonen holder seg i noen år. Likkavæl bør man være litt fortvila over en 11 årsgammel gutt på sykkel denna dan. Man kan ikke akkurat se regjeringsbygningen når man står på en av Løtens flate joler. Detta er mere enn grunn nok til å la andre enn jurister tolke loven. På en så spesiell dag børde 11 åringen fått prøvd moppa på asfalten. Det er ikke det at det ikke er moro på skogsbilveier og joler, men denna dan kunne man gjort litt ekstra stas på kommanesslekter.
Det var heller ikke noe som tyda på kun et års læretid når det gjaldt dekorering av mopedene. Til og med reinsdyret Rudolf var med. Ikke på bagasjebæreren, som resultat av tyvjakt. Heller ikke som et noe medtatt trafikkoffer etter en røff behandling av eldre herre med skinnhjelm, prostata problemer og 1,4 i promille på en Handy fra nittenseksogfemti. Rudolfen her var en lyslevanes pappfigur. Tilskært med standlykniv og skjæring med tenna, samt dekorert med sprittusj. En annen hadde tatt med julegaven sin. Innpakningen tyda på at det kunne være en moped. Og med såpass pirking i papiret som lillejulaften tillater, kom hjula såpas fram at den kunne sees på som kjørbar og brukanes til formålet. Det er nok gærnt å si at granbar og lys var jamt fordelt, men det var i hværtfall rikelig fordelt på doningene. Inne i mellom bygdas egene nisser surra det også par av det røde amerikanske slaget.
Døm kosa seg og snurra rundt på moppene til døm var like røde i tryne som nissedraktene. Da var tia inne for opptining. Turen gikk nå til Ådalsbruk Motormuseum der det var full forpleining. Å full forpleining er på Løten, er det bare bygdas innbyggere som vet. Gløgg og pepperkaker er i hværtfall en del av pakka. Tempo slipset som Tempomannen Thor Syrdahl hadde sponsa ble tildelt den som hadde julaopp moppa på beste måte. Enda flere fikk hederlig omtale, og ble man glømt var det fult lovlig å skryte litt sjøl. Altså alt så ut til å være i skjønneste ården. Det var det også, men at det hadde sneki seg inne en haldenser skulle få sine følger etterhvært. Det kommes det tilbake til. Nå tar vi forvell med Løten for denne gang.
Har det kommi inn, må det også ut igjen. Det er vel noe som gjelder både for julematen og hele jula. Det er så godt som fastslått, at når Gud skal sjekke om Jorda er sjuk setter han tempen godt planta i Greåker. Da hadde det kanskje passa best å kjøre ut jula der også, men tradisjonen tro skjedde detta i andre hjørne av kommunen. Tirsdag 5. januar samla julemopedistene seg uttafor Butterfly ved Skjebergsentret. Hensikta var at Borgen-Hafslund området skulle få oppleve den sisterest av jula, før den ble kjørt ut.
Sånn fra klokka fem på ettermiddan kom det sakte siganes moppenisser og tiljula mopper. Sakte er så godt som en nødvendighet når er snakk om moped. Men denne kulda behøvde ikke vært nødvendig. Deltaker antallet pleier å bli tosifra. Denna gangen var det nære på at det skulle gå samme vei med kuldegradene. Døm var nære på å vippe over til tosifra døm også. Nå gjorde døm ikke det, men det var tydelig at den globale oppvarminga avspaserte denna dan. Fra ulike kanter av kommunen var det døm som valgte å kjøre moppa for å få testa stilongsen og døm hjemmestrikka ræggsokkene døm fikk til jul. Stilongesene besto testene sånn noenlunde, men hanskene til en Skjebring var ikke laga for moped på vinterføre. Fingrene var forvandla til ti ispinner, og det som var igjen av følelse registrerte kun kulde.
Det får være nok om frost og elendighet for denna gangen. Det får heller brukes noen ord på pønten. Det kan ikke være få ærbestimer som ligger bak døm forskjellige kreasjonene. Rektignok fantes det et unntak når det er sank om egeninnsats. Frank Elvis kom hjem fra jobben til både middag og ferdig julepønta moppe. Sånne koner fins det ikke mange av så den bør han ta godt vare på. Døm må være mer sjeldnere enn en Tempo Kurer. På plassen foran Butterfly var det lys i alle slags farver. Noen lyste andre blinka. Lyset ble reflektert av blanke kuler og glitter, og det hele kunne minne om et marked på sydligere breddegrader. Nå fortalte heldigvis både kuldegrader og nisser i forskjellig størrelser, at man befant seg et helt annet sted.
