Det må ha vært det flotte været Nyttårsaften som brakte tanken inn i Tronds hode. Hva med å ta årets siste moppetur. I god Team Alfredsen ånd ble det ikke brukt for mye tid på forberedelser og planlegging. Kanskje litt for lite denne gangen. Han tok ikke engang bryet med å ringe rundt og spørre om noen andre skulle bli med.

Etter å krøpi inn i et betydelig antall klær var alt klart for start. Etter nøye vurdering fant han ut at det beste ville være Kørva med hånd-gir. Det ga muligheter til å ha begge bena godt planta på jorda, hvis føreforholdene skulle gjøre det nødvendig. Det viste seg å ikke være et dumt valg, for det var ikke bare glatta som bød på problemer. Løs snø og gamle spor fikk forhjulet og styre til fungere som roret på ei gammal snekker. På den måten at løs-snøen vred på hjulet, og Trond som holdt i styret følgte med som roret på ei seilskute som krysser i motvind.

Disse problemene med moppe på snø og glatta fantes overhode ikke den gangen Trond var ung. Problemene har nok sin grunn i den fornuft og risiko-analysering, som har sneket seg inn i Tronds sjel i takt med tallet på bursdagskortet har økt. En ting lot ikke Trond seg friste til. Å kjøre med helhjelm. Det er med halvhjelm man får mest igjen for kuldegradene. Når både farta og de 15 kuldegraden som traff kjakene økte til 45, var han ikke i tvil. For å kjøre i vinter-kulda er det helt bortkasta å trimme peden.

Trond tok en runde på 4-5 km før han rulla moppa inn i garasjen. Får vi håpe han med dette har starta en tradisjon som flere får være med på. Om tradisjon ikke blir et nyttårs-løp, kunne det kanskje bli et snø-løp når værguden gir oss mulighet for det.