Humorpeden

Humorpeden

Humorpeden deles kun ut hvis noen blir funnet den verdig. Den gis i så fall til en som virkelig har fått et sprøtt innfall til glede for både gale og glade mopedister. Altså en humørspreder og ikke humørsdreper.

2016

Forutta den enklaste løsningen, sette seg på moppa trå ned kiken, og legge i vei, fins det et par andre måter å komme seg til Ise og Moropeden på. Den mest brukte er å lempe mopeden inni eller bak på bilen, eller på en henger. Det gjøres i døm fleste tilfeller for å spare ti, altså av rent egoistiske grunner. Derfor er det godt at det fins noen som tenker på andre, sånne som Frode Engebråten.

Han lempa ikke sin kjære Tempo Corvette 380 1977 modell bak i noen bil, da han skulle reise døm 6 kilometerne fra Myraveien til Moropeden. Avstanden er ikke lengere enn at man kunne bruke traktoren. Alle som en dag i våronna har loggi i kø bak en traktor vet at det ikke kan være for å spare ti han tok traktoren. Da må det heller vært, for å bruke opp noen av sine tilmålte dager. Nå var nok heller ikke dette hensikta for Frodes traktorekspedisjon. Det var for å spare utålmodige og sjølgode bilister, for den irritasjonen en mopedist gir dem. Nest etter syklister er mopedister det verste døm vet. Hvis det ikke finnes noen annen grunn til å holde fartsgrensa, enn en saktegåanes tohjuling, får det heller væra. Forby og opp på sia å vise fingeren skal man uansett.

Nå er ikke farta noe større når man ligger bak en traktor, snarere tvert om. Likkavæl er det ikke det samme som å ligge bak en tohjuling. En traktor kan det med å lage kø bak seg mye bedre enn en moped, og må vel betegnes som spesialredskap til dette formålet. En bonde på handletur til by’n kan fort klare å lage en kø med 40 til 50 kjøretøy på en vanlig hverdag. Tilpasser han reisen røsjtia kan man fort komme opp i det dobbelte. Det å ligge bake en traktor kontra en tohjuling er noe helt annet, da man nesten ikke har noe håp om å komme forby traktoren. Dessuten stenger den for hele utsikta. Man ser ikke døm flotte slettene foran, sånn man gjør når det er en mopedist eller annen to-hjuling som ligger først i køen. Da vet man helt klart, at hadde det ikke vært for den jev.. mopedisten, så kunne man kosa seg og gitt full gass. Dessuten er det langt fra samme gleden å komme opp på sia av en traktor som en moped. Det finnes ingen mulighet for få pressa traktoren ut i grøfta.

Det er ikke noe rart at juryen ønsker å påskjønne Frode med Humorpeden 2016, for å ofre seg på en sånn måte. Antakelig sparte han ikke bare døm utålmodige bilistene for den frustrasjon det vil ha vært å ligge bak hans Kørve. Med tid og stunder hadde døm kommi forbi. Etter 50 til 60 meter hadde døm da endt bak en annen mopedist på vei til Moropeden. Sånne tilbakefall når det angår kø-frustrasjon pleier sjelden å være mildere enn det første anfallet. Når man skjønner utfra Moropedens deltaker antall at det ikke hadde vært snakk om et par tre sånne irritasjons- og frustrasjons anfall, men et titalls. Da skjønner man at det ikke bare er bilistenes følelsesliv som ble spart av Frode kjøretøysvalg denne dan. Det var nok et par helsearbeidere inne psykiatrien som slapp ærbe overti.

2015

Humorpeden 2015 gikk til to medlemmer av familien Linder. Da premieutdelinga starta dreia familieforholla seg om far og datter, men det skulle endre seg under seansens gang. Grunnen skulle vise seg å være for dårlig holdningsskapanes arbeid hos jury og prisutdeler. Før denne fadesen, som premieoverrekkelsen av Humorpeden skulle vise seg å bli, trudde jury og prisutdeler at døm sjøl nærmes var fri for fordommer. Døm har fått med seg at bambusskjørt ikke er den mest vanlige bekledningen i Afrika. Døm vet at det finnes kvinnelige lastebilsjåfører. Og at ikke absolutt alle lærere snakker med tydelig stemme og overforklarer når døm snakker til barna. Men det var en ting i samfunnsutviklinga som tydeligvis hadde gått juryen hus forbi.

Man behøver ikke være jente sell om man øvelseskjører med plast-scooter. Da juryen måtte innse dette fakta endra familien Linder seg plutselig fra å være far og datter, til å bli far og sønn. Eneste unnskyldning man kan gi arrangøren for denne fadesen er at døm sjelden befatter seg med plast mopeder, hvis det ikke er fyrstikker i nærheten. Også juryen begrunnelse for tildelinga av Humorpeden falt litt i fisk med døm endra familieforholda. At den ble gitt som en påskjønnelse for i framtia å øke kvinnekvota i Moropeden, ved å lære opp sin datter stemte nå plutselig ikke med døm faktiske forholda.