Sell om det var mange flåtte påfunn og mye fin pønting må det være lov å bruke noen linjer ekstra på en av døm. Og det sell om den ikke vant. Det gjorde han derimot i fjol. Han som kom med detta opplegget. Da hadde Sahlberg fra Tistedalen montert ei litta kledelig busk på ryggen. Om årets tre var kledelig får andre bestemme, men liten var den i hværtfall ikke. Det er med menn som med guttonger, døm vet ikke sin begrensning. Detter døm ner og slår seg klatrer døm straks litt høyere, for å se å mye vondere det er å dette ner derfra. Nå er Sahlberg en av døm få mopedistene med litt idrettsblod i årene. Døm fleste andre har mer enn nok med å trimme mopedmotoren. Som flere har merka er det slutt på at den beste vinner i idrett. Det gjør den som har det beste opplegget. Det være seg trening, stil, teknikk eller annet. Går det ber og ber, da er man inne på noe.
Da Sahlberg gikk av med seieren i fjol, for sitt rygg-monterte juletre skjønte han at han var inne på noe. Detta var noe han måtte bygge videre på. Og her ble det snakk om påbygg. Det må ha tatt litt væl mye av, for rett før start dukka han opp med et fire meter høyt juletre på ryggen. Grana hadde full belysning og stjerne i toppen. Klart det har krevd planlegging og forberedelser. Første post på programmet må ha vært en skogstur for å sondere terrenget. Se om det fantes ei passe stor gran, som en god rygg kunne bære. Så tilbake natta etter med stillegåanes håndsag, sånn at nabolaget i nærheten kunne våkne til bere utsikt. Deretter inni garasjen for å konstruere en kombinasjon av bæremeis og juletrefot. En kombinasjon som for et par tre tiår sia hadde vært like utenkelig som kamera og telefon. Da bæremeisjuletrefoten så sånn noenlunde ut var det på tie å prøvekjøre, for å se om teori og praksis var forenlig. Under en av døm herre testturene ble det beslutta å redusere høyden fra fem til fire meter. Strømføranes kabler skal ha vært årsaken. Om det gikk så langt at det førte til kald kaffe, og en kveld der tistedalingene bytta ut fjernsyn og varm taco med rødvin, ost og stearinlys, sier historia ikke noe om.
Ei så høy gran med stjerne i toppen har sine fordeler i trafikken. Man er godt synlig for både landgåanes og luftbåranes medtrafikanter. Alle ser deg, men ingen tror det døm har sett. Det var ikke fri kjørehøyde som var mest avgjøranes når traseen for kjøreturen ble utpekt. Derfor førte grana med seg noen utfordringer også. Blant annet lot det seg ikke kjøre rundt juletreet ved Aaserud Møbler. Møbelhandleren hadde ikke gjort som mopedistene, og valgt batterier som strømkilde til juletrebelysningen. Den var kobla til strømnettet via en kabel tre til fire meter oppe i lufta. En kollisjon mellom denna kabelen og julegrana på ryggen til Sahlberg ville mest sannsynlig ført til to vælva juletrær, kortslutning, et eller to knuste butikkvinduer, noen små skrubbsår og erstatningskrav, samt bred pressedekning.
Før det skulle kjøres gjennom undergangen under riksvei 127 måtte Sahlberg ta nok en avgjørelse. Skulle han ta enklaste løsning. Det vil si å lene seg ned sånn at grana ble ligganes i vannrett stilling å peke framover. Noe som ville ført til at døm to foran plutselig befant seg i svartaste skauen. Nå valgte han imidlertid å ta turen uttaom tunellen. Dermed ble det bare som et snev av en skogstur for døm som kjørte i nærheten. Etter utført runde er det ingen som lenger er tvil om at det å kjøre moped med en fire meters gran på ryggen, ikke kan sammenlignes med å råne rundt i en senka Volvo 142 med en Wunder-Baum dinglanes i speilet. Sell om begge gjerningene har et snev av tømmertransport over seg.
Det kan virke som behovet for å pønte seg sjøl og moppa øker i takt med alderen. Eller er det bare det at gamlingene ikke har lært seg moteordet tidsklemma, og derfor ikke lider av den. Et hederlig unntak var nok en gang onge Motzfeldt fra Ise. På Moropeden stilte han i et antrekk som kunne vært en gærn 50 åring verdi. Denna gangen var han i full nisseuniform samt fulenek på moppa. Den herre gutten vil komme langt. Ingen tvil om det. Å mange nisser og nek det var med i alt er det vel ingen som har tellinga på. Nok til både ei regjering og et par kommunestyrer hadde det sikkert vært. Antall to-hjulinger has det mer oversikt på. Det skal ha vært 40 støkker.
