Publikopeden

Publikopeden

Mange stevner til og med døm som er mindre i folketall og utstrekning enn Moropeden, har en publikumspris. Deffor var det kanskje på sin plass at også Moropeden prøvde seg på noe sånt i anledning at stevnet ble arrangert for 10. gang. Navnet på prisen måtte følge Moropedens navnetradisjon. Det kunne ikke bli noe anna enn Publikopeden.

2018

Hedres den som hedres skal

Moropeden har fra første dag vært begunstiga med publikum. Antallet har ikke vært noe å klage på, men man måler ikke publikum i antall. I hvertfall ikke hos Moropeden og andre stevner som ikke har inngangspenger. Antallet er helt uvesentlig. Det er kvaliteten som gjelder, når det er snakk om publikum. Moropedens fremraganes publikum ligger på det øvre sjiktet å kvalitet angår. Å finne noen som fortjente Moropedens Publikopeden var deffor ikke noen vanskelig oppgave. Det krydde av verdige kandidater. Så mange at det var et problem. Å velge er som kjent det samme som å vrake. Å bestemme seg for kun én var ingen lett oppgave. Juryen var imidlertid så heldig at døm hadde et eldre ektepar som har vært publikum på alle 10 utgavene av Moropeden. Det gjole oppgava bare halvparten så vanskelig, som juryen hadde frykta. Et ektepar er som kjent to, så da slapp man å velge ut én. Ikke nok med det. Ekteparet har både oppført seg sånn som publikum skal, og ser ut som publikum skal se ut. Det er inga tvil hos døm som har fått øye på Åse og Arne Syversen, man ser med engang at her dreier det seg om publikum. Juryen var ikke i tvil. Sell om det var mange verdige kandidater, var det helt klart at det var Åse og Arne Syversen fra Ullerøy som skal tildeles Publikopeden.

Publikopeden er på en måte også Moropedens takk til alle som har stilt opp som publikum gjennom døm ti åra. Vi kan ikke gi alle dere noe håndfast og plassere på premiehylla, men dere får ta vår takk og legge den dypt i hjerterota eller notere den med formskrift bak øret.

Her er noen bilder som viser et knippe av Moropedens eminente publikum

Dessverre har døm fleste som deler ut en publikumspris ikke helt forstått å en sånn en pris innebærer. Løsninga for døm herre har vært å få hver enkelt publikummer til å finne seg et yndlingskjøretøy. Det kjøretøyet som får flest stemmer vinner. Kanskje enkelt og greit, men helt feil. For det første, vakre kjøretøy på trivelige treff er noe helt anna, enn nysminka tenåringsjenter på Facebooka. Derfor bør, om man ikke skal si MÅ, en sånn publikumspris være noe helt anna, enn en konkurranse om å få flest "likes". Dessutta er det ikke pent gjort og utsetta publikum for den umulige oppgava å velge ut ett av kjøretøya som sin favoritt. Det går da ikke an, og like bare ett kjøretøy i sånn derre samlinger. Hadde det bare vært ett kjøretøy som man synes var noe å se på, spørs det vel om noen i det heletatt hadde tatt bryet med å komme. Som oftest har hvert enkel kjøretøy på sånne samlinger sin egen sjarm. Det hadde vært vanskelig nok å peke ut ett man ikke likte. Å be helt uskyldige publikummere velge ut ett kjøretøy, blir som å spørre ei mor om å for en av ongene sine hun liker best.

Den groveste feilen er likkavæl at døm ikke har forstått å for noe ordet "publikumspris" betyr. Dømmes bruk av ordet er så feil språkbruk, at språkrådet børde bli satt på saken. Det er egentlig helt utrolig at man kan misforstå noe så enkelt. Det kommer da helt klart fram av ordet å det er. Det er så klart en pris som skal hedre publikum. Den skal gå til en eller flere som har gjort en innsats som publikum.Å hadde Moropeden og andre sånne arrangementer vært utta publikum? Stevner som tar entréavgift vil sikkert svare: "Tapte inntekter". Det er for så vidt rektig, men publikum har da langt større oppgaver enn å sørge for noen mynter i kassa. Utta publikum hadde Moropeden og tilsvaranes sammenkomster nærmest vært som et møte i Frimurer losjen eller ei anna lokka forening. Ikke at Moropedens jury vet så mye om å som foregår på sånne sammenkomster. Det virker bare som om det ikke er så mye løssloppi moro i sånne hemmelig klubber. Skulle det være feil, så gjør det ingenting. Man savner aldri det man ikke vet noe om. Merkelignok gjelder dette for moro også. All erfaring fra Moropeden tyder derimot på at moro er en av døm få tinga det ikke blir mindre på hver enkel sell om den deles med mange.