Sånn underholdningsmessig mista ikke denne premieutdelinga noe, da feilen kom for en dag. Ser man bort fra premie-mottaker og -utdeler kan man godt si at ble litt morsommere enn planlagt. Utdeler hadde klart seg fint utta denne ekstra moroa. Noen mente at utdelinga kvalifiserte til Fiaskopeden. Men den var alt utdelt, så her var det bare å prøve å komme seg ut av det på beste måte. Det det ikke er noe tvil om er at familien Linder, altså far og sønn var en verdig vinner sell om den egentlige begrunnelsen ikke lenger hadde noe verdi. Prisen er langt fra noe plaster på såret for tort og svie. Den gis for at familien Linder helt uforskyldt ble hovedpersoner i den mest spesielle premieoverrekkelsen som noe gang har fonni sted under Moropeden. Forhåpentligvis vil denne premieutdelinga også i all framtid forbli den mest spesielle.

2014

Humorpeden 2014 gikk til Roger Leonardsen fra Klavestadhaugen. Istedenfor å sette seg på sin Westby Corvette 300 1965 modell lørdag morran å putre i vei mot Ise valgte han å ankomme Ise med campingbil fredagskvelden. På den måten kunne han sitte i kveldsola på Ise banen og produsere et par tre tomflasker. Altså, det er ikke mer enn ca. 6900 meter som skal til for å få en koselig og fullverdig campingbilferie.

Juryen håper at døm ved å gi Roger prisen at hans korte campingbilferie skal bli et eksempel til etterfølgelse for tyske bobilturister. Og at døm nå forstår at det ikke er nødvendig å lempe campingbilen full av hermetikk, øl, svigermødre og barna i nabolaget, og legge i vei tusenvis av mil nordover. Det er sikkert mye pent å se på i nærområdet i Tyskland også.

Hvis tyskerne nå tar etter Roger bør problemene med fergekøer på Vestlandet og tungt lasta campingbiler som lager kø opp mot fjellet være et sagablot. Tyske campingbiler med overlast er den eneste innretningen som klarer å lage en kø av utrimma mopper bak seg.

Hvis det er noen som skal forretningsreise til the Red-light district eller har andre gjøremål i Tyskland fortell om Roger, hans premie og hans korte og koselige feriereise.

Humorpeden 2014 ging an Roger Leonardsen von Klavestadhaugen. Anstatt sich auf seine Westby Corvette 300 1965 Samstagmorgen sitzen, um bei Ise köcheln lassen weg, entschied er sich, Ise mit Wohnmobil anreisen Freitagabend. So konnte er in der Abendsonne auf Ise banen sitzen und produzieren zwei oder drei leere Flaschen. Somit ist es nicht mehr als ca.. 6900 Meter es braucht, um eine gemütliche und voll Wohnmobil Urlaub zu bekommen.Die Jury hofft, dass, indem Roger Rate seiner kurzen Wohnmobil Urlaub wird ein Beispiel für die deutschen Reisemobil-Touristen. Und sie verstehen jetzt, dass es nicht notwendig ist, Wohnmobil voller Konserven, Bier, Mütter in Gesetzen und Kinder in der Nachbarschaft, und machte sich Tausende von Millionen Norden zu hieven. Es gibt sicherlich eine Menge ordentlich bei in der Nähe auch in Deutschland zu suchen.

Wenn die Deutschen sind nun die von Roger sollten Probleme mit den Warteschlangen Fähre in West-und Camper, die schwer beladenen Schlange den Berg, um eine Sache der Blot werden lässt. Deutsch Camper mit Überlast ist die einzige Einrichtung, die auf eine Warteschlange von ungetrimmt Mopeds hinter erstellen verwaltet.

Wenn jemand auf Geschäftsreise in die Rotlichtviertel oder andere Aktivitäten in Deutschland werde erzählen Roger seinen Preis und seine kurzen und gemütlichen Ferienreise.

2013

Humorpeden skal være en pris som henger høyt. Det ble derfor ikke funnet noen verdi kandidat i 2013

2012

Før og under Moropedens premieutdeling 2012 fant ikke juryen noen kandidat som var verdi Humorpeden. Prisen som ikke deles ut hvert år, men kun de årene noe er funnet den verdig.

En helt korrekt avgjørelse på det tidspunktet. Derimot viste den spesielle avslutningsseremonien, brenning av en plast-moppe, at vi hadde en verdig kandidat i år. Humorpeden foræres post festum, som det så fint heter på latin, til Stein Tveter. For å ha skjenke plast-moppa som ble ofret. Han sørget også for en hjemlaget tennvæske som ville ha laga nok os og illeluktende røk hvis mopeden ikke hadde tatt fyr. Noe vi frykta skulle bli resultatet av den kraftige regnbyga som kom før starten på Crusingen.

Ingen kunne på forhånd ane hvor mange velformulerte kommentarer i god moppe ånd en slik sjøllaga brann ville medføre. Våres villeste fantasier hadde aldri tenk at en plast moped kunne ha så mye glede i seg, ved riktig brukt. Sant og si så varmet dette både kropp og sjel!

For de som ikke var til stede kan det opplyses at plast-moppa brant ned til grunnen, men ikke noe av verdi gikk tapt. Eller man kan ta en titt på

BILDENE AV BRANNEN.

Vår begrunnelse for å brenne mopeden

2011

Humorpeden skal være en pris som henger høyt. Det ble derfor ikke funnet noen verdi kandidat i 2011

2010

Inge Ågren fra Bullaren i Bohuslän i Sverige som kjørte en Zundapp GTS 50, 1982 modell ble tildelt prisen. Det gledet juryen at Moropeden nå hadde blitt internasjonal, ved å få sin første svenske deltager. En begivenhet som en gang for alltid er notert i historiebøkene.

2009

Humorpeden skal være en pris som henger høyt. Det ble derfor ikke funnet noen verdi kandidat i 2009