Pornopeden
Pornopeden
Moropeden markerte sitt Jubileum i 2018 ved blant annet å øke vårt velfylte bord med hedersbevisninger. En av dem var pornopeden, og satte opp følgende kriterier for utdelingen: Den gangen Moropedens jurymedlemmer vokste opp, for en del tiår siden, var betegnelsen "Porno" enkel og grei. Den var forbeholdt noe på glansa papir, som ble oppbevart på gjemte plasser. Men ikke verre en det var lett tilgjengelig ved behov. Samt enkelte tilfeller av super 8 og video.
I dag er det ikke så enkelt. Ordet "porno" kan brukes om så mangt. I hvertfall hvis man føyer til "helt" foran. Riktignok kunne man få porno av forskjellig i slag før også, men det måtte være innen for sjangeren, eller fagfelt om man vil. I dag kan uttrykket "porno" og "helt porno" brukes om det meste. Så allsidig det har blitt er det ikke godt å si om det skal plasseres i klassen for negative eller positive komplementer.
Moropedens jury ser det som mest sannsynlig at det må legge den nyere tolkningen av ordet til grunn for å finne en verdig kandidat til Pornopeden. Derfor vil vi gjøre oppmerksom på at Porno da vil bli tolket som en positiv betegnelse. Rett og slett for at vi er et smilets arrangement som tolker alt i beste mening. Hva som skal til for å bli tildelt Pornopeden er litt mer diffust. Det bør i det minste appelerer mer til følelselivet enn til sjela. Og det bør vel heller ikke ligge innenfor fornuften sine begrensninger. Kanskje noe som utløser orda "...men tøft og flott skal det være"
Pornopeden 2018
Det er vel ikke tvil at fargekombinasjonen svart og oransje er porno. Det er inga annen forbindelse av to farger som overgår den nye forståelsen av ordet Porno. Like sikkert er det at menn med skjegg bare overgås av menn i hvite legefrakker i den gode, gamle husmorpornoen. Ekvipasjen Svinndælingen og hans cøstomiserte Tempo, inneholdt både skjegg og nevnte fargesammensetning. Så alt der lå Svinndælingen og moppa hans godt an til å erobre Pornopeden 2018. Det stoppa ikke der. Lakk og lær er noe som kan passe inn i alle tolkninger av porno. Ny lakk på mopeden, og gammel skinnjakke på rytteren gjorde at også dette kriteriet ble oppfylt. Høyt styre er ikke det samme som høy kølle, men at det er porno, er det ikke noe tvil om.
Det skal også innrømmes at Moropedens Jury har tatt hensyn til noe som ikke er porno. Svinndælingen har nemlig tilbrakt ikke så få kveldstimer i garasjen for å komme i mål med dette Cøstom prosjektet. Dette oppholdet ved ærbesbenken er aldeles ikke porno. I hvertfall hvis man ser bort fra døm to kalenderbildene fra 1980-tallet, som henger på veggen. Det å sitte sånn på et kaldt garasjegølv å prøve å sette sammen en tøff Cøstom-moped, kan likkavæl sammenlignes med porno på ett område. Da er det snakk om den opprinnelige tolkninga av Porno. Begge kan gi drømmer som ligger langt over resultatet. For at Svinndælingens vinter-eksil i garasjen ikke skal være helt bortkasta, og for utjevne forskjellen mellom drøm og det ferdige produktet finner Moropedens Jury det på sin plass og gi Svinndælingen og hans Køstomisierte Tempo Arrow 1961 modell Pornopeden 2018. Når vi snakker om forskjell mellom drøm og resultatet her, tenker vi ikke på det konkrete resultat. Mopeden er både ei estetisk perle og har den kreative utforminga som en Tempo mangla da den kom fra fabrikken. I tillegg er ærbet fagmessig utført. Men på et område når sjelden sånne prosjekter opp til det "prosjekt-lederen" drømmer om. Dessverre fins det i den grå allmue få som skjønner å for ei ære og entusiasme et sånt ærbe fortjener. Manko på henrykkelse og forståelse starter allerede, da man viser resultatet til sin bedre halvdel. Man venter seg sjelden noen jubelrop fra den kanten, men en vinter med slit i garasjen fortjener mer enn et "Er fin den". I samfunnet forøvrig virker det som manglanes innsikt og empati for å for noen godord og anseelse et sånt kunstnerisk ærbe fortjener å bli tildelt, øker proporsjonalt med antall år på høyskole og lignanes anstalter. Karriereklatring er også en aktivitet som gjør at man mister forståelsen av å for en bragd det er å tilbringe flere mørke vinterkvelder i en kald garasje. På andre enden av skalaen når det gjelder berømmelse og forståelse av sånt har man Moropeden, med dens deltakere og arrangører. Derfor har Moropedens jury ei plikt til å veie opp for manglanes innsikt ellers i samfunnet, og hedre sånt med Pornopeden og andre heders priser.
En stor andel av både Moropedens deltakere og publikum er eldre, som ikke har føllt helt med i utviklinga. Derfor er det greit med en redegjørelse fra språkrådet før man røper vinneren av Pornopeden 2018. Porno, eller pornografi som det ble kalt av Moralvernforeningen, og andre som ikke ville innrømme at døm så på den slags, betø før kun en ting. Det var bilder trøkka, fortrinnsvis på glansa papir, eller film av lettkledde, eller helt nakne menneskekropper. En viss skilnad kunne det være i døm herre avbilda menneskenes aktivitet. Bilder eller film kunne dessuten forekomme både i svarthvitt* og farger. Det var det som var Porno, og intet annet. Nå har det i døm siste åra vært ei stor øking både i antall av sånne bilder og film, og i antall aktiviteter døm avbilda bedriver. Det er ikke denna økinga som ligger i det utvidede porno-begrepet. Det er at man i dag nesten kan kalle alt for porno. Ennå må det kanskje ligge ei litta antydning av pirring i det som kan kalles å være porno. Derfor er det vel ennå et par tre ting som ikke kan være porno, så som for eksempel restskatt og bomringer. Jo, kanskje restskatt hvis det er naboen som får det. Premissene for utdeling av Moropedens Pornopeden bygger mest på den nye betydninga av ordet, men det kan ikke ses bort i fra at det er et lite snev av den gode gamle pornoen også.
* Angående svarthvitt bilder av nakne kvinnekropper er det ikke alt som defineres som pornografi. Noe, eller rettersagt en god del fastslås å være kunst. Å hen skillet går, er ikke Moropedens jury kompetent til å uttale seg om. De syns alt i kategorien er pent. – Ok da, nesten alt.