Nå var det heller ikke bare nisser, nek og julepønt mopedene var utstyrt med. Bergerud hadde montert en øl-jet av det hjemlaga slaget på Kørva si. Gutten har for vane å sette tomtebrygg, for å forsyne familien med godt drekke til julemeddan. Flaskene som ikke blir drokki opp da, pleier å engne seg godt som raketter på nyttårsaften. Døm skal ha nådd uante høyder, og det ryktes at for et par år sia fikk mannskapet på en av NASAs romstasjoner hjemlengsel da døm kjente lokta av hjembrygga øl. I år må ølet ha vært litt tammere enn det pleier. Et par flasker overlevde nyttårsaften. Døm ble plassert bak på moppa sånn at døm etter ristinga av et par universalutforma fartsdomper og noe naturlig tælahiv ville gi litt ekstra skyv. Om det ble spart på serupen i ølet i år, eller lagringstemperaturen har vært i kaldaste laget vites ikke. Øl-jeten var i hværtfall fult intakt da Bergerud kom tilbake til Butterfly, for å smake på gløggen og julekaka som konditoriet bøy på.
Vel inne på Butterfly var det ikke bare gratis gløgg og julekake. Det var også klart for trekning av gavepremie og premieutdeling før det var fri juging fram til stengetid klokka åtte på kvelden. Derfor passer det å nevne noen ord om vinneren. I år var det til en forandring en rettferdig avgjørelse. Små, onge damer skal man stole på. Årets jury var ei sånn. Det ble den samme vinner som første gangen det ble tildelt premie til den mest tilhjula moppa. Øyvind var nå, som den gangen iført rød drakt og hvitt skjegg. Det mangla bare skoa til pappa og akevitt lokta for at han skulle minne om barndommens julenisse. Også moppa hadde julefarven rød. Den var utrusta med over firehundre små julelys. Skal man ha det helt eksakt antall får man spørre Øyvind. Han beviste under premieutdelinga at han hadde full kontroll på det området. I tillegg til statuetten som er det konkrete beviset på seieren, fikk Øyvind et flått Tempo slips. Det var gitt av Tempomannen Thor Syrdahl. På den måten ble det pønt både til stua og Øyvind sjøl.
Det ble nevnt tidligere at en viss haldensers besøk på Løten fikk følger for langt fler en han sjøl. Det er vel neppe første gang en haldenser på besøk har ført til et eller annet. Denna gangen var det ikke snakk om barnefødsler og påfølganes besøk av Tore på sporet. Det er snakk om nytt og trivelig bekjentskap. Det at Trond tok turen til Løiten Kick og pedals innkjøring av jula gjorde at tre av klubbens medlemmer gjengjelda det hele med en tur sydover, for å kjøre ut jula. Tirsdags ettermiddag slang døm moppene på hengeren og tok en svipptur på drøye 20 mil til Sarp. Døm plokka til og med opp en haiker i Oslo. Det var Geir. Og denna gangen var ikke moppa han lånte av Alfredsen låstfast. Likkavæl klarte han å knipse fult brukbare bilder. Det var fler som hadde kryssa fjoler og fylkesgrenser for å få med seg Hjuletrefesten. Som vanlig tok brødrene Bernt og Rolf fra Team Alfredsens avd. Vest sin faste januar-tur hit til Østen. Even fra Horten var tilbake etter et års fravær. Nytt var at Aurskog var representert på Hjuletrefesten med en av gutta fra DOOM. Fra Østfold var det, hvis man ser bort fra arrangør kommunen flest fra Halden. Akkurat som man har man blitt vanntil. Men flere kroker og kriker fra fylke hadde sendt sine julemopedister og sørga for Hjuletrefesten ble en topp ettermiddag, og moppesesongen 2016 ble åpnet på forsvarlig måte. Nå gjenstår det bare å se å for noe denna sesongen vil bringe før det nok en gang blir Hjuletrefest i januar 2017.
Takk til
http://www.butterfly-bakeri.no/
Butterfly for gløgg, kaffe, og julekake.
Samt at vi fikk okkupere lokalet noen kveldstimer.
Takk til
for Tempo slipset
Takk til
Anna
som var jury
Takk til
for å bringe gladnyheten ut til verden.
Samt gi oss PR-kåte mopedister noen bilder av oss sjøl vi kan nyte
Takk til
Sven Erik
for at han stilte med følge bil
Takk til
Ingar
for at han tok «kontorjobben»
Takk til
Geir
Liner, Trond og Jeanette
for flotte bilder
Takk til
Anna og André
for filminga
Takk til
Dere som tok der tid å delta
En ekstra medfølelse til dere som tilbragte
noen mil i bil for å komme hit.
Takk til
Publikum
Både dere som tok dere tid til å stoppe og vinke til oss langs ruta. Og dere som venta på oss ved Aaserud møbler.
Dere er noen fler nå enn det det var første gangen vi snurra rundt juletreet der. Da var det kun en dame som sprang forbi i en fart som kun kan skylles sterke magesmerter eller ren frykt.
Takk til
Justisdepartementet og det lokale politi
for at dere ikke var til stede når vi kjørte mot enveiskjøringa og
brukte tunnelen for gående og syklende ved Hafslund skolen.
På den måten fikk vi avviklet det hele på en trygg og grei måte.
Enda mer fra Hjuletrefesten
NY